Et forherdet hjerte

"I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter."  Hebr 3:15

Det hender man møter mennesker som er sympatiske og hyggelige, men når samtalen kommer inn på kristen tro, så skjer det noe merkelig.  Blikket hardner til, og det oppstår et engasjement.  De vil ha fjernet kristendom i skolen, og har vel lyktes med det.  Neste steg er å få Gud ut av nasjonalsangene våre.  Kan de i tillegg få fjernet korset i flagget, vil de kanskje føle at de har gjort en god innsats.  Alle spor av kristen tro i samfunnet må fjernes!  Jeg tror jeg vet hvorfor noen har så sterkt negativt engasjement i denne saken.  Kristen formålsparagraf i barnehage og skole, Grunnlov og nasjonalsang, alt dette minner dem på det kallet de en gang fikk, men som de sa nei til.  Så tror de at kallet blir borte, om man bare får skjøvet disse tingene bort.  Da skal freden senke seg i hjertet, men vil den det?  Du kan ikke forby Guds kall.  De land som har forbudt kristen virksomhet, er de land som i dag opplever den største vekkelsen.  Det er bare en måte å bli kvitt Guds kall på.  Det er å si JA til Jesus.  Da vil også disse mennesker få oppleve både fred og frihet.

Kjærlighetens bud

Og dette er kjærligheten, at vi vandrer etter Hans bud. Dette er budet, slik som dere har hørt det fra begynnelsen, at dere skulle vandre i det.  2. Joh 1:6

Menneskerettsforkjemper og baptistpastor Martin Luther King jr. sa følgende i en tale da kampen mot rasismen i USA var på sitt hardeste: ”Til våre bitreste fiender vil jeg si: Vi skal måle oss med deres dyktighet i å påføre oss lidelser, med å utholde lidelsene.  Vi skal møte deres fysiske makt med sjelelig kraft.  Gjør hva dere vil med oss og vi skal fortsette å elske dere.  Men dere skal være klar over at vi kommer til å beseire dere med vår kraft til å lide.”  Dette vitner ikke bare om en kjærlighet til medmennesker og fiender, men også til Herren.  Jesus sier i Matt 5:44 ”Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere.” Guds kjærlighet har aldri vært billig eller sentimental.  Den har en pris.  Slik var det for Jesus Kristus, slik var det for Martin Luther King jr. og slik er det for oss.  Kjærligheten til Gud viser seg ved at vi vandrer etter Hans bud.  Det handler ikke bare om de sidene ved Guds ord som er lett å overholde, men også de vers og kapitler som utfordrer oss. Utfordringene kan være både utenfra, slik eksemplet fra USA handlet om, men vi kan også utfordres innenfra.  Våre tanker, lyster og egne gjerninger utfordres av Guds ord.  Hvordan vi forholder oss til det, sier noe om vår kjærlighet til Gud.    

Humanetikernes advent

Det kommer hvert eneste år, klagekoret fra landets humanetikere - med stort engasjement og kraftige ord. Den store landeplagen nærmer seg i år også. Bare vent, snart dukker talsmenn fra Humanetisk Forbund (HEF) opp for å bekjempe en landeplage som har herjet dette landet i generasjoner. Den oppvoksende slekt må for alt i verden beskyttes, for dette er alvor. Barna utsettes for kulturelt og åndelig overgrep i denne tiden. Det er en uakseptabel hjernevask og indokterinering. 

Lurer du på hva som forårsaker en slik harme og årviss klage? Jo, det er det faktum at barn en gang i året har fått anledningen til å delta på en julegudstjeneste i Den Norske Kirke. Det som ser ut for å bli betraktet som den store landeplagen, er altså den kristne julefeiringen. Det er mye urett man kunne engasjere seg i for å bekjempe, men sjeldent hører vi et større engasjement fra HEF enn når julen nærmer seg. 

