fredag 24. februar 2017

Er dette sannt ?

Med bilde av Franklin Graham på forsiden og teksten "Han splitter Kristen-Norge" har avisen Dagen i dag en artikkel om at flere trekker seg fra evangeliseringskampanjen med Franklin Graham som skal avholdes i november.  Men er dette riktig?

Er det virkelig Franklin Graham som splitter Kristen-Norge?  Det er slik at det kan være uenighet om flere saker i Kristen-Norge.  Hvis det er uenighet Dagen mener med "splittelse" så kunne vi nevne eksempler i fleng.  Det er vel neppe et eneste tema hvor alle som kaller seg kristne i Norge er enige.  Uttrykket "splittelse" handler om langt mer alvorlige ting en uenighet.

Emner som virkelig har splittet troende i Norge og andre deler av verden er f.eks. dåpssynet eller synet på homofili. 

Når det gjelder Franklin Graham, så handler dette om uenighet, ikke splittelse.  Det må være lov å være uenig uten at det blir fremstilt med store bokstaver som en splittelse av Kristen-Norge.  Jeg har tidligere skrevet på bloggen at jeg ikke forstår dem som trekker seg fra kampanjen.  Den artikkelen kan du lese her.  Men det handler da ikke om en splittelse av Kristen-Norge.

Hvem er det egentlig som skaper negativ blest og uro rundt kampanjen?  

Etter mitt syn er det media som både har kommet med negativ omtale av Graham, av kampanjen og blåst opp at noen av innbyderne og medlemmer av arrangementskomiteen har ombestemt seg og likevel ikke ønsker å delta.  Noen av dem har også direkte blitt utfordret av media, noe som kan ha blitt opplevd som et press man ikke ønsket å leve i.  

Jeg har abbonert på avisen Dagen i mange år (dvs abonnementet står på fruen), men den siste tiden har jeg blitt frustrert mange ganger.  For man har valgt en negativ type journalistikk.  Min apell er å overlate dette til verdslige aviser.  Dagen og de øvrige kristelige aviser og blader, har mulighet til å bringe gode nyheter.  Nyheter som kan forvandle mennesker.  Man behøver ikke sette mennesker opp mot hverandre.  La oss huske på at Franklin Graham på ingen måte representerer en kirke eller en bevegelse som er ytterliggående på noe vis.  Hans forkynnelse er enkel evangelisk forkynnelse.  Han representerer en organisasjon som når millioner av mennesker med evangeliet og som har et oppfølgningsprogram som er solid.

Noen av dem som har trukket seg er politikere som jeg er overrasket over var spurt om å være med i utgangspunktet.  Nei, Franklin Graham splitter nok ikke Kristen-Norge.  Hvis det i denne saken i det hele tatt er snakk om splittelse, så er det media (bl.a. Dagen) som skaper denne med sin negative omtale.  Så får vi håpe (selv om jeg ikke tror det, dessverre) at all omtale er positivt for kampanjen.  Vi får be om at mennesker som søker Gud skal få oppleve Hans frelse gjennom forkynnelsen av Jesus Kristus i disse møtene.  

LES OGSÅ: 100.000,- i lønn for en tale

 

tirsdag 21. februar 2017

Kravene til trossamfunn

Nå klarer ikke en politisk bevisst mann å tie stille lengre :-)  Kravene til trossamfunn fra enkelte politikere og partier blir bare mer og mer synlige.  Man ønsker ikke bare å forme Den Norske Kirke i sitt bilde, men også de øvrige trossamfunn.  Man har ikke forstått de grunnleggende prinsippene i begrepet "Trosfrihet."  

Det siste nå er at Arbeiderpartiet går ut å krever såkalt kjønnsbalanse i styringsorganer i tros- og livssynssamfunn.  

Med dette tar man igjen politikken inn i trossamfunnene.  For enkelte trossamfunn er det vanskelig å etterkomme Ap's ønske av trosmessige grunner.  Man kan være enig eller uenig, men når det er en del av en bevegelses trosmessig overbevisning at man ikke kan etterkomme dette kravet, så er det problematisk at et politisk parti vil overprøve et trossamfunns tro og overbevisning.  For det stopper ikke med et ønske om at man har kjønnsbalanse, man knytter det også til ordningen med tilbakebetaling av kirkeskatten.  

Ordningen med tilbakebetaling av kirkeskatt (som ofte omtales som statsstøtte til trossamfunn) handler om at staten krever inn skatt som skal finansiere Den Norske Kirke, men at de som tilhører et annet trossamfunn ikke skal være med å finansiere en kirke de ikke er medlem av.  Derfor går deres skattepenger til det trossamfunnet de tilhører.  

