onsdag 16. august 2017

Problemer med datering av jorden

Det er en pågående debatt om hvor sikker man kan være på de metoder som i dag brukes for å datere fossiler, berarter og til syvende og sist; jordens alder.  Metoden man benytter for datering kalles "Radiometrisk datering". Metoden bygger på å registrere den radiaktive nedbrytningen.

Man har totalt over 100 ulike dateringsmetoder som har vært eller kan benyttes for å datere bl.a. jordens alder.  Det er interessant at 90% av disse antyder det som kalles "ung jord", mens kun 10% kan brukes som argument for "gammel jord" teoriene.

Radiometrisk datering er den type datering som i all hovedsak benyttes i dag. Problemene med denne måten å datere på er mange.  For det første så antar man at den radioaktive nedbrytningstiden har vært den samme i tidligere tider som den er i dag.  Hvis man tar utgangspunkt i dagens observasjoner, vil det være naturlig å tenke slik.  Men dersom Bibelens beretning om verden før syndfloden er korrekt, vil det medføre at nedbrytningstiden høyst sansynlig ville vært meget annerledes.  Men la den tanken ligge foreløpig.

Bommet med 160 millioner år
Santo Domingo-formasjonen i Argentina hadde ved hjelp av radiometrisk datering blitt datert til å være 200 millioner år gammel.  Men så fant man fossile fuglespor i formasjonen og det ble et problem.  Ifølge utviklingslæren kunne da ikke formasjonen være så gammel, siden disse fuglene ikke skal ha eksistert på den tiden.  Man klarte derfor ved hjelp av en annen type radiometrisk metode og fastslå ny alder på formasjonen.  Nå var den ikke eldre enn 37,3 millioner år.  Her ser vi noe viktig, nemlig hvordan man tilpasser aldersdatering til en teori man har i utgangspunktet.  Det viser oss også at denne typen datering ikke er så sikker og pålitelig som man liker å gi inntrykk av.

10 år gammel lava ble 2,8 millioner år gammel
Det finnes mange eksempler på at radiometrisk datering har bommet kraftig.  Man har f.eks. målt alder på trær som man kjenner alderen til, og fått resultater som flere millioner år feil.  I 1992 dro en geolog til krateret til St. Helena og hugg av en bit av lavaen som stammet fra utbruddet i slutten av 1980. Dette fikk han datert med radiometriskdatering til å være mellom 340.000 og 2,8 millioner år.  Les om dette her. Som vi har sett på ovenfor, er man heller ikke redd for å sette til side resultatet av en slik datering når det ikke stemmer overens med evolusjonens teorier.  Dette skaper ikke tillit til at man søker korrekt informasjon.  Man har da tydeligvis en agenda, noen teorier man vil ha bekreftet.

En mengde problemer og antagelser
Det er ikke ofte man får høre om problemene knyttet til denne typen datering, men det sekulære tidsskriftet "Nature" skriver at radiometrisk datering er det vanskelig, meget omstridt, og en skjør målingsmetode for jorden.  De hevder også at når det gjelder målinger som er gjort på månen og mars er "ren gjetting".

Dette er noen av utfordringene (hentet fra en artikkel du kan lese her)

1. Det må være et lukket system, dvs. at systemet ikke på noen som helst måte skal ha blitt påvirket av ytre faktorer, utenfor dateringsprosessen, at ingen isotoper verken har blitt lagt til eller fjernet på noen som helst måte fra bergarten i løpet av tidens løp. Noe slikt finnes neppe i denne verden.

2. Systemet skal opprinnelig ikke ha inneholdt noe av datterelementet. Det er umulig å vite de opprinnelige komponentene i et system i prehistorisk tid. Datterprodukter kan ha blitt opptatt i systemet på mange måter, både da systemet først ble dannet og senere.

3. Den radioaktive nedbrytningshastigheten har vært konstant opp gjennom historien. Dette er en antakelse der sannhetsgestalten henger i en veldig tynn tråd. Alle naturlige prosesser opererer med en viss hastighet som blir påvirket av opptil flere faktorer. Selv om hastigheten i radioaktiv nedbrytning er kontrollert av atomets struktur og dermed ikke så lett påvirket av andre prosesser, så finnes det faktorer som i vesentlig grad kan påvirke hastigheten i prosessen. Det er bl.a. blitt påvist at denne strukturen kan bli påvirket av frie nøytroner og nøytrioner fra kosmisk stråling.

