onsdag 31. januar 2018

Vanskelig å forstå


"I alle brevene sine taler han også om disse ting. I disse brevene er det noen ting som er vanskelig å forstå. Og de som er ulærde og ubefestede, forvrenger dette, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang." 2. Pet 3:16

Synes du det kan være vanskelig å forstå det du leser i Bibelen?  Du er i godt selskap.  Her skriver Peter at han synes det er ting som er vanskelig å forstå i brevene til Paulus.  Når Peter synes noe kunne være vanskelig, så er det vel ikke så rart at vi har den samme opplevelsen av og til.  Det at vi innrømmer at noe er vanskelig å forstå er ikke så farlig.  Da er det langt mer alvorlig at noen bruker slike skriftsteder og forvrenger dem slik at det passer til deres egne tanker.  Man forkynner nye åpenbaringer, eller hevder at alle tidligere generasjoner har misforstått.  I moderne tid har noen også sagt at det er Paulus som fikk åpenbart det fulle evangeliet til menigheten.  Han har til og med større åpenbaring av dette enn det Jesus hadde, Han som er Guds sønn og vår frelser.  De forvrenger skriften, og deres vranglære fører dem til sin egen undergang.  Er det noe du ikke forstår i Skriften, så søk inn i Guds ord og bønn for å forstå.  Hvis du fortsatt ikke forstår, så hold fast på det du faktisk forstår og vent til Herren ser at tiden er moden for å åpenbare mer for deg.

tirsdag 30. januar 2018

"Nada"


"For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." 1. Kor 1:18

Det spanske ordet ”nada” betyr på norsk ”intet” eller ”ingen ting.”  De har det samme ordet på serbokroatisk, men da betyr det ”håp.”  Da jeg leste dette første gang, tenkte jeg umiddelbart på evangeliet om Jesus Kristus.  For millioner av mennesker over hele verden betyr evangeliet håp og redning.  Mens for mange andre mennesker er det nærmest ikke-eksisterende.  De anser det for dårskap og det har ingen plass i deres liv.  Vi er mange som vil si at Jesus betyr alt for oss, og det er vanskelig å forstå at for andre betyr Han ingen ting, Han finnes ikke i deres verden.  Derfor er det også så mye håpløshet i denne verden.  Man har gjort det eneste håp som vi eier til ”intet.”  Men Jesus er verdens håp.  Tenk om vi kunne hjelpe noen av dem som regner Han for intet, til å se at det er hos Ham vi finner liv, frelse og håp.  Ordet om korset er ikke dårskap, det er Guds kraft til frelse.  Må Gud hjelpe oss til å forkynne Jesus slik at mennesker får øynene åpnet for det håp som finnes hos Ham, og bare hos Ham.

mandag 29. januar 2018

Bør kristne feire sabbat på lørdag?

En av de nye strømningene som går over kristenfolket i vår tid er det som kalles Ny-Judaisme (også kalt Messiansk eller Nyhebraisk bevegelse).  De to kanskje mest synlige kjennetegn er at man bytter ut navnet Jesus med Yeshua og at man argumenterer for at kristne skal feire sabbat.  

Hvorfor bytte av navn på Jesus er unødvendig og ikke bibelsk, kan du lese her. (klikk på teksten)

Kravet om at kristne bør feire sabbat har vi forsåvidt hatt lenge.  I moderne tid er det Adventistene som har argumentert for denne tanken, men også tidlig i kristen tid var det grupperinger av kristne jøder som mente at ikke-jøder også måtte følge de jødiske skikker, dager og tider.  Så hvorfor gjør ikke 99% at dagens kristne det?  

Ingen kristne feirer sabbat i dag
Først av alt vil jeg understreke at ingen kristne feirer i dag sabbat slik den er beskrevet i Bibelen.  Men noen kristne har lørdagen som sin hvile- og helligdag.  Men sabbaten var langt mer enn det.  Og Herren bød de som sabbaten var gitt til å feire denne på en bestemt måte.  Her er noe av det som man skal/skal ikke gjøre dersom man feirer sabbat: 1) Man skal ikke tenne opp ild, 2. Mos 35:3. 2) Man skal ikke bake eller koke, 2. Mos 16:23. 3) Man skal ikke dra ut fra sitt "sted", altså hjemmefra, 2. Mos 16:29. 4) Man skal ikke arbeide (eller sette andre i arbeid), 2. Mos 20:10. 5) Sabbaten skal holdes fra solnedgang til solnedgang, 3. Mos 23:32. 6) Man skal ofre to lam og litt mel som grødeoffer, 4. Mos 28:9. 7) Den som bryter sabbatsbudet skal steines, 2. Mos 31:14-15 og 4. Mos 15:32-36. 

