fredag 16. august 2019

Når en avviker dømmer andre .....

I det siste har biskop Atle Sommerfeldt "raslet med sablene" overfor mangeårige leder av Ungdom i Oppdrag, Alv Magnus. Sommerfeldt har sendt ut et skriv til sine proster hvor han ber menighetene om å ikke bruke Magnus som forkynner i menighetene i Borg bispedømme.

Når en biskop bruker sin posisjon til å advare så tydelig mot en forkynner som er medlem av samme kirke som biskopen, da må det være noe alvorlig galt med denne forkynnerens lære - i biskopens øyne. Selv kirkehistorikere er overrasket og kan ikke huske at noe slikt har skjedd tidligere.

Så hva er bakgrunnen for at biskopen går til så drastiske skritt? Alv Magnus talte i et felleskristent arrangement i Sommerfeldts bispedømme for en tid tilbake, og det var denne talen som etter flere måneders biskoppelig vurdering og granskning har ført til et forsøk på å stemple Magnus som vranglærer og uønsket som forkynner i hans bispedømme.

Før jeg sier mer om akkurat dette forholdet, vil jeg først si at jeg mener at det i noen tilfeller er helt nødvendig å sette foten ned for forkynnere som avviker fra Guds ord. Det er biskoper, prester og pastorers ansvar å beskytte menighetene for lære som er i strid med Bibelen.

Problemet her er at det ikke er Alv Magnus som avviker fra Guds ord, tvert imot. Han har hatt ryggrad til å frimodig løfte fram Guds ord i et bispedømme hvor biskopen ved flere anledninger har markert seg som en avviker fra Guds ord. For å være konkret så var jeg overrasket over Sommerfeldt allerede da han var leder i Kirkens Nødhjelp (KN) og med harme uttalte seg om Israels "overgrep" mot palesina-araberne. Under hans ledelse ble KN en politisk organisasjon. Flere menigheter har derfor sluttet å støtte KN. Man opplever at organisasjonens usannheter og manglende bibelsk fundering i spørsmålet om Israel og jødene så problematisk at man ikke kan støtte organisasjonen.

En annen side ved Sommerfeldts avvik er hans forhold til spørsmålet om samkjønnede "ekteskap". Her er Sommerfeldt helt klart i strid med Guds ord. Jeg kunne ha nevnt flere saker, som f.eks. at biskop Sommerfeldt også gikk ut i media mot utdeling av Bibler i Østfold.

Dette er altså en biskop som både har et anstrengt forhold til at folket i hans bispedømme får Bibelen, som støtter en livsstil som er i klar strid med Bibelen og som har stått opp mot Guds utvalgte folk. Når en slik avviker skal vurdere en tydelig og evangelisk forkynnelse er det nødt til å bli feil.

For hva var det Alv Magnus sa som var så opprørende for biskopen? Det er med glede jeg ser at andre lutherske ledere, bl.a. generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet, støtter Magnus. Han sier at den preken Magnus holdt, kunne han også ha holdt. Og med det er vel også Furnes uønsket i Borg bispedømme. For Alv Magnus holdt en god gammeldags evangelisk forkynnelse. Han holdt fram livets to utganger og talte bibelsk om synden og opprør mot Gud, med en appell om at alle en dag skulle bli å finne i Fars evige rike.

De av oss som har sett utviklingen i Den Norske Kirke (DNK) utenfra, har sett en kirke som steg for steg har beveget seg bort fra tradisjonell kristen tro. Vi har kjent på sorgen og smerten sammen med våre trossøsken i DNK som synes denne utviklingen er vond. Men at vi allerede i 2019 skulle oppleve at evangelisk kristen forkynnelse skulle "bannlyses" av biskopen i Borg kom overraskende på mange.

Jeg håper særlig de lutherske kirker og bedehus nå viser tydelig hvor de står i denne saken, og inviterer Alv Magnus til sine gudstjenester og møter. En Herrens tjener som forkynner Guds ord med frimodighet midt i "løvens hule" fortjener støtte både i form av ord og handling fra sine søsken i den kirken han tilhører.