Skapt med alder ?
En tanke til slutt: Dersom jorden er mer enn 6000 år, slik vi kreasjonister tenker, ville det være et problem?  Nei.  Vi ser i skapelsesberetningen at mye av skaperverket ble skapt med alder.  Slik vi ser det i dag, vil det ta tid før et tre vokser fra å være et frø til å bli et tre.  Gud skapte trær, ikke bare frø.  Altså ville man ha målt alder på disse, selv om de var skapt dagen før.  Slik også med mennesket.  Det var ikke spebarn Gud skapte, men mennesker i en alder hvor de kunne formere seg og bli mange.  Så hvorfor skulle ikke Gud også ha skapt fjell og daler med alder?  Altså er ikke dateringsspørsmålet noe stort spørsmål for den som tror på en Skaper.
 


tirsdag 15. august 2017

Fossilene vitner mot utviklingslæren

Det er underlig hvordan ellers oppegående mennesker ikke stiller flere spørsmål når man presenteres for utviklingslæren (evolusjonsteorien/ darwinisme).  Det er så mye som ikke stemmer med antagelsene som vi knytter til denne teorien.

Jeg har vært inne på dette også i en tidligere artikkel, men nå handler det om fossiler som vitner mot utviklingslæren.  For dersom man studerer fossiler, hvordan detaljerte de er, i hvilke jordlag de har blitt funnet, osv. vil man måtte stille noen alvorlige spørsmål til de teorier som er rådende i media og TV i dag.  Mange forskere og vitenskapsmenn har forstått dette, men samfunnet ellers ønsker så gjerne at utviklingslæren og tankene rundt denne skal være sann, at man presenterer det som fakta - noe det aldri har vært.  Det har alltid vært en teori - en teori som stadig flere stiller spørsmål ved.

Professor Matti Leisola
Professor i bioprosessteknikk Matti Leisola er en dyktig fagperson som bl.a. har publisert over 140 fagvitenskapelige artikler som har blitt sitert av andre forskere og i andre artikler over 6.000 ganger.  Dette er altså ingen "amatør" og "synser".  Dette er en fagperson som vet hva han snakker om.  Man kan likevel velge å være uenige i de konklusjoner han trekker, men ikke faktagrunnlaget.  

Når det gjelder fossiler og utviklingslæren skriver han følgende: "Det ringe antall fossiler i prekambrium-lagene motsier Darwins teori."  Årsaken til dette er at i jordlagene over dette finnes det så mange og så ulike fossiler at man har kalt det for "den kambriske eksplosjon".  Hvis fossiler er grunnlag for å vurdere hvor raskt utviklingen har gått, må den ha gått mye hurtigere enn opprinnelig antatt.  Siden man ikke kunne bevise en rask utvikling av en art til en annen, har man altså forklart dette med såkalt "mikroevolusjon".  Det skal ha skjedd små endringer over millioner av år, som til slutt har ført til en ny art.  Fossilene sier altså noe annet.  For plutselig finner man masse fossiler innenfor en senere tidsperiode.  Dette betyr at det altså må ha skjedd det man kaller en "makroevolusjon".  Det har altså skjedd det motsatt av hva evolusjonsteorien hevder - hvis det i det hele tatt har skjedd ved utvikling.  Noen arter må da plutselig ha oppstått av andre arter. Professoren sier "det må ha forløpet enda hurtigere enn opprinnelig antatt".  "Det darwinistiske stamtreet for de store gruppene av livsformer har i praksis blitt stilt på hodet.  Istedet for de små mikroevolutive endringer finner man sprang som ville ha fordret makroevolusjon. Det har alstå skjedd nøyaktig det motsatte av hva man hadde forventet. De store forskjellene var tilstede helt fra begynnelsen. De mindre forskjellene fulgte senere."   

En annen forklaring
Vi ser altså at tanken om at utvikling har skjedd smått og gradvis ikke stemmer med fossile funn i de ulike jordlagene.  En annen ting som har vært diskutert er hvorvidt fossilene har blitt til over lang tid, eller om det er noe som har skjedd brått.  De to bildene jeg har tatt med i artikkelen sier noe om dette. 