Dersom man brøt ett eller flere av disse punktene feiret man ikke sabbat.  La oss derfor legge til side begrepet sabbat, siden ingen kristne følger eller argumenterer for å følge disse retningslinjene.  Det vi snakker om er derfor hviledag/helligdag, ikke sabbat.  

Hvilte Gud på en lørdag? 
Utgangspunktet for hviledagen kommer fra skapelsesberetningen hvor det står at Gud skapte i seks dager, og hvilte på den syvende.  Dette er det så vidt jeg vet ikke noen diskusjon om.  Om Gud hadde behov for å hvile eller ikke, det er en annen sak. Men om dette var den første eller syvende dagen, kommer an på øynene som ser.  Det var menneskets første dag. Vi startet altså med en hviledag! Men det var den syvende dagen i skaperverket, og Bibelen omtaler det som den syvende dagen.  På denne tiden hadde ikke dagene navn, men ble nummerert, første dag, andre dag, tredje dag osv.  Det var først langt senere i historien at man fikk påbudet om å feire sabbat.  Vi kan derfor ikke med sikkerhet si at lørdagen faktisk er denne syvende dagen, Guds hviledag som Han helliget.  Det eneste bevis vi har for at det var denne dagen er tradisjonen.  Det er ikke alltid den har rett.  Men vi kan være enig i at det er sannsynlig at sabbaten opprinnelig ble feiret på lørdagen og at dette trolig samsvarer med hvildagen fra skapelsen.  Når vi da må bruke ord som "sansynlig" og "trolig" er det et dårlig argument for å lage sentrale læresetninger.

Når begynte kristne å feire søndag?
Vi leser allerede i Det Nye Testamentet om at de kristne kom sammen på den første dag i uken, som altså var søndag for jødene.  Når de første kristne begynte å feire oppstandelsesdagen (søndag), ble det på mange måter samme dag som menneskets første dag etter skapelsen.  Her ligger det mye symbolikk. Den første dagen var menneskets første dag og en hviledag. Oppstandelsesdagen er den første dagen i vårt nye liv på denne jorden.  Her er det noen sammenhenger som man burde preke mer om :-) 

Rent historisk er årsaken til feiringen av søndagen, at dette er Jesu Kristi oppstandelsesdag.  De første kristne fortsatte i sin jødiske tradisjon og gikk i synagogene på lørdag, og så kom de sammen i hjemmene på søndag.  Men etter hvert ble spenningen mellom jødene og de kristne så stor at det ble et skille mellom jødedom og kristendom.  Det var på denne tiden at man sluttet å gå i synagogene på lørdag, men fastholdt feiringen av Jesu oppstandelsesdag.  Dette var en innarbeidet praksis da keiser Konstantin (som var keiser fra 306 til 337) innførte denne dagen som helligdag i år 336.  At dagen sammenfalt med dagen for "sol-guden" i Romersk og Babylonsk religion var nok også med på å gjøre denne beslutningen populær i alle deler av Romerriket.  Motivene til Konstantin kan man selvfølgelig stille spørsmål ved, men det var altså ikke han som innførte søndagen som den kristne kirkes helligdag.  Den var det allerede.

Innholdet i helligdagen
Selv om vi ikke feirer sabbat, enten vi har helligdag på lørdag eller søndag, så kan likevel noen av tankene vi finner om sabbaten overføres til vår feiring av oppstandelsesdagen.  Nå vil alltid Jesus Kristus være det helt sentrale i kristen tro, ikke dager og tidspunkter.  Når andre ting blir fokus for oss, da har vi sporet av.  Til de troende som ville vende tilbake til judaismen, sier Galaterbrevet i 4:9-11 "Men nå, etter at dere har lært Gud å kjenne, og enda mer, etter at dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da igjen vende dere til de svake og ynkelige maktene; vil dere på ny trelle under dem? Dere holder nøye rede på dager og måneder og årstider og år. Jeg er redd for dere at jeg skulle ha strevd forgjeves med dere." 