Men samtidig ser noen av oss at dette er den utviklingen vi har advart mot at vil komme en dag. Bibelen profeterer også om dette. Det kommer til å bli stadig vanskeligere å være frimodige forkynnere av Bibelens budskap. Det gjør det stadig viktigere at bibeltro kristne fra ulike sammenhenger står sammen. Vi kommer til å trenge hverandre stadig mer. Sommerfeldt og hans likesinnede har klart å understreke for mange av oss at vi lever i endetiden.

Bilde: Kirken.no

lørdag 10. august 2019

En sorgens dag !


I dag er det en sorgens dag. Etter den jødiske kalenderen er det i dag 9. Av.  På samme dato i år 70 e.Kr. rykket romerske soldater og frivillige inn i Jerusalem og ødela det jødiske templet.   

De gikk voldsomt fram, plyndret, drepte og ødela det fantastiske byggverket som var bygget etter Guds befaling.  I tillegg til å ødelegge det aller helligste stedet for jødene, tvangsflyttet de også den delen av befolkningen som overlevde angrepet.  De ble spredt rundt i hele Romerriket.  Da muslimene rykket inn i Jerusalem nesten 600 år senere, bygget de både klippedomen og  Al-Aqsa-moskeen på jødenes mest hellige sted.  Til dags dato er templet enda ikke gjenoppbygget, men både troende jøder og bibeltro kristne forventer at templet en dag skal bygges på nytt. 



Som kjent er ikke vår kalender og den jødiske kalender identiske.  9. Av tilsvarer i år vårt 10. august.  Men i år 70 da templet ble ødelagt, ville datoen ha vært i slutten av juli etter vår nåværende kalender.  Ifølge tradisjonen var 9. Av også dagen da speiderne Moses hadde sendt ut for å utforske Kanaan, kom tilbake.  Også det ble en sorgens dag, da 10 av 12 speidere advarte mot å innta landet, og folket under Moses’ ledelse tok en avgjørelse i strid med Guds befaling.

Andre artikler om Israel og jødene: Klikk her!

fredag 19. juli 2019

Diskriminering av homofile?

Jeg vet ikke hvor ofte jeg har hørt det i det siste, men noen mener at dersom man følger Bibelen i spørsmål om homofili, så diskriminerer man homofile. Det er ikke bare feil, men også en logisk brist. 

Hjertesukk
Men først et lite hjertesukk. Det er utrolig hvor opptatt både media og liberale kristne er av seksuelle minoriteter. Og ikke bare det, de krever av andre at man både skal være like opptatt av spørsmålet, og ha samme mening. Dersom man ikke er enig, så brukes mange skitne triks i diskusjoner og debatter. Et av triksene er å beskylde meningsmotstandere for å diskriminere homofile, eller beskyldninger om at man mener at homofile og andre seksuelle minoriteter er mindre verd som mennesker.

En ufin debatteknikk
Det er direkte feil, det er ufint, og det er et forsøk på å tvinge sine meninger på andre ved hjelp av negative ord og uttrykk som også presser motstandere til å forsvare seg mot angrep istedet for å diskutere sak. På den måten ønsker man en verbal knebling av meningsmotstandere. Det forteller ganske mye om dem som benytter slike metoder.

Menneskeverdet
Mitt utgangspunkt er Bibelen og hva den sier. Jeg kan ikke se at Bibelen verdsetter mennesker på grunnlag av hudfarge, kjønn, seksuelle preferanser, fysisk/psykisk/mental kapasitet, tro, handlinger, eller interesser. Menneskeverdets grunnlag er skapelsen. Mennesket er skapt i Guds bilde, som et avbilde av Ham. Det er ikke noe unntak fra dette, det gjelder alle mennesker. Uansett hvem du er, eller hva du har gjort. Alle mennesker har lik verdi, og den verdien er så stor at Gud selv kom til denne verden gjennom Jesus Kristus for å dø for våre synder, slik at vi skulle få evig liv.

Syndere
Vi ser altså at homofilidebatten ikke handler om at noen ser ned på eller mener at de homofile har mindre verdi. Så angripes bibeltro kristne også for å mene at homofile er syndere. Det er en korrekt påstand. Vi mener nemlig at alle mennesker, både heterofile, homofile og andre "filer" er syndere og trenger å ta imot den frelse som Jesus tilbyr oss. Det var nettopp våre synder og feilgrep Han tok da Han døde på korset. Ved å ta imot Jesus i våre hjerter vil Gud møte oss med tilgivelse, nåde og evig frelse. Også i dette spørsmålet er alle mennesker like. Bibelen sier at vi har alle syndet og trenger denne frelsen. Vi er like store syndere, og vi har like stor verdi.