Mange av fossilene er overraskende detaljerte.  Man ser f.eks. mønsteret i fjærdrakten til fuglefossiler, eller i fiskefinner som på disse bildene.  Dersom det skulle ha gått veldig lang tid, ville det ha råtnet og fossilene blitt mye mer uklare. Man kan vel heller ikke forvente at en liten fisk som holder på å bli spist ikke ville ha rømt.  Disse fiskebildene, som det finnes en del av, kalles "The last supper" og vitner om at det må ha skjedd en brå katastrofe som flyttet store masser i løpet av et øyeblikk.  På den måten må disse fiskene ha blitt begravet og på grunn av stort press av store masser blitt hurtig formet til fossiler.

Når man da finner store mengder fossiler i en bestemt tidsperiode, vitner dette om en omfattende katastrofe som må ha funnes sted og hurtig begravet det vi i dag finner som fossiler.  Det som bare blir liggene på overflaten vil jo etter hvert råtne eller bli spist opp av andre dyr, mark og insekter.  Så her er det snakk om at fossilene er blitt begravet av masse og lagt under stort press.  Det er jo også slik oljen vi pumper opp er blitt til.

Den som har lest sin Bibel vil nok umiddelbart tenke på hvilke katastrofe dette kan ha vært.  En katastrofe som dekket hele jorden, og som ved hjelp av enorme vannmasser også må ha flyttet på store jordmasser. Dette kan da være forklaringen på at man finner mye fossiler i bestemte jordlag og andre steder betydelig mindre.

 

tirsdag 1. august 2017

Likkledet i Torino

I Johannes Døperens katedral i Torino, Italia, befinner det seg et drøyt fire meter langt tøystykke av lin med et merkelig avtrykk av en mannskropp med merker etter sår og blod på hendene, hodet og høyre side av kroppen.  Nyere forskning viser også at blodet er fra et torturoffer.  

Linkledet har vært omstridt fra første stund.  Mange mener bestemt at dette er det linkledet som Jesus ble svøpt i etter korsfestelsen, og at avtrykket har kommet i forbindelse med den kraft som oppreiste Ham fra de døde.  Andre er betydelig mer skeptiske til denne tanken.  

Et malt bilde?
Allerede da likkledet ble kjent på 1300-tallet skrev biskopen som informerte Paven i Rom om kledet at dette var en forfalskning.  Han hadde snakket med maleren som hadde malt bildet på kledet, skrev han. Moderne undersøkelser viser imidlertid at dette ikke er et malt bilde, men heller et mysterium.  Man er heller ikke sikker på om det er det samme kledet som biskopen beskriver i sitt brev til paven, som det kledet man har i Torino.  Et annet viktig moment i dette er at avtrykket på kledet er et "negativ" slik vi så på filmruller før vi fikk digitale kameraer.  Problemet med dette er at ingen kjente til slike ting på den tiden likkledet må ha blitt til. Det er derfor vanskelig å forestille seg at det skulle vært laget av en kunstner.

Frø fra Midtøsten
Likkledet skiftet eier flere ganger og det var først i 1578 at det endte opp i Torino. Det har vært gjenstand for mange vitenskapelige undersøkelser.  Man har bl.a. funnet spor av frø fra Midtøsten og daterer det tilbake til omtrent tiden hvor Jesus levde (man har også forskere som har konkludert annerledes).  Analyser av tekstilet viser også at det stemmer med tekstiler som ble benyttet i Israel på denne tiden. Noen konkluderer med at dette muligens er Jesu likklede, mens andre kommer til andre konklusjoner.  Diskusjonen vil nok fortsette.

Et torturoffer
De siste undersøkelser viser imidlertid at den som har vært svøpt i dette linkledet har gjennomgått store fysiske lidelser.  Professor Giulio Fanti var en del av forskerteamet som nylig undersøkte likkledet igjen.  Han tar avstand fra tanken om at likkledet er malt.  De har bl.a. undersøkt nanopartikler i kledet, og funnet ekte blod fra et menneske. I partiklene finner man høye nivåer av kreatinin og ferritinnin, noe som tilsier en voldsom død. 

mandag 31. juli 2017

Mennesket: godt eller ondt ?

Fødes vi mennesker onde med behov for frelse, eller fødes vi gode og tilhører Guds rike?  