Nå hører vi stadig krav om at trossamfunn må følge venstresidens politiske oppfatninger for å få tilbakebetalt de skattepengene de altså har krav på or sine medlemmer.  Tidligere har det vært krav om at man må akseptere kvinnelige prester, og at man må vie homofile.  Det er foreløpig ikke vært flertall for dette i Stortinget.  Nå går man ut å krever kjønnsbalanse i styringsorganene (hovedstyrene, misjonsstyrene eller hva man kaller dette i trossamfunnet).  Dette viser en grov mangel på respekt for trosfriheten.  For konklusjonen må bli at i Norge skal vi ha trosfrihet så lenge dette er i tråd med de politiske oppfatningene til dem som er valgte politikere.  Noe som er en grunnleggende mangel på forståelse av hva begrepet "Trosfrihet" innebærer.  Det er nettopp når troen ikke er i overenstemmelse med de politiske oppfatningene at man får se om et land har trosfrihet eller ikke. Derfor beklager jeg sterkt at vi har politikere i Norge som har et slikt forhold til trosfriheten.

Når dette er sagt, så vil jeg også si at det finnes grenser for trosfriheten.  Men før man griper inn på dette feltet med politisk regulering må man tenke seg nøye om, og ikke minst tenke på om det tema man er opprørt over og gjerne vil ha endret er så skadelig for samfunnet at man ikke lengre vil tillate trosfrihet på dette området.  For trosfriheten er en del av de grunnleggende menneskerettighetene.

Oppdatering 2020:
Våren 2020 ble loven endret. Opposisjonen med AP som "frontkjemper" ønsket å innføre en lov som tilsa at før et trossamfunn kunne motta midler fra staten, måtte man ha minst 500 medlemmer.  Dette ville ha utelukket de fleste pinsemenigheter og andre frie menigheter fra ordningen.  Regjeringspartiene Høyre, KrF, og Venstre fikk støtte av flere andre stortingsrepresentanter til å redusere medlemstallet fra 500 til 50 medlemmer.  Fortsatt faller mange menigheter utenfor, og må derfor enten si fra seg skattemidlene (statsstøtten) eller organisere seg annerledes enn man har gjort frem til i dag.  Flere menigheter velger derfor å så sammen sine medlemsregistre, slik at man kommer inn under ordningen.  Dette er imidlertid også et teologiske spørsmål for flere menigheter. Man mener at den lokale forsamlingen skal være fri og selvstendig både fra myndighetene og andre menigheter.  

mandag 20. februar 2017

En Frelser og en dommer

I Det Gamle Testamentet finner vi både Israels historie og Guds tale til oss.  Det er veldig interessant å se hvordan jødenes historie taler direkte inn i vår tid og i våre liv.  Gjennom hele kirkehistorien har dette blitt brukt i den kristne forkynnelsen. Det er alltid aktuelt og relevant.

Som kjent var det Moses som førte jødene ut av fangenskapet i Egypt.  Så var det Josva som førte dem inn i landet Gud hadde gitt dem, Israel.  Da Josva døde, kan vi lese noe tragisk i neste bok i Bibelen, nemlig Dommernes bok 2:10-12.  Der står det at den nye generasjonen som vokste opp ikke kjente Herren eller de gjerninger Han hadde gjort for Israel.  De forlot Herren og gjorde det som var ondt i Herrens øyne.  Guds eget folk hadde glemt at de var Guds folk.  Hvem har sviktet her?  Hvorfor kjente de ikke Herren?  Gav ikke foreldrene vitnesbyrdet videre til sine barn?  Skjedde dette fra en generasjon til den neste, eller gikk det litt mer tid?  Jeg kjenner at det blir en del spørsmål rundt dette.

Men spørsmålene kan også bli litt ubehagelige.  For det er absolutt likhetstrekk med vår tid.  Går man et par generasjoner tilbake i tid, så var det slik i Norge at omtrent alle regnet seg som troende.  Gud har velsignet oss og landet vårt.  Han har holdt sin hånd over oss.  Men hvordan står det til i dag?  Til og med de som skulle være Guds eget folk, kirken, inntar en tro og en overbevisning som folket rundt oss har (slik Israel gjorde).  På kirkemøter vedtar man ting Guds ord sier nei til.  Ser du hvordan Guds ord treffer vår tid? 

Men til tross for at folket ikke lengre kjente Herren, slik deres forfedre hadde gjort, hadde de likevel noe i sine hjerter.  Guds ord sier "Også evigheten har Han lagt i menneskenes hjerter," Fork 3:11.  For det kom til et punkt da folket så sin egen synd og urett, da ropte de til Herren, Dom 3:9.  Noen tenker at Gud i Det Gamle Testamentet er en hard og dømmende Gud, mens vi i Det Nye Testamentet møter nåden i Jesus Kristus.  Så hva velger Gud å gjøre i møte med jødenes synder når de roper til Gud?  Sender han pest, nød og elendighet?  Overlater Han bare folket til deres egne synder?  Nei, Han sender en frelser og en dommer.