Tenk at barn av foreldre som ikke har motforestillinger mot at deres håpefulle får med seg hvorfor vi feirer jul, skal måtte gå i en kirke i skoletiden. Finnes det noe større overgrep enn slikt? Foreldre som ikke ønsker at barna skal utsettes for denne påkjenningen, kan be om fritak - og får det. Jeg husker hvordan jeg selv ba mine foreldre om å søke fritak for meg siden vi aldri har tilhørt Den Norske Kirke. Det ville de ikke gjøre. De mente at å delta på en gudstjeneste i "Statskirken" ikke ville skade verken ateister eller baptister. I dag er jeg veldig enig, men den gang så jeg muligheter for en fridag.

Nå nærmer det seg det årlige ritualet fra HEF som en slags adventsfeiring for humanetikere. Jeg tror nok ikke at humanetikerne skal la oss glemme at julen nærmer seg i år heller. Skulle jeg derimot ta feil, ser jeg det som et tegn på at fornuftige humanetikere har forstått at denne "landeplagen" kan Norge leve med. Det finnes verre plager og overgrep i vår verden enn litt forkynnelse om et barn som ble født i Israel for litt over to tusen år siden. Ha en velsignet advent.

Sen til vrede

Derfor, mine elskede brødre, skal hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede, for en manns vrede fremmer ikke Guds rettferdighet.  Jak 1:19-20

For noen år siden opplevde jeg fysisk at Herren stoppet munnen min.  Ikke fordi jeg hadde tenkt å si noe stygt.  Det var heller ikke usant det jeg skulle si, men jeg takker Gud i ettertid for at han hindret meg.  Bakgrunnen for det jeg hadde planlagt å si var at jeg følte meg såret, urettferdig behandlet og sint.  Jeg fikk i stedet dele det med Herren, så løste Han meg fra disse vonde følelser og tanker.  En manns vrede fremmer nemlig ikke Guds rettferdighet.  Å være snar til å høre, er nok bedre enn å være snar til å tale, når slike følelser dukker opp.  Ikke bare høre, men høre for å forstå.  Få mennesker, om noen, ønsker å såre andre.  Det er få mennesker som ønsker å skape konflikter.  Ofte er våre konflikter og såre relasjoner et resultat av at vi har misforstått og ikke tatt oss tid til virkelig å forstå hverandre.  Det betyr nødvendigvis ikke at vi blir enige dersom vi forstår, men vi er heller ikke så raske til å gjengjelde de ordene og gjerningene vi opplevde vonde.  Dersom du er sen til å tale og sen til vrede, vil du også få bedre tid til å tilgi.  De fleste av oss trenger litt tid til det.  Når vi virkelig hører, kan det også hende at vi oppdager at vi trenger å be om tilgivelse for våre egne ord og handlinger.  

Her lukter kristenmannsblod !

Men Gud være takk som alltid leder oss til seier i Kristus, og som ved oss gjør duften av Hans kunnskap kjent på ethvert sted.  2. Kor 2:14

Mange av våre eventyr inneholder evangeliske sannheter.  Et troll hadde tatt en prinsesse til fange, og den eneste som kunne befri henne fra fangenskapet var han som duftet kristenmannsblod.  Dette er evangelium i andre ord og bilder enn det vi er vant med.  Det finnes en som har tatt mennesker til fange, og som hater lukten av mennesker som vitner om friheten i Jesus Kristus.  Det finnes mennesker i vår nærhet som er bundet av den onde, og som trenger å høre vårt vitnesbyrd.  Vi lengter og ber om vekkelse, noe vi skal fortsette å gjøre, men vi må også ha et liv som lukter ”kristenmannsblod.”  Kan de vi omgås merke at vi har opplevd noe med Gud?

Gjennom oss, deg og meg, spres kunnskapen om Jesus Kristus, om frelsen og fellesskapet med Gud.  Det spres som en duft, av liv, til liv.  Hva lukter det av ditt liv?  Lukter det kristenmannsblod?

(Fra min andaktsbok "En om dagen".  Selges nå på tilbud på www.frihet.no)