Galaterbrevet tar et kraftig oppgjør med dem som vil vende tilbake til judaistisk lov og praksis.  Les gjerne brevet i sin sammenheng.  Men det betyr ikke at helligdagen er uvesentlig og at vi ikke trenger en slik dag.  Jeg tror det er flere grunner til at vi har blitt gitt en hvile og helligdag: 1) Mennesket er skapt slik at vi trenger å hvile etter seks dager med arbeid. 2) Hviledagens funksjon som minnedag, tar vi med oss i den kristne feiringen av oppstandelsen.  Nå minnes vi først og fremst Jesu verk for oss, men sabbatens minne om jødenes utfrielse fra Egypt, er også en påminnelse om utfrielsen i Kristus. 3) Vi ser også hvordan de første kristne var samlet til gudstjeneste, lovsang og tilbedelse på denne dagen.  Det viser oss hva vi bør fylle hvile-/helligdagen med.  4) Kirkehistoriens vitnesbyrd er også temmelig entydig.  Helt fra apostlenes tid og frem til i dag har søndagen vært feiret som de kristnes hvile- og helligdag, med noen svært marginale unntak.

Som eksempel på det siste, kan vi nevne biskop Ignatius, som var biskop i årene 73 - 110 e.Kr. - altså generasjonen etter apostlene, han skriver: "Når altså de som befant seg i den gamle pakts ordning, har nådd fram til nytt håp og ikke mer holder sabbaten, men lever etter Herrens dag, på hvilken også vårt liv opprant med Ham,..."  Videre skriver han: "La enhver som elsker Kristus helligholde Herrens dag, dagenes dronning, oppstandelsesdagen, den høyeste av alle dager." (I heftet "Herrens dag" finner du mange sitater fra tidlig kristen tid).  Det er altså tydelig at jøder som kom til tro på Jesus Kristus begynte å feire søndagen som deres hvile- og helligdag.  Vitnesbyrdet fra Ignatius kommer bare ca 40 år etter Jesu død og oppstandelse, på et tidspunkt hvor en av apostlene fortsatt var i livet, nemlig Johannes. Ignatius var ifølge de fleste historiske kilder nettopp en av apostelen Johannes' disipler.

En oppsummering
Kristne feirer i dag ikke sabbat, men hvile- og helligdagen på Jesu Kristi oppstandelsesdag, slik de første kristne også gjorde det.  Det er ikke slik at vi har flyttet sabbatsfeiringen til søndag.  Så kan spørsmålet til oss være om vi faktisk helligholder denne dagen?  Å helligholde betyr at vi har satt denne dagen til side for Herren - har du gjort det?  Mange velger å bruke denne dagen til alle andre formål de måtte ha lyst til, men det er ikke å helligholde Herrens dag.  Gjør som de første kristne, oppsøk fellesskapet med de andre troende denne dagen, og la det bli en dag hvor du deltar på gudstjeneste og setter Han i fokus, som skal ha fokus alle dager - Jesus Kristus.  Kanskje trenger vi en dag for å korrigere fokus for livet vårt også, slik at Han blir sentrum for oss alle dager?

Vil du lese mer om dette med sabbaten, så anbefaler jeg heftet "Herrens dag" fra Frihet forlag.  Klikk på denne linjen, så ser du omtale og kan kjøpe heftet til kr 39,-   Dette heftet sier noe om følgende: 

- Sabbaten i Det Gamle Testamentet
- Hvorfor skulle jødene feire sabbat?
- Moralske og seremonielle påbud
- Hva ble avskaffet med Jesus?
- Motargumenter 
- Hvorfor søndag?
- Herrens dag og deg.

For å få et helhetlig innblikk i spørsmål om sabbaten, anbefaler jeg deg å lese alle artiklene som belyser ulike sider av dette emnet:

Feiret de første kristne sabbat?
Å holde hviledagen hellig
Moralske og seremonielle påbud
Hva ble oppfylt av Kristus?   

Sabbaten: En dag eller en person?

Et nytt kar


"Det karet han laget av leiren, ble ødelagt i pottemakerens hånd. Derfor laget han det om igjen til et annet kar, slik det var rett i pottemakerens øyne å lage det." Jer 18:4