Spørsmålet om menneskesyn er et viktig grunnlag for flere andre teologiske spørsmål, bl.a. dåpen.  I dialog med en pastor fra Frikirken om dåpen, gjorde han meg oppmerksom på nettopp dette. Det starter med menneskesynet, sa han.  "Dere mener at mennesket er født med ansiktet vendt mot Gud, mens vi mener at mennesket er født med ansiktet vendt fra Gud."

Overmåte godt
La meg starte med begynnelsen.  I 1. Mosebok 1 og 2 står skapelsen beskrevet.  Guds konklusjon etter å ha skapt mennesket er "Da så Gud det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt."   Dette er Guds egne ord om mennesket og skaperverket etter å ha formet alt.  Noe annet ville vel overraske oss.  Gud skaper ikke noe ondt.  Så vet vi alle at det skjedde noe underveis.  Kapittel 3 forteller om et syndefall som har fått dramatiske konsekvenser for hele verden i alle generasjoner etterpå.  Men er det slik at det hadde tilbakevirkende kraft på skapelsen av menneskets natur?  Er det slik at mennesker Gud skaper etter syndefallet ikke lengre er gode?  

Formet av Gud
Kristne tror at det fortsatt er Gud som skaper og former mennesket, men i dag gjør Han det i samarbeid med foreldrene.  Bibelen sier at Han former oss i mors liv, Jer 1:5, Salme 139:13 m.fl. Dette er altså noe Gud gjør etter syndefallet.  Er det mulig for Gud å skape mennesket ondt?  Eller skaper Han fortsatt mennesker gode, i sitt bilde? Syndefallet har ikke endret Guds karrakter.  Det var mennesket som fallt, ikke Gud.  Syndefallet gjør at vi fødes inn i en verden som ligger i det onde,  1. Joh 5:19.  Vi vet at denne verdens fyrste er den onde, Joh 14:30 og 16:11.  Så alle mennesker påvirkes fra første stund av den verden vi fødes inn i.  Men Gud skaper altså ikke noe ondt, heller ikke onde mennesker.  

Arver vi andres synd?
Noen mener at dette ikke er helt riktig, for gjennom unnfangelsen arver vi synd og skyld for fallet til de første menneskene, sies det.  Denne tanken slår ihjel det jeg skrev i avsnittet over, for da betyr det at vi fra skapelsesøyeblikket er onde, at ondskapen har større makt enn Guds godhet i dannelsen av et nytt menneske.  Men la oss legge den tanken til side og spørre om Bibelen sier noe om dette - for det gjør den. Flere steder tar Bibelen et sterkt oppgjør med denne form for arvesynd-tenkning.  Esekiel er veldig tydelig: "Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israel: Fedrene spiste sure druer, og barna fikk dårlige tenner. Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere får ikke bruke dette ordtaket mer i Israel." Esek 18:2-3 "Den som synder, han skal dø. Men en sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den som gjør rett, skal få igjen for sin rettferd, og den som gjør ondt, skal rammes av sin ondskap." Esek 18:20. Her tas det altså et kraftig oppgjør med tanken om at man kan arve fedrenes synder.  Videre sier Bibelen "Enhver skal dø for sin egen synd", sier 2. Kong 14:6 (og 5. Mos 24:16).

Samtidig skal vi merke oss at det flere steder i Bibelen også står om menneskenaturen, eller kjødet.  Det beskrives negativt.  Det er lett å forstå i rammen av en riktig tolkning av syndefallets konsekvenser.  Vi påvirkes kontinuerlig, fra vi er født, av det vi har rundt oss og den verden vi fødes inn i.  Når denne verden ifølge Skriften ligger i det onde, er det lett å forstå hvordan menneskenaturen er ond.  Og vi ser det rundt oss og i oss, hvis vi er ærlige.

Når mister mennesket sin uskyld?
Jesus bekrefter forståelsen av mennesket som godt fra fødselen når Han i Markus 10:14 sier at barna hører Guds rike til. Barna er skapt av Gud, for Hans rike.  De hører Han til.  Men når skjer det en endring i oss, sier Bibelen noe om det? Ja, det gjør den.  Etter syndefallet, og etter vannflommen, sier Herren følgende: "Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av," 1. Mos 8:21.Bibelen sier altså selv når de onde tankene kommer.  Så kan vi diskutere når ungdomstiden inntreffer, og trolig vil man i dag både si at den starter senere og strekker seg over lengre tid enn man ville si i tidligere tider.  Men poenget er at det ikke kommer med fødsel eller den første tiden etter.  

