fredag 19. juli 2019

Diskriminering av homofile?

Jeg vet ikke hvor ofte jeg har hørt det i det siste, men noen mener at dersom man følger Bibelen i spørsmål om homofili, så diskriminerer man homofile. Det er ikke bare feil, men også en logisk brist. 

Hjertesukk
Men først et lite hjertesukk. Det er utrolig hvor opptatt både media og liberale kristne er av seksuelle minoriteter. Og ikke bare det, de krever av andre at man både skal være like opptatt av spørsmålet, og ha samme mening. Dersom man ikke er enig, så brukes mange skitne triks i diskusjoner og debatter. Et av triksene er å beskylde meningsmotstandere for å diskriminere homofile, eller beskyldninger om at man mener at homofile og andre seksuelle minoriteter er mindre verd som mennesker.

En ufin debatteknikk
Det er direkte feil, det er ufint, og det er et forsøk på å tvinge sine meninger på andre ved hjelp av negative ord og uttrykk som også presser motstandere til å forsvare seg mot angrep istedet for å diskutere sak. På den måten ønsker man en verbal knebling av meningsmotstandere. Det forteller ganske mye om dem som benytter slike metoder.

Menneskeverdet
Mitt utgangspunkt er Bibelen og hva den sier. Jeg kan ikke se at Bibelen verdsetter mennesker på grunnlag av hudfarge, kjønn, seksuelle preferanser, fysisk/psykisk/mental kapasitet, tro, handlinger, eller interesser. Menneskeverdets grunnlag er skapelsen. Mennesket er skapt i Guds bilde, som et avbilde av Ham. Det er ikke noe unntak fra dette, det gjelder alle mennesker. Uansett hvem du er, eller hva du har gjort. Alle mennesker har lik verdi, og den verdien er så stor at Gud selv kom til denne verden gjennom Jesus Kristus for å dø for våre synder, slik at vi skulle få evig liv.

Syndere
Vi ser altså at homofilidebatten ikke handler om at noen ser ned på eller mener at de homofile har mindre verdi. Så angripes bibeltro kristne også for å mene at homofile er syndere. Det er en korrekt påstand. Vi mener nemlig at alle mennesker, både heterofile, homofile og andre "filer" er syndere og trenger å ta imot den frelse som Jesus tilbyr oss. Det var nettopp våre synder og feilgrep Han tok da Han døde på korset. Ved å ta imot Jesus i våre hjerter vil Gud møte oss med tilgivelse, nåde og evig frelse. Også i dette spørsmålet er alle mennesker like. Bibelen sier at vi har alle syndet og trenger denne frelsen. Vi er like store syndere, og vi har like stor verdi.

Diskriminering
Hva handler da denne diskrimineringen om som bibeltro kristne beskyldes for å begå overfor de homofile? Jo, den handler om at bibeltro kristne sier nei til at homofile som lever i et samkjønnet forhold kan sitte i menighetsledelsen (de fleste vil også si nei til at samlevende homofile/lesbiske får være medlemmer i menigheten). Nå er det slik at det ikke er en menneskerett verken å være medlem i en frimenighet eller å være valgbar til menighetsledelsen. Det er mange som av forskjellige grunner ikke blir valgt til menighetsledere, selv om de ikke er homofile. Ingen har rett til en slik tjeneste. Det handler om tillit fra menighetsfellesskapet. Som forstander i ulike frimenigheter gjennom 30 år har jeg vært med på mange samtaler hvor menneskers egnethet til ulike roller i menigheten har vært tema. Et av kriteriene de fleste menigheter har, selv om det ikke står i de fleste menigheters vedtekter, er at mennesker som lever i bevisst synd, ikke velges til lederoppgaver i menigheten, hvis de ikke endrer på dette. Det gjelder alle mennesker. Det er altså ikke noen diskriminering av homofile, de likestilles med andre. Det er ingen forskjellsbehandling. Hvis man krever retten til å leve i strid med Bibelen, er man ganske enkelt ikke valgbar i en menighet som har Bibelen som grunnlag for tro og lære. Men dersom man innser sin situasjon, bekjenner sin synd, omvender seg og går videre med Gud, så er alle valgbare hvis man ellers har det som skal til for å være en leder. Vi ser altså at argumentet om diskriminering av homofile ikke holder. Å likestille homofile med heterofile er ikke diskriminering!