Diskriminering
Hva handler da denne diskrimineringen om som bibeltro kristne beskyldes for å begå overfor de homofile? Jo, den handler om at bibeltro kristne sier nei til at homofile som lever i et samkjønnet forhold kan sitte i menighetsledelsen (de fleste vil også si nei til at samlevende homofile/lesbiske får være medlemmer i menigheten). Nå er det slik at det ikke er en menneskerett verken å være medlem i en frimenighet eller å være valgbar til menighetsledelsen. Det er mange som av forskjellige grunner ikke blir valgt til menighetsledere, selv om de ikke er homofile. Ingen har rett til en slik tjeneste. Det handler om tillit fra menighetsfellesskapet. Som forstander i ulike frimenigheter gjennom 30 år har jeg vært med på mange samtaler hvor menneskers egnethet til ulike roller i menigheten har vært tema. Et av kriteriene de fleste menigheter har, selv om det ikke står i de fleste menigheters vedtekter, er at mennesker som lever i bevisst synd, ikke velges til lederoppgaver i menigheten, hvis de ikke endrer på dette. Det gjelder alle mennesker. Det er altså ikke noen diskriminering av homofile, de likestilles med andre. Det er ingen forskjellsbehandling. Hvis man krever retten til å leve i strid med Bibelen, er man ganske enkelt ikke valgbar i en menighet som har Bibelen som grunnlag for tro og lære. Men dersom man innser sin situasjon, bekjenner sin synd, omvender seg og går videre med Gud, så er alle valgbare hvis man ellers har det som skal til for å være en leder. Vi ser altså at argumentet om diskriminering av homofile ikke holder. Å likestille homofile med heterofile er ikke diskriminering!

Mye annet er godtatt
Men de liberale har flere argumenter på lager. Siden man har godtatt andre synder og brudd på Bibelens ord om livsførsel, så kan man ikke si nei til homofile. Men er det en riktig påstand? For det første så er det ikke slik at andres synder rettferdiggjør våre egne. En synd blir ikke rett eller akseptert i Guds øyne, fordi om andre også har syndet. Det er et argument som er totalt meningsløst. Man løfter ofte fram påstanden om at man har akseptert skilsmisse siden det er skilte og gjengifte pastorer. Men er det sammenlignbart? Jeg har snakket med flere skilte pastorer, og alle de jeg har snakket med har både delt smerten over det de har gått gjennom, og de har helt tydelig bekjent skilsmissen som synd. Det er faktisk lettere å få skilte til å se smerten og synden i skilsmissen enn mange andre som ikke har vært i en slik situasjon. En bibeltro kristen vil da likestille denne synden med andre synder (f.eks. homofile erfaringer) og si at når et menneske har erkjent situasjonen, bekjent sin synd og bedt om tilgivelse, så kommer Gud med sin nåde. Han renser og gjenoppretter falne mennesker. Det var dette Han kom for. Den guddommelige tilgivelsen er så kraftfull og radikal at vi faktisk står med "blanke ark" som om synden aldri var gjort. Mennesker vil huske den, de vil kanskje til og med baktale falne mennesker (som er en synd som er likestilt med andre synder), men Gud har ikke arkivert våre synder noe sted. I Hans øyne er vi rene, rettferdiggjorte og frie. Vi har altså ikke akseptert skilsmisse, men vi har akseptert det radikale budskapet som ligger i evangeliet om Jesus Kristus. Vi likestiller derfor homofile som faller i synd med heterofile syndere.