Dette er også en av årsakene til at Jesus flere ganger trekker fram barna som eksempler for sine tilhørere når han underviser. Deres renhet, uskyld og enkelhet er et eksempel for oss.  Så vet vi alle at også små barn kan ha oppførsel som vi tolker som egoisme eller ondskap.  Men kanskje vi skulle se annerledes på det.  Kanskje handler det først om å dekke behov som barna har, og deretter at vi alle må lære å leve i forhold til hverandre.  

Hva betyr dette?
Når vi er formet av Gud i Hans bilde og Jesus sier at vi hører Guds rike til når vi er små barn, hva innebærer det?  Jo, for det første så kan du være trygg på at det Jesus sier er sannt.  Dersom du har mistet et barn, så vet du med trygghet hvor dette barnet befinner seg.  Frelsen kommer som et behov først når mennesket kommer i en alder hvor vi selv kan ta stilling til Jesus.  En alder hvor Gud holder oss ansvarlig for vår egen ondskap.  Vi trenger ikke blir frelst på grunn av andres ondskap (arvesynden) men på grunn av vår egen.  

Frelse
Dette stemmer også godt med hvordan Bibelen beskriver frelsen som noe aktivt.  Vi tar stilling til budskapet vi hører.  Det står om mennesker at "de kom til tro" etter å ha hørt forkynnelsen.  For å "komme til tro" må man være i stand til å høre og forstå det som blir sagt.  Bibelen sier jo at troen kommer av det budskap man hører, Rom 10:17.  Troen og nåden er ikke en gave som gis mennesket uten at vi tar imot.  Da måtte man jo spørre Gud hvorfor han ikke har gitt denne til alle dem som ikke er kristne. Gjør Han forskjell på folk?  Nei, gaven må tas imot, og da må man være istand til å gjøre dette. Gud holder ikke mennesker ansvarlige når de ikke er istand til å ta stilling til Hans gave.

Små barn hører altså Guds rike til.  Så tilbys alle Hans frelse, fordi vi fødes inn i en ond verden, og vi må selv ta stilling til det.  Ingen kan velge frelsen for meg, jeg må selv si ja til Jesus. 

fredag 28. juli 2017

Er jorden milliarder av år ?

I de senere år har det vært en oppvåkning for at det man har lært på skolen, i naturprogrammer på TV og i populærvitenskaplige magasiner kanskje ikke er rett. Kanskje er jorden mye yngre enn man har valgt å formidle til den oppvoksende slekt i de siste par generasjonene.

Dabatten om skapelse eller utvikling har gått siden darwinismen oppstod som en teori for hvordan verden har blitt til. Det har vært flere teorier om universet før Darwin også, men få har fått en slik tilslutning som hans teorier.  I takt med ateismens utbredelse, har darwinismen fått plass i mange lands skoler og utdanninsinstitusjoner.  

Teori eller fakta
Etter hvert har denne teorien også blitt presentert som fakta.  Historien burde ha lært oss at vi skal være forsiktig med å lansere teorier som fakta, men slik har det blitt.  Men det er mange sider ved denne teorien som gjør den mer enn usikker.  Så grunnen til at den har fått slikt omfang, kan neppe skyldes andre årsaker enn at man tenker at dersom dette er forklaringen på universets tilblivelse og livet på jorden, så slipper man å tenke på Gud.  Så kanskje er dette mer en flukt fra Gud, enn en forklaring på hvordan universet ble til. 

I en samtale jeg hadde med en lærer på barneskolen tok jeg opp dette med teori og fakta.  Han måtte innrømme at utviklingslæren er en av teoriene for hvordan verden har blitt til og at denne har store hull.  Ikke minst hvordan noe blir til av ingen ting.  Det er som kjent ikke mulig.  

Månens bevegelse
En annen ting som umuliggjør forklaringen vi får på jordens alder, som altså gjerne knyttes sammen med utviklingslæren, leste jeg her om dagen.  Det var et interessant innspill av en som kjenner saken bedre enn jeg gjør.  Hver gang du ser opp på månen, så er denne litt lengre borte enn den var sist du så den, skriver Per Arne Åkenes i avisen Dagen.  For hvert år flytter månen seg mellom 4 - 6 cm lengre bort fra jorden. Det er jo ikke så mye, men likevel skaper dette et stort problem for dem som hevder at universet er milliarder av år.  