Det er mye trøst i dette ordet fra Jeremia.  Det er ikke alltid at livet går slik vi hadde håpet og trodd.  Vi kan oppleve at forholdet både til andre mennesker og til Gud ødelegges.  Vi kan også gjøre ting som bryter ned og ødelegger i vårt eget liv.  Noen ganger er det vår egen skyld, andre ganger er det forhold vi ikke var herre over.  Uansett om vi er skyld i det selv eller ikke, når noe blir ødelagt i våre liv, så er det smertefullt.  Da er det to ting i dette verset som jeg synes er til stor oppmuntring.  For det første så stod det om det som ble ødelagt i pottemakerens hånd.  Vi er altså i Hans hender også når vi opplever det smertefulle.  Ingen kan rive oss ut av Hans hånd, heller ikke de vonde opplevelsene vi møter i livet – også da er vi i Guds hånd.  Men når noe er ødelagt, så starter Han på nytt i våre liv.  Han former, bygger og danner noe nytt.  Det nye karet Han former, er kanskje ikke slik du hadde tenkt det, for Han former det sik som er rett i Hans øyne.  Når du er villig til å la Gud forme deg, da blir du slik Han mener er rett.  Når alt kommer til alt, så er det også slik vi ønsker å være. 

søndag 28. januar 2018

Jesus ser deg


"Natanael sa til Ham: "Hvordan kjenner Du meg?" Jesus svarte og sa til ham: "Før Filip kalte på deg, da du var under fikentreet, så Jeg deg." Joh 1:48

Natanael trodde kanskje han både var gjemt og glemt under fikentreet.  Men det var En som så han.  Han visste det ikke da, men han fikk greie på det senere.  Vi har sikkert kjent på en slik følelse de fleste av oss.  Følelsen av å være gjemt og glemt av alle.  Kanskje vi også har lurt på om vi er glemt av Gud.  Men når vi sitter med slike vonde følelser, så er det En som ser oss.  Jesus Kristus ser deg og vet hvordan du har det.  Det er ikke sikkert du føler det slik i dag, men en dag vil du se og få høre at Han så deg og Han kalte deg.  Ofte er det slik at når vi i ettertid ser tilbake på den tiden som var tung og vi følte oss glemt, så synes vi det er rart at vi ikke så at Han faktisk var med oss.  I ettertid ble det så tydelig.  Men om du ikke ser Herren, så ser Han deg.  Han er aldri langt borte fra deg.  Jesaja 41:10 sier: ”Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for Jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, Jeg hjelper deg, Jeg holder deg oppe med Min rettferds høyre hånd.”  Se gjerne også Job 35:14.

lørdag 27. januar 2018

Jesus eller Yeshua ?

Har du lagt merke til at enkelte kristne har begynt å omtale Jesus som Yeshua? Hvorfor gjør de det? For noen troende har dette blitt viktig og nærmest en kampsak. For andre troende er det bare sært og uforståelig.

Men nå tenkte jeg å forklare hvorfor vi har fått en diskusjon om dette og hvorfor denne diskusjonen er helt unødvendig.

La oss derfor begynne med begynnelsen. Jesus var jøde og på Jesu tid var det hovedsaklig arameisk språk som ble snakket i Israel. Dette var et språk som var nært beslektet med hebraisk. På hebraisk og arameisk både skriver man og uttaler de fleste bibelske navn annerledes enn vi gjør på norsk. Dette kjenner vi også til fra dagens verden. Uttalen av ditt navn vil sannsynligvis være annerledes på engelsk eller russisk enn det er på norsk.

Se også her på samme tema

Hvorfor Yeshua?
Navnet som opprinnelig ble gitt til Jesus da han ble født er det samme navnet som etterfølgeren etter Moses, som leder for Israels folk, hadde - Josva. Dersom man bruker norske bokstaver og prøver å skrive dette navnet slik det trolig ble uttalt, vil det bli Yeshua. Noen mener altså at det er viktig å uttale og skrive (med latinske bokstaver, som det norske alfabetet benytter) navnet slik man trolig uttalte dette på Jesu tid.

Hvorfor står det Jesus i vår Bibel?
Forklaringen på hvordan Yeshua ble til Jesus er enkel. Den del av verden som Israel var en del av da Det Nye Testamentet (NT) ble nedskrevet, benyttet gresk som fellesspråk. Det fantes allerede mange kristne fra ulike språkgrupper og folkeslag da man skulle skrive ned det Herren har gitt oss gjennom  NT.  Brevene er også skrevet direkte til troende i andre deler av Romerriket enn Israel, steder hvor de benyttet et annet språk, men hvor mange benyttet fellesspråket gresk. Og nå kommer forklaringen på hvordan Yeshua ble til Iesous. For endelsen "a" på gresk var en feminin endelse. For at personen som omtales skulle være mann, måtte man endre dette til "s", som er en maskulin endelse. Videre så finnes ikke "sh" lyden på gresk, så det ble til "s" det også.  Dermed hadde det hebraiske navnet Yeshua blitt oversatt til forståelig gresk for alle som leste NTs bøker. Yeshua hadde blitt til Iesous. I oversettelsen fra gresk til bl.a. norsk, blir "I" i Iesus endret til "J", da det er en mer norsk måte å skrive/tale på.