Det som er tragisk når vi leser jødenes historie i Bibelen er å se hvordan de igjen og igjen svikter, synder og gjør det som er ondt i Herrens øyne.  Vi ser dette i Dommernes bok.  Men hver gang sender Gud en frelser og en dommer - bilder på den kommende Frelser og Dommer, Jesus Kristus.  Det er ikke slik at Gud på et tidspunkt sier at nå er det nok.  Nå har dere fått nok nåde og jeg har gitt dere mange nok muligheter til å omvende dere.  Nok er nok!  Nei.  Han gir alle dem som omvender seg og søker Ham både nåde, tilgivelse og nye muligheter.  

Så skulle vi ønske at vi kunne si at vi er bedre enn jødene i deres mange synder og svik, men slik er det ikke.  Jeg kan iallfall ikke si det.  Vi har alle våre fall og synder som vi trenger å rope til Herren om.  Det vi lærer fra Guds ord, er at Han møter oss med løsningen.  Det er ikke slik at Gud har løsningen - Han er løsningen.  For den Frelser og Dommer vi har mottatt i Jesus Kristus er Gud selv.  Når vi kommer til Han finnes det alltid nåde, tilgivelse og nye muligheter.  Husk dette når du en dag innser at du må rope til Gud fra ditt eget hjerte. 

torsdag 16. februar 2017

KRISTUS i Det Gamle Testamentet ??

Ser du Kristus når du leser Det Gamle Testamentet?  Etter at min siste bok kom ut i begynnelsen av februar, har nå de første tilbakemeldingene kommet.  Både fra pastorer og andre har rapportene vært at boken er til glede og velsignelse.

En pastor skrev følgende til meg: 
- Hei. Blir så begeistret av å lese boken din "Kristus i Det gamle Testamentet", Mosebøkene. Så velskrevet og dokumentert på Guds ord. Tusen takk! Dette var et meget bra produkt.

En annen har uttalt at Det Gamle Testamentet har blitt "Nytt" for ham.  

Slike tilbakemeldinger er selvfølgelig hyggelig å få.  Boken som du ser på bildet handler om hvordan Kristus og hans budskap om frelse og nåde vises tydelig gjennom de fem Mosebøkene.  Boken som er på 214 sider og innbundet i hardcover, kan kjøpes for kr 249,-  + porto på www.frihet.no

Dette er bok nummer en i en serie på tre bøker om hvordan Kristus og evangeliet stråler frem fra hver eneste bok i Det Gamle Testamentet.  Det er bøker som uten tvil vil åpne Skriften for leseren, og for noen er det en åpenbaring.  De neste to bøkene handler om Kristus hos profetene (kommer i april) og Kristus i Skriftene (kommer til høsten).  Jeg har selv hatt stor glede av å jobbe med dette tema, og brukt de siste månedene på å forkynne nettopp om Kristus fra Det Gamle Testamentet - slik både Jesus og de første kristne gjorde, siden Det Nye Testamentet ikke ble samlet før et par hundre år senere.  

Har du lest boken, så legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen.  

LES OGSÅ: Det var noen som hadde detaljkunnskap flere hundre år før det skjedde.


 ANBEFALINGER:

«Jeg blir så begeistret av å lese boken «Kristus i Det gamle Testamentet, Mosebøkene». Den er velskrevet og dokumentert på Guds ord. Tusen takk! Dette var et meget bra produkt.» 
- Karstein Magnar Pahr, pastor i Pinsemenigheten Sion Øygarden


«I en tid hvor bibelkunnskapen er lav er det rent oppbyggelig å lese en bok som øser av de bibelske kildene og gir næring for troen.» 
- Bjørn Olav Hansen, leder for Baptistenes bønnenettverk
   

onsdag 15. februar 2017

Kirkens nødhjelp: For abort og mot Israel ?

Når Dagbladet skryter av en kristen organisasjon bør man være på vakt.  Tidligere har Kirkens Nødhjelp, som altså er en nødhjelps og bistandsorganisasjon, uttalt seg negativt om den såkalte "okkupasjonen av palestinsk land" i Israel.  Men nå kjemper man også for kvinners rett til veiledning om og å få utført abort.  