Flo og fjære
Hvis du ganger avstanden som månen flytter seg med antall år, så vil du få en betydelig avstand etter hvert.  Så skal vi huske på at det er månens gravitasjonskrefter som er årsaken til at vi har flo og fjære her på jorden.  Dersom månen hadde vært betydelig nærmere jorden i tidligere tider, ville disse kreftene gitt oss dramatiske tidevannsbevegelser på jorden.  Det igjen ville ført til større bevegelse for månen, som da altså hadde flyttet seg hurtigere fra jorden enn den gjør i dag.  

18.500 kilometer
I en avstand fra jorden på 18.500 kilometer finnes det no som kalles Roche-grensen. Dette er det absolutt nærmeste månen noen gang kunne komme jorden.  Dersom den kom nærmere, ville jordens tidevannskrefter rive månen i stykker (klikk på linken og les om dette på Wikipedia).  

En ung jord er løsningen
Men hvis du prøver å regne ut den avstanden månen har beveget seg bort fra jorden, så ville du finne ut at det er umulig at jorden kan være så gammel som noen hevder.  Hvorfor ble ikke måen revet i stykker av gravitasjonskreftene?  Det finnes bare ett svar på dette. Månen har aldri vært så nærme.  Så dersom man tror på en "gammel jord" som er milliarder av år, så har man et vitenskapelig problem.  Dersom man tror på en "ung jord" derimot er ikke dette et problem. Mange konservative kristne mener at jorden er ca 6.000 år gammel.  Da stemmer avstanden til månen godt med de fakta vi i dag kjenner.  For da har månen flyttet seg under en kilometer.  

Vitenskap som grunnlag for skapelsestro
Den vitenskapelige beregningen av månens bevegelse bort fra jorden (måneresesjonen) gir oss altså data som stemmer overens med Bibelens beskrivelser om jordens tilblivelse.  Samtidig stemmer det dårlig med teorien om "big bang".  De som forsvarer utviklingslæren hevder ofte at kreasjonister bare "tror" og har vitenskapen imot seg.  Det finnes mange eksempler på det motsatte, dette er ett av dem.  Så dette er da ett av de vitenskapelige eksemplene på at man ikke uten videre bør akseptere evolusjonsteorien (utviklingslæren).

 

torsdag 27. juli 2017

Barnedåp eller voksendåp ?

Når  vi snakker om dåp brukes ofte begrepene "barnedåp" eller "voksendåp". Jeg liker ingen av disse uttrykkene.

Barnedåp er jo bare et uttrykk for at den som blir døpt er et barn.  Den yngste jeg har døpt var 11 år, altså har jeg praktisert barnedåp.  

Voksendåp beskriver at den som blir døpt er voksen, og den eldste jeg har døpt var nærmere 80 år gammel.  Men dette forteller egentlig ingen ting.

Bibelsk dåp
Nå ligger det nok mer i begrepene enn bare dette.  For ofte så settes disse mot hverandre.  Enten så praktiserer man dåp av spebarn eller dåp av "voksne".  Det siste satt jeg i anførselstegn, siden jeg ikke kjenner noen som bare døper voksne mennesker, som pr definisjon er over 18 år.  Andre begreper som benyttes for "voksendåp" er gjerne "troendes dåp" eller rett og slett "bibelsk dåp".   

"Vi fordømmer gjendøperne"
De som praktiserer spebarnsdåp anklager ofte baptister eller pinsevenner for å være "gjendøpere", dvs at man døper om igjen mennesker som allerede er døpt.  Det står til og med fem ganger i Den Norske Kirkes bekjennelsesskrifter at "vi fordømmer gjendøperne". Å fordømme er i denne sammenheng det sterkeste uttrykk en kirke kan benytte om andre troende.  Så dette er faktisk noe som flere prester og biskoper har sagt at man ikke stiller seg bak, selv om de er uenige i vårt dåpssyn.   