Homofili er vel ingen synd?
Men hvorfor skriver jeg om homofili som synd? Forklaringen på det er veldig enkel. Det er ikke du og jeg som definerer hva som er synd. Synd er et begrep vi har fra Bibelen, og det er Bibelen som fyller begrepet med innhold. Hovedsynden, eller den grunnleggende synd, er at mennesker ikke tror på Ham, Jesus Kristus. Bibelen er klinkende klar på at det viktigste i verden er vårt forhold til Jesus Kristus. Og vi som har innsett våre synder og svakheter, er utrolig takknemlig for alt Han har gjort for oss. Jeg trenger all den nåde jeg kan få.  Så når jeg snakker og skriver om synd, så handler det like mye om meg selv som om andre. Men hvis ingen sier noe om hva Bibelen faktisk omtaler som synd, hvordan skal mennesker da vite hva som er rett og galt? Vel, noe får vi med oss gjennom oppdragelsen og skolegang. Vi har også en samvittighet som fortelle oss noe. Mange ganger stemmer dette med Bibelen, men ikke alltid. Særlig hvis man gjennom skolegang, media, samfunnet rundt oss etc blir undervist i at noe Bibelen omtaler som synd er rett og riktig, da gjør også det noe med vår holdning og samvittighet. Den er påvirkelig. Ikke alle kjenner derfor at samvittigheten reagerer når de handler i strid med Guds ord. Dessuten er det også slik at noen kan kjenne på en uro i starten, men så avtar det og man blir vant med å leve i strid med Guds ord. Men det finnes altså en kilde som både definerer hva synd er, som nevner konkrete synder, og som viser oss syndens konsekvenser. Bibelen omtaler da altså homofili som en av disse syndene - en synd blant mange.

Konklusjon
En synd som rammer flere enn homofili er baktalelse, og du finner flere artikler om den synden her på bloggen, men nå handlet det om homofili og den helt urimelige påstanden om at bibeltro kristne diskriminerer homofile eller mener at de ikke har samme verdi som andre. Jeg håper at jeg har klart å vise gjennom denne artikkelen at det er en usann påstand, og at det faktisk handler om at vi likestiller homofile med heterofile både når det gjelder verdi og synder. Alle mennesker er like innfor Gud, og vi trenger alle Jesus Kristus. Uten Ham blir vi fort blinde for hva som er det beste livet for oss her i verden, og enda viktigere: Evigheten blir noe helt annet enn det Han ønsker for oss. Derfor er min apell til heterofile som homofile at vi alle bøyer oss for Han som har all makt i himmel og på jord, og tar imot den tilgivelse, nåde og frelse som bare finnes hos Ham.


onsdag 10. juli 2019

Baptistsamfunnet sliter

Dette året har Det Norske Baptistsamfunn hatt den tvilsomme ære å bli omtalt både i Dagbladet, VG, NrK, Vårt Land og Dagen i forbindelse med homofilisaken. Fra før har vi sett veien Den Norske Kirke har gått i dette spørsmålet. Vi har sett det som skjer i Metodistkirken. Vi kjenner også til at det er brytninger i Pinsebevegelsen rundt spørsmålet om homofili. Men denne sommeren har dette tema igjen blitt behandlet i baptistenes landsmøte. Les også: Hvor går Baptistsamfunnet?

Eksklusjon av Oslo 3. Baptistmenighet
Det er få år siden Baptistsamfunnet ekskluderte Oslo 3. Baptismenighet med begrunnelsen at de hadde innsatt en lesbisk kvinne i lederskapet. Bakgrunnen for diskusjonen på årets landsmøte er at Bærum Baptistmenighet nå har gjort det samme. Dette har man altså gjort bevisst, vel vitende om at en menighet tidligere ble ekskludert på dette grunnlag. Det gjør Bærummenighetens valg mer dramatisk enn valget Oslo 3. Baptistmenighet i sin tid gjorde. Den gang visste man ikke at dette ville føre til eksklusjon. Det visste Bærum Baptistmenighet at det kunne gjøre.

Bærumsaken mer alvorlig
Det som gjør saken ytterligere alvorlig for Bærummeningheten er at det allerede er foretatt en velsignelse av et lesbisk par i menigheten. Det var tidligere forstander Odd Arne Joø som foretok "vielsen". En av "brudene" er nå altså innvalgt i menighetsledelsen. Velsignelseshandlingen ble ikke stoppet av menighetsrådet og "bryllupsfesten" ble avholdt i kirkelokalet.  