Først litt prinsippielt:  Når en organisasjon har som  formål å drive bistand og nødhjelp, bør man holde seg til det som er organisasjonens formål.  De fleste norske kirkesamfunn er tilknyttet Kirkens Nødhjelp fordi man ønsker å bidra til å hjelpe mennesker som lider nød enten av fattigdom, etter naturkatastrofer eller krig.  Man er ikke med for å høre ansattes syn på Israelsk politikk, eller kommentarer basert på manglende bakgrunnskunnskap.  Da Atle Sommerfeldt var generalsekretær ble Kirkens Nødhjelp meget politisk.  Det var i denne tiden man for fullt gikk inn på palestinaarabernes side i konflikten i Midt-Østen.  Man så helt bort fra at det allerede i 1923 ble opprettet en stat for denne folkegruppen i området som var avsatt til jødisk nasjonalhjem.  Les om dette her.  Man gikk altså aktivt inn i en politisk konflikt, istedet for å holde seg til sin definerte oppgave.

Nå går man videre og ikke bare mener noe om abort, men også arbeider for at det skal gis abortveiledning og muligheter for abort i land og områder av verden hvor dette ikke er vanlig eller tillatt.  Årsaken til dette er den helserisiko som kvinnene utsetter seg for i forbindelse med illegale aborter.  Man sier at det dør så mange kvinner i forbindelse med illegale aborter, at dette derfor må gjøres tilgjengelig og lovlig. Det er få som tenker på at for barna er abort 100% dødelig, altså mye verre enn for kvinnene.  Dessuten kan man bruke samme argumentasjon for en rekke andre forhold.  Ta f.eks. narkotikadebatten.  Mange utsetter seg selv og andre for fare og død ved å benytte seg av narkotika.  Tenk på all den kriminalitet som følger av at narkotiske stoffer er kriminalisert i samfunn over hele verden.  Ved å gjøre dette lovlig og tilgjengelig under trygge og sikre forhold, ville man fått ned en betydelig mengde kriminalitet og dødsfall.  Det er skremmende at dette faktisk er argumenter som brukes i narkotikadebatten.  Men måten å argumentere på er altså den samme som Kirkens Nødhjelp nå benytter i abortspørsmålet.

Hvor er de etiske refleksjonene rundt barn som ikke får muligheten til å leve?  Hvordan kan en organisasjon med utgangspunkt og støtte fra kristne i hele Norge virkelig gå ut med slike argumenter og arbeide for dette uten å reflektere over at det faktisk er langt mer dødelighet knyttet til deres standpunkt enn dagens praksis?  Dette kan kun forstås dersom man ikke betrakter barna som mennesker.  Skremmende synes jeg, men Dagbladet applauderer!

LES OGSÅ
Selvbestemt abort finnes ikke
En annen side ved abort



tirsdag 14. februar 2017

Når politikk blir viktigere enn menneskers frelse

2-3 av medlemmene i komiteen som har invitert Franklin Graham til Norge for å avholde en større evangeliseringskampanje trekker seg nå fra komiteen og vil ikke lengre stå som innbydere fordi man er uenig med Grahams oppfatning i den pågående debatten om president Donald Trump i USA. Ja, du leste rett! På grunn av politiske oppfatninger til en evangelist i et annet land i en annen del av verden trekker de seg fra en evangeliseringskampanje i Norge. Når politikk blir viktigere enn menneskers frelse, da kan man i grunnen bare trekke seg.

De som kjenner meg godt, vet at jeg har et sterkt politisk engasjement. Dette engasjementet gjelder ikke bare norsk politikk, men også svensk, amerikansk, israelsk + + Det blir noen våkenetter av og til når det pågår valg rundt omkring. Vi står også foran noen spennende valg i Europa dette året. Om man er bekymret for de valg som står foran oss avhenger selvfølgelig av vårt eget politiske ståsted. Men jeg ville aldri trukket meg fra en evangeliseringskampanje selv om jeg skulle ha oppdaget at lederen for kampanjen hadde et annet politisk syn enn meg. I arbeidet for menneskers frelse, legger vi politikk til side.

Jeg husker da jeg var pastor i Lista Misjonsmenighet at vi hadde medlemmer på 6 forskjellige partilister ved et lokalvalg. Vi ba for dem alle. Selv om sikkert flere kan gjette seg til hvor jeg hører hjemme politisk, har jeg aldri flagget min partipolitiske tilhørighet i menighetssammenheng. I menigheten bør man slippe partipolitisk debatt og uenighet, der har vi et høyere mål. Det er noe som er langt viktigere enn politikk, selv for oss som er sterkt politisk interessert, og det er livet med Jesus Kristus. Så hvorfor i all verden skal frelste mennesker trekke seg fra en kampanje som handler om å bringe denne frelsen til andre? På samme måte som vi ikke inviterer til politiske møter der jeg taler, så er det heller ikke politikk Franklin Graham inviterer til - han inviterer til Jesus.