Nå er det slik at også jeg ville ta avstand fra gjendåp.  Med bakgrunn i Efeserne 4:5 ville jeg si at det finnes kun en dåp.  Man skal ikke døpes igjen og igjen.  Jeg er klar over at noen pinseretninger gjør dette.  Det ble noe uro da forkynnere fra Pensacola forkynte dette i Norge for noen år tilbake.  Man hevdet at dersom man hadde falt i synd eller falt fra troen og omvendte seg, kunne man døpes på nytt.  Men dette er ikke vanlig oppfatning blant pinsevenner og baptister verken i Norge eller utlandet.  

Vi er ikke gjendøpere
Når baptister og pinsevenner døper mennesker som er "døpt" som barn, så er de ikke gjendøpere.  Uttrykket "gjendøper" oppstod som et skjellsord under den store døpervekkelsen på 1500-tallet i Europa.  Døpermenighetene ble kalt for "anabaptister" av sine motstandere - altså "gjendøpere".  De ble også forfulgt på det groveste av Den Katolske Kirken, som både brant sine troende brødre og søstre på bålet, eller fikk dem druknet, fordi man forkynte og praktiserte Guds ord om dåpen. 

Når det bibelske grunnlaget for dåp ikke er oppfylt, kan vi ikke kalle handlingen for en dåp.  Det innebærer at dersom du har blitt "døpt" uten at du hadde tatt imot troen på Jesus Kristus og latt deg døpe ved full neddykkelse i vann, så er du ikke døpt.  Da blir det heller ikke en gjendåp, men en dåp, når du lar deg døpe.  Det betyr også at vi døper mennesker som blir fri fra sekter hvor de praktiserer en "dåpshandling" som ser ut til å være lik den bibelske dåpen.  Er man "døpt" som f.eks. mormoner eller Jehovas vitner, vil man bli døpt som kristen dersom man omvender seg til Bibelens Gud.  

Barn eller voksen?
Så hvor gammel må man være for å bli døpt?  Det sier Bibelen ikke noe om.  Det er den som døper som må forsikre seg om at dåpskandidaten har forstått budskapet man har hørt forkynt, dvs at det er en tro på Bibelens Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd - siden dåpen ifølge misjonsbefalingen i Matt 28:19, er en dåp til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Vi mennesker modnes forskjellig, så noen vil være klar for dåp når de er f.eks. 11 år gamle, mens andre ikke er det.  Derfor har jeg ikke bare døpt en som var 11 år, men jeg har også latt være å døpe en som var 11 år gammel.  Han ba jeg vente, og fikk døpe han da han var 15.  Jeg har også avvist en kvinne i 30-årene fordi hun ikke hadde omvendt seg fra andre religiøse tanker.  Jeg ba henne bryte med sin guru i India først. Hun ble døpt i en annen menighet.   

Når det gjelder begrepene barnedåp og voksendåp, sier jeg egentlig nei-takk til begge.  Jeg foretrekker uttrykket bibelsk dåp.  Det forteller om noe mer enn bare alder.  

ANBEFALING: Les de andre artiklene om dåp her på bloggen for å se sammenheng og helhet i spørsmålet.
Frelse i dåpen eller dåp i frelsen?
Bestenkning, overøsning eller full neddykkelse?
Dåp eller gjendåp?
Døpt med hele sitt hus

   

onsdag 26. juli 2017

Døpt med hele sin familie/hus

Mennesker som praktiserer spebarnsdåp strever ofte med å finne bibelvers som begrunner en slik handling.  Da velger mange å tolke inn noe i skriftsteder som faktisk ikke står der.  De antar noe, som Bibelen ikke sier.  

De kanskje viktigste skriftstedene som feiltolkes er de fem historiene hvor hele hus eller familier kom til tro og ble døpt.  Da sier man ofte at det er sansynlig at det var spebarn tilstede, selv om Bibelen ikke sier dette.  En slik "sansynlighetsteologi" er farlig.  Man kan jo begrunne mange forskjellige teologiske synspunkter med å si at det er sansynlig at det skal forstås slik.  Jeg skal ta en runde på disse fem historiene nedenfor, men først en annen historie.