Hvem endret navnet?
Mange vil i dag si at det handler om respekt at vi benytter det navnet som Jesus faktisk ble gitt da han kom inn i denne verden. Jeg vil jo gjerne bli kalt Ulf Magne av alle jeg blir kjent med, men innser at det ikke er mangel på respekt fra mine amerikanske venner når de ikke klarer å uttale navnet mitt rett. De klarer det bare ikke, og det plager ikke meg. Vi sliter jo også med å uttale mange av navnene på asiatiske innvandrere til Norge. Men dette med respekt er likevel et poeng. For hvem var det som endret navnet? Jo, det var de som skrev ned NT på gresk. Og hvem var det? Et av de viktigste krav som ble stilt da NT skulle samles var at de skriftene som skulle være med, var skrevet av en apostel. Da tenkte man ikke på enhver forkynner som måtte titulere seg som en apostel, men en av dem som Herren selv hadde utpekt som en av de 12. Her er det interessant å merke seg at Paulus aksepteres helt klart som erstatter for Judas (dette kan være grunnlag for en annen artikkel). Bøkene i NT er derfor gitt oss av Jesu nærmeste venner. To av bøkene er dessuten gitt oss av Jesu halvbrødre, Jakobs brev og Judas brev. Det er et brev kirkehistorien har stilt mer avgjørende spørsmål ved, om er skrevet av en apostel eller ikke, og det er Hebreerbrevet. Vi vet altså at NT er skrevet ned på gresk av Jesu nermeste venner og familie. De benytter da Iesous, på gresk, som navn på Jesus/Yeshua. Noen av forkjemperne for bruken av navnet Yeshua vil argumentere med at det ble skrevet på hebraisk og at det vi har på gresk er oversatt av andre. Dette kan vi imidlertid avvise. Vi vet at det ble skrevet på gresk og Peter (som het Simon bar-Jona på morsmålet) omtaler også Paulus' skrifter i sitt brev til de troende i Lille-Asia. Her blir gresk benyttet, da de fleste ikke kunne hebraisk. Det er heller ingen tvil om at Paulus' brever er skrevet opprinnelig på gresk. Mange av jødene som bodde rundt i Romerriket kunne heller ikke hebraisk, det ser vi i Ap.gj. 2 hvor vi leser om jøder som var kommet til pinsefesten i Jerusalem som hørte disiplene forkynne Guds ord på ulike språk. Konklusjonen er altså at NT som er gitt oss av Den Hellige Ånd gjennom menneskelige redskaper som kjente Jesus godt, benytter navnet Iesous.

Noen ord til slutt
Det er ikke naturlig for oss i dag å skulle slutte å benytte det norske navnet på Jesus, og heller bruke tilnærmet hebraisk uttale.  Men dersom man velger å bruke hebraisk uttale på Jesus, bør man vel kanskje tenke gjennom om man skal bruke det også på de øvrige personer i NT.  For alle navn uttales annerledes på hebraisk enn norsk.  Og hvorfor skal man da bare endre uttalen på personnavn og ikke stedsnavn?  Og slik kunne jeg har fortsatt...

Jeg forstår selvfølgelig at Bibelen som helhet er oversatt til norsk, og at når jeg snakker om både Gud Fader og Sønnen, så benytter jeg norsk fordi jeg er nordmann.  På samme måte benytter ruserne russisk, fordi de er russere - og jøder som er bosatt i Israel benytter hebraisk.  Det er slik språk fungerer i denne verden.  

Jehovas Vitner har gjort et stort nummer ut av Guds navn.  De har valgt uttalen "Jehova" som sitt navn på Gud, til tross for at vi vet sikkert at det ikke uttales slik.  For meg blir alle slike diskusjoner om uttalen av navn, enten det handler om Gud eller om Jesus, en total avsporing fra det budskapet vi har blitt gitt gjennom Bibelen.  Det handler da vitterlig ikke om hvordan jeg uttaler navn, men om hva Han har gjort for oss.  Jeg minner om Johannes 3:16.

LES OGSÅ: Bør kristne feire sabbat på lørdag?