Sommerens vedtak
I prosessen fram til landsmøtet har det vært avholdt regionale samlinger hvor Bærum Baptistmenighet har fått lagt fram sitt syn og argumentere for det.  På disse samlingene har ledelsen i Baptistsamfunnet, ved generalsekretæren, også gitt klar beskjed om at man ikke skulle bruke Bibelen i diskusjonen om dette lærespørsmålet. I sakspapirene til årets landsmøte i Baptistsamfunnet hadde hovedstyret skissert to mulige forslag, ingen av dem inkluderte eksklusjon dersom Bærummenigheten ikke revurderte sitt standpunkt. Et forslag om eksklusjon ble avvist. Vedtaket i sommer innebærer at man skal ha en dialog mellom menigheten og baptistsamfunnets ledelse for å finne løsninger som både menigheten og fellesskapet av baptistmenigheter i Norge kan leve med. Vedtaket fra landsmøtet om dialogens hensikt lyder slik: «med sikte på en løsning som oppleves samlende for både menigheten selv og Baptistsamfunnet.»

Siden menigheten tydelig har gitt beskjed om at det ikke er aktuelt å endre syn på hvem som kan sitte i menighetsledelsen, og det sterke fokuset på den lokale menighets selvstendighet, må dette bety at man er villig til å akseptere menighetens valg av lokal ledelse. Så må man bare finne løsninger for hvordan man skal ordlegge seg for at ikke baptistsamfunnet skal splittes.

Lokal selvstendighet
Det må ikke være noen tvil om at baptistisk teologi når det gjelder menighetssyn innebærer den lokale menighets rett til å avgjøre alle spørsmål uten overstyring fra verken baptistsamfunnet sentralt eller et landsmøte. Dette sitter trolig i ryggraden på de fleste baptister. Så menigheten i Bærum har sin fulle rett til å bestemme både hva de vil praktisere lokalt og deres forhold til Guds ord. MEN dersom menigheten skal være en del av et fellesskap av menigheter, må man forholde seg til fellesskapets retningslinjer. Her finnes det tydelige grenser. En av disse grensene har vært dåpsspørsmålet. Ingen menigheter som døper barn opptas som medlemmer i Baptistsamfunnet. Nå presser altså menigheten i Bærum baptistsamfunnets grense på et annet tema. Det er gjelder da vedtak i Baptistsamfunnet fra tidligere om at det ikke aksepteres praktiserende homofile i ledende stillinger. Det mest redelige for menigheten hadde derfor vært at man sa at man hadde utviklet seg i en retning som medførte at man ikke hører hjemme i Baptistsamfunnet lengre, og så meldt seg ut. Istedet velger man å starte en ny opprivende og smertefull debatt for å presse gjennom en endret praksis i kirkesamfunnet. En praksis og et syn man vet er så vanskelig for mange at både enkeltpersoner og hele menigheter vurderer å forlate baptistsamfunnet på grunn av bærumsaken. De finner det umulig å forene denne menighetens praksis med Bibelens ord om homofili.

Kamp for endring av troa
Det er interessant å se hvem som nå engasjerer seg for å få Baptistsamfunnet til å endre tro og praksis i homofilispørsmålet. La meg først si at egentlig handler saken om forholdet til Bibelen. For å sitere bispekollegiet for noen år siden "Bibelen er entydig avvisende til homofil praksis". Likevel kom de frem til at Den Norske Kirke skulle akseptere to syn. Dette handler altså om bibelsyn, og om vi er fri til å se bort fra bibelens klare avvisning av homoseksualitet. Derfor er kampen for endring i homosyn også en kamp for endring av bibelsyn. Og en av dem som har profilert seg i denne runden av homokampen i Baptistsamfunnet, er Erik Aasheim, som meldte seg ut av baptstsamfunnet for 30 år siden.  Det er jo ganske oppsiktsvekkende at en som ikke har vært medlem av kirkesamfunnet de siste tre tiår, velger å aktivt engasjere seg for å påvirke den kirken han for lengst har forlatt. Men han har støtte fra flere sentrale personer i Baptistsamfunnet.  To tidligere generalsekretærer, Billy Taranger og Per J. Midteide, er blant dem som deler synet til Aasheim og menigheten i Bærum.  Flere sentrale nåværende og tidligere medlemmer av baptistenes hovedstyre har også et liberalt syn på homofil praksis. 