"Den yngste var 15 år"
En pastor jeg snakket med fortalte fra en diskusjon han hadde vært med på, hvor en prest nettopp sa at han antok at det var spebarn tilstede som ble døpt.  Da sier denne pastoren at den yngste var 15 år. - Hvordan vet du det, spurte presten.  - Jeg antar det, svarte pastoren med et smil.  Det forteller noe om hvor håpløs en slik argumentasjon er.  Man kan jo anta det som passer best for sitt syn.  Men vi skal ikke anta noe, eller mene at noe er sansynlig når vi søker å finne bibelsk tro.  Vi skal se hva skriften sier. Nedenfor vil jeg likevel i tillegg til å beskrive hva Bibelen sier, også si noe om hva som er sansynlig utfra bibelteksten. Dette siste er ikke for å begrunne mitt syn, men for å imøtegå "sansynlighetsteologien".

Kornelius, Apgj 10:33-48
Her står det tydelig at de som ble døpt, hadde hørt evangeliet forkynt og deretter mottok Den Hellige Ånds gave.  Det står ingen ting i teksten om at det var barn tilstede.  Skal man tolke det slik at det var barn der, må man legge noe til som ikke står i teksten.  Det står om Kornelius at han var offiser i Det italienske regimentet (10:1) som befant seg i Cæsarea.  Så spørsmålet må bli; hvor sansynlig er det at han hadde med seg spedbarn når han tjenestegjorde som offiser i et urolig område i en urolig tid?  

Lydia, Apgj 16:13-14
Lydia var en handelskvinne.  Dette er nesten oppsiktsvekkende.  For hvis Lydia var gift, så var hun ikke i arbeid.  Slik var det på denne tiden.  Det betyr at Lydia enten var enke eller ugift.  Det står at hun var fra Tyatira, og at hun var på handelsreise da hun møtte Paulus i Filippi.  Også i denne historien står det at de først hørte evangeliet forkynt, før man ble døpt.  Det står ingen ting om at det var spebarn tilstede, men det er lite sansynlig på grunn av en strabasiøs reise som Lydia hadde tilbakelagt sammen med det faktum at hun trolig ikke var gift.

Fangevokteren, Apgj. 16:25-34
Paulus og Silas hadde blitt fengslet på verdenshistoriens andre misjonsreise.  Etter at et jordskjelv hadde åpnet fengselsdører og satt fanger fri, ble de værende og rømte ikke.  Dette ble innledningen til en fantastisk samtale med fangevokteren og hans familie midt på natten.  Det står at de talte Guds ord til både ham og alle som var i hans hus.  De tok imot og ble døpt.  Det står ingen ting om at det var spebarn som ble døpt eller som var oppe på natten og lyttet til forkynnelsen.  

Krispus, Apgj 18:8
I Korint forkynte Paulus for synagogeforstanderen Krispus. Det er ikke mye informasjon vi får om ham og det som skjedde, annet enn at han kom til tro sammen med sitt husfolk og så står det at mange i Korint: "hørte, trodde og ble døpt".  Så her ser vi det samme som i resten av Bibelen: Forkynnelse - tro - dåp.  En annen ting er at det ikke var vanlig at unge menn (som man ofte er når man har små barn) hadde tillitsvervet som synagogeforstander.  

Stefanas, 1. Kor 1:16 + 16:15
Det siste huset eller familien som omtales i Bibelen er Stefanas hus. Vi vet heller ikke så mye om han, annet enn at det står at Paulus hadde døpt Stefanas husfolk, 1:16.  Men når vi leser senere i 16:15 ser vi at dette husfolket hadde inviet seg for tjeneste for de hellige.  Videre krever Paulus at menigheten underordner seg dem.  Så kan vi jo spørre; hvor sansynlig er det at Paulus ber menigheten underordne seg under spebarn?  Nei, det var neppe spebarn inkludert i dette husfolket.

Ingen spebarn tilstede
Vi ser altså to ting når vi går gjennom hver enkelt av disse fem historiene.  For det første, og det er viktigst, så sier ikke Bibelen noe sted at det var spebarn tilstede i noen av disse fortellingene.  For det andre, hvis man velger å se på hva som er sansynlig, så er det heller ikke sansynlig at det var barn tilstede.  Konklusjonen er at disse versene bekrefter det dåpssyn som krever at man først kommer til tro og at man deretter lar seg døpe. Ikke la deg forvirre av antagelser og sansynlighetsteologi.  Hold deg til Guds eget ord, uten å legge noe til eller trekke noe fra. 

LES OGSÅ:
Frelse i dåpen eller dåp i frelsen?
Bestenkning, overøsning eller full neddykkelse?
Dåp eller gjendåp?
Barnedåp eller voksendåp