Hva skjer videre?
Ifølge vedtaket fra landsmøtet i sommer, vil det fremover bli en dialog mellom menigheten og Baptistsamfunnet.  Formålet med dialogen er altså ikke å få menigheten i Bærum til å endre praksis, men å finne løsninger som begge parter kan leve med.  Nå blir det kanskje mest spennende å se hva de pastorer som har markert seg i bibeltro, konservativ retning, vil gjøre.  Det samme gjelder de menigheter som har utrykt at de ikke kan leve med to syn i homofilispørsmålet.  Ifølge baptistsamfunnet gjelder dette minst 47 menigheter.  Var det tomme trusler når de uttrykte så sterkt at de ikke kunne leve med to syn, eller var det reelt?  Bare framtiden vil gi svar på dette.   

Lenker til avisartikler om saken:
VG: Homofilistrid kan splitte baptistene: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JoLeWm/homofili-strid-kan-splitte-baptistene-i-norge
VG: Ung Baptists sommerleir: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jdr5bL/ung-baptist-homofile-i-par-faar-ikke-vaere-ledere-paa-ungdomsleir
Dagbladet: Ga lesbisk kvinne verv - kan bli kastet ut av baptistsamfunnet: https://www.dagbladet.no/nyheter/ga-lesbisk-kvinne-verv---kan-bli-kastet-ut-av-kirka/70772491 
Vårt Land: Ingen eksklusjonssak mot baptistmenighet etter valg av lesbisk kvinne:  https://www.vl.no/nyhet/ingen-eksklusjonssak-mot-baptistmenighet-etter-valg-av-lesbisk-kvinne-1.1548454?paywall=true
Vårt Land: Per Midteide går ut av Baptistsamfunnet i protest; https://www.vl.no/nyhet/gar-ut-i-protest-1.1031625?paywall=true 
Dagen: Ingen eksklusjonssak mot menighet,  https://www.dagen.no/Nyheter/2019-07-02/Ingen-eksklusjonssak-mot-menighet-med-praktiserende-homofil-i-menighetsr%C3%A5det-769122.html

Bilde: Andrea Rognstrand, VG

mandag 17. juni 2019

Godt nytt om Godtnytt !

I helgen har jeg deltatt på landsmøtet i bibelorganisasjonen GodtNytt.  Her hadde jeg gleden av å få være hovedtaler.  Men det er ikke det jeg ønsker å løfte fram her, men noe helt annet:

GodtNytt er en fantastisk samarbeidspartner både for deg som privatperson og for menigheter når det gjelder evangelisering og bibelspredning.  

Magasinet "HÅP" er et unikt magasin som både kan deles ut i forbindelse med evangeliseringskampanjer, men også legges igjen på legekontorer, hos tannlegen og tilsvarende steder.  Det inneholder vakre bilder og utvalgte tekster fra Bibelen.

Internasjonalt er GodtNytt knyttet til ShareWord Global, som har arbeid i 30 land.  Du finner organisasjonen på facebook.  Søk opp "GodtNytt".  

Alle som tror at Bibelen er Guds ord og som har tatt imot Jesus Kristus som sin Herre og Frelser, kan bli medlem.  Medlemsskap koster kr 300,- pr år for enkeltpersoner og 500,- pr år for ektepar.  Ungdommer under 25 år betaler kr 100,-   Dersom du er interessert, kan du sende en epost til godtnytt8@gmail.com og be om en innmeldingsbrosjyre med informasjon.  Du kan også ringe daglig leder på tlf 48 36 86 50.

Bildet: Daglig leder Arne Topland holder fram GodtNytts testamente og magasinet Håp.

tirsdag 4. juni 2019

"Takk Gud for at du utvalgte jødene!"


I hele min oppvekst har jeg hørt at jødene er Guds utvalgte folk, men jeg kan ikke huske at jeg hørte noe konkret om hva de var utvalgt til.  Kanskje ble det ikke nevnt, eller kanskje fulgte jeg dårlig med. Men det er ganske vesentlig at man også vet hva folket er utvalgt til.

En professor ved universitetet i Jerusalem som vi møtte tilfeldig på en av våre turer til Israel, fortalte oss hvordan mange i Vesten tenkte at jødene oppfattet seg selv som utvalgt til fordeler fremfor andre folkeslag.  «Men slik er det ikke», sa han, «vi er utvalgt til ansvar».  Hans poeng var at jødene hadde et ansvar for å gjøre sitt ytterste for at denne verden skal være best mulig for alle mennesker. Med alle sine oppfinnelser innenfor de fleste områder av livet, så har de oppfylt dette på en god måte.  Det gjelder både medisinsk behandling og utstyr, data og mobiltelefoni, og ikke minst avsalting av vann og dryppvanning i tørre områder.

Ingen ting av dette er spesifisert i Bibelen, men likevel har Herren velsignet vår verden gjennom jøder på denne måten.  Bibelen viser oss flere sider ved jødenes utvelgelse.  Den viktigste for oss er selvfølgelig at de er utvalgt til å gi oss vår Frelser og Herre, Jesus Kristus. De er utvalgt til å velsigne verden. De har en helt spesiell rolle i endetiden.  Men det jeg hadde lyst til å poengtere nå, er deres rolle i å bringe oss Guds ord og bevare dette for oss.

Romerbrevet 3:2 viser oss at jødene er betrodd Guds ord.  Her har vi virkelig noe å takke både jødene og Gud for.  Jeg tror Gud så noe i karakteren til dette folket.  Han visste at de ville ta imot Guds ord med respekt, gi det videre med nøyaktighet og presisjon, slik at kommende generasjoner kunne få del i det samme ordet som det Han gav i utgangspunktet.  Det er mange mennesker som slurver når de skriver, eller som ikke klarer å siterer rett.  Her har jødene vist en nøyaktighet som jeg tror har overrasket mange.  For da man fant dødehavsrullene ved Qumran fikk man bekreftet det som er mitt poeng i resten av artikkelen.

Hele Bibelen er gitt oss av jøder.  Bøkene er skrevet uavhengig av hverandre, og senere samlet til en bok.  De første nedskrevne bibelbøker ble oppbevart sammen med Herrens paktsark, 5. Mos 31:25-26.  Josva sier at Herrens lovbok befant seg i Hans helligdom, Josva 24:26.  Når Samuel hadde skrevet ned det Herren gav ham, la han også disse skriftene fram for Herrens åsyn, 1. Sam 10:25.  Dette forteller oss at Guds ord ble behandlet som noe hellig. Da templet ble bygget ble skriftene flyttet dit. 

Da man skulle kopiere tekstene for å bruke dem flere steder, og bevare dem for ettertiden, var dette utført av mennesker som hadde en dyp respekt for ordet og som så på dette som et hellig arbeid.  Etter at man var ferdig talte man antall bokstaver og tødler, og dersom antallet ikke stemte med originalen, ble kopien brent.  Tekstene var nøyaktig kopiert, noe som også reddet de gammeltestamentlige bøkene for oss da de originale skriftene trolig ble ødelagt av babylonerne.  For kopiene hadde man fortsatt.  Det er slike kopier Jesus og disiplene benyttet og bekreftet som Guds eget ord.  Hadde det ikke vært for jødenes nøyaktige arbeid, og dype respekt for Guds hellige ord, så kunne ikke du og jeg i dag hatt den samme tillit til at den Bibelen vi leser er det samme ord som Herren opprinnelig gav til menneskene.  Så vi har altså mye å takke dem for – og ikke minst takke Gud for at Han utvalgte nettopp et folk med en slik dyp respekt for det hellige.

(Denne artikkelen ble også trykket bladet til "Ordet og Israel" i juni 2019).

torsdag 30. mai 2019

Regjeringen er innsatt av Gud

Franklin Graham fikk mye motbør fra en rekke norske kristne ledere da han skulle komme til Norge for å ha en evangelisk kampanje i Oslo. Flere unge mennesker tok imot frelsen i disse møtene, som ikke var politiske. Bakgrunnen for motstanden var bl.a. hans utsagn om at president Donald Trump var innsatt av Gud.

Jeg vil si det samme om vår regjering, den er innsatt av Gud. Det er vel slik for de fleste av oss at dersom det er partier vi sympatiserer med som har regjeringsmakt, så er vi fornøyd med det. Men dersom det er partier vi ikke sympatiserer med, så er vi tilsvarende misfornøyd. Men bakgrunnen for både mitt og Grahams utsagn er ikke egne politiske standpunkt, men hva Gud sier til oss i sitt ord.

Det er bibelsk
Der står det "Hvert menneske skal underordne seg de styrende myndigheter. For det er ingen øvrighet uten at den er fra Gud, og de myndighetene som finnes, er innsatt av Gud." Romerne 13:1. Det er altså ingen myndighet som ikke er innsatt av Gud.  Videre står det  "Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser" 1. Tim 2:1-3

Ingen unntak
Det står ikke i Bibelen at det er de myndigheter som jeg sympatiserer med som er innsatt av Gud, men uansett hvem det er som har fått oppgaven med å styre et land. For noen er kanskje det et sjokk å oppdage at Gud har andre tanker om politiske ledere enn folk flest har. Noen myndigheter har dessuten en politikk hvor kristne forfølges brutalt, eller har ledere som handler og taler i strid med Bibelens budskap og etikk. Heller ikke disse er untatt i bibelverset om myndigheter.

Selv om Bibelens budskap om verdslige myndigheter er gjeldende uansett hvilken tid det ble skrevet i, så er det interessant at det nettopp er skrevet mens romerriket okkuperer Israel, og det er et udemokratisk styre av en mektig keiser som på ingen måte favoriserer de kristne som dette er skrevet til første gang. Selv med mydigheter som gjør livet vanskelig for kristne, så står ordet om at de er innsatt av Gud. Har vi noe å lære her?

Tenk gjennom hvordan du uttaler deg
Jeg ser en del kristne som taler og skriver nedsettende om våre myndigheter. Når man provoseres av andres meninger, kan man fort uttrykke seg på en måte som ikke er kristne verdig. Man karrikerer andres standpunkter og angriper deretter denne karrikaturen. Her går landets politikere foran som dårlige eksempler, for dette har blitt vanlig i politiske diskusjoner. Men som kristne skal vi tenke annerledes. Vi har selvfølgelig lov til å uttrykke politisk uenighet, og argumentere for eget syn, men samtidig skal vi velsigne og be for vår regjering og dem som har ledende stillinger. Vi trenger å tenke gjennom om vårt forhold til våre ledere er preget av Bibelen eller av vår sympati/antipati.

Hva sier Jesus?
Jesus utfordres også på dette punktet når han blir spurt om det er rett å betale skatt til keiseren. Det er viktig å huske på at Israel og jødene på dette tidspunktet var okkupert og under romersk styre. Spørsmålet er derfor om Jesus synes det var greit at man ble krevd skatt fra okkupasjonsmakten, som hadde soldater i landet og la begrensninger på jødenes liv og virke. Det var et brennbart tema i Jesu samtid. Svaret Han gir er følgende: "Gi så keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!" Luk 20:25. Jesus anerkjenner med andre ord keiseren som myndighet, og oppfordrer ikke til noen form for skatte-boikott. Selv om jødene var undertrykt av keisermakten.

Konklusjon
Hvordan vi kristne omtaler våre politiske ledere handler om langt mer enn bare mitt personlige politiske syn og mine oppfatninger.  Det handler om mitt forhold til Gud og Hans ord.  Å tale vel om, respektere og be for myndighetene er bibelsk - også når du er uneige med dem.  Du finner ikke noe skriftsted i Bibelen som oppmunter eller tillater deg å skrive hatefulle kommentarer eller personlig nedsettende om mennesker i politiske stillinger.  Jeg ser imidlertid at det skrives en del slikt på facebook og andre steder av mennesker som kaller seg kristne.  Det er altså ikke bibelsk, og heller ikke noe vitnesbyrd om Ham vi tror på. 

Dersom vi personlig kommer i en situasjon hvor vi må velge mellom lydighet mot Guds ord eller lydighet mot verdslige myndigheter er situasjonen en annen: "Men Peter og de andre apostlene svarte og sa: "Vi skal lyde Gud mer enn mennesker."   Ap.gj. 5:29.

Bildene er hentet fra regjerningen.no