Mye annet er godtatt
Men de liberale har flere argumenter på lager. Siden man har godtatt andre synder og brudd på Bibelens ord om livsførsel, så kan man ikke si nei til homofile. Men er det en riktig påstand? For det første så er det ikke slik at andres synder rettferdiggjør våre egne. En synd blir ikke rett eller akseptert i Guds øyne, fordi om andre også har syndet. Det er et argument som er totalt meningsløst. Man løfter ofte fram påstanden om at man har akseptert skilsmisse siden det er skilte og gjengifte pastorer. Men er det sammenlignbart? Jeg har snakket med flere skilte pastorer, og alle de jeg har snakket med har både delt smerten over det de har gått gjennom, og de har helt tydelig bekjent skilsmissen som synd. Det er faktisk lettere å få skilte til å se smerten og synden i skilsmissen enn mange andre som ikke har vært i en slik situasjon. En bibeltro kristen vil da likestille denne synden med andre synder (f.eks. homofile erfaringer) og si at når et menneske har erkjent situasjonen, bekjent sin synd og bedt om tilgivelse, så kommer Gud med sin nåde. Han renser og gjenoppretter falne mennesker. Det var dette Han kom for. Den guddommelige tilgivelsen er så kraftfull og radikal at vi faktisk står med "blanke ark" som om synden aldri var gjort. Mennesker vil huske den, de vil kanskje til og med baktale falne mennesker (som er en synd som er likestilt med andre synder), men Gud har ikke arkivert våre synder noe sted. I Hans øyne er vi rene, rettferdiggjorte og frie. Vi har altså ikke akseptert skilsmisse, men vi har akseptert det radikale budskapet som ligger i evangeliet om Jesus Kristus. Vi likestiller derfor homofile som faller i synd med heterofile syndere.

Homofili er vel ingen synd?
Men hvorfor skriver jeg om homofili som synd? Forklaringen på det er veldig enkel. Det er ikke du og jeg som definerer hva som er synd. Synd er et begrep vi har fra Bibelen, og det er Bibelen som fyller begrepet med innhold. Hovedsynden, eller den grunnleggende synd, er at mennesker ikke tror på Ham, Jesus Kristus. Bibelen er klinkende klar på at det viktigste i verden er vårt forhold til Jesus Kristus. Og vi som har innsett våre synder og svakheter, er utrolig takknemlig for alt Han har gjort for oss. Jeg trenger all den nåde jeg kan få.  Så når jeg snakker og skriver om synd, så handler det like mye om meg selv som om andre. Men hvis ingen sier noe om hva Bibelen faktisk omtaler som synd, hvordan skal mennesker da vite hva som er rett og galt? Vel, noe får vi med oss gjennom oppdragelsen og skolegang. Vi har også en samvittighet som fortelle oss noe. Mange ganger stemmer dette med Bibelen, men ikke alltid. Særlig hvis man gjennom skolegang, media, samfunnet rundt oss etc blir undervist i at noe Bibelen omtaler som synd er rett og riktig, da gjør også det noe med vår holdning og samvittighet. Den er påvirkelig. Ikke alle kjenner derfor at samvittigheten reagerer når de handler i strid med Guds ord. Dessuten er det også slik at noen kan kjenne på en uro i starten, men så avtar det og man blir vant med å leve i strid med Guds ord. Men det finnes altså en kilde som både definerer hva synd er, som nevner konkrete synder, og som viser oss syndens konsekvenser. Bibelen omtaler da altså homofili som en av disse syndene - en synd blant mange.

Konklusjon
En synd som rammer flere enn homofili er baktalelse, og du finner flere artikler om den synden her på bloggen, men nå handlet det om homofili og den helt urimelige påstanden om at bibeltro kristne diskriminerer homofile eller mener at de ikke har samme verdi som andre. Jeg håper at jeg har klart å vise gjennom denne artikkelen at det er en usann påstand, og at det faktisk handler om at vi likestiller homofile med heterofile både når det gjelder verdi og synder. Alle mennesker er like innfor Gud, og vi trenger alle Jesus Kristus. Uten Ham blir vi fort blinde for hva som er det beste livet for oss her i verden, og enda viktigere: Evigheten blir noe helt annet enn det Han ønsker for oss. Derfor er min apell til heterofile som homofile at vi alle bøyer oss for Han som har all makt i himmel og på jord, og tar imot den tilgivelse, nåde og frelse som bare finnes hos Ham.


onsdag 10. juli 2019

Baptistsamfunnet sliter

Dette året har Det Norske Baptistsamfunn hatt den tvilsomme ære å bli omtalt både i Dagbladet, VG, NrK, Vårt Land og Dagen i forbindelse med homofilisaken. Fra før har vi sett veien Den Norske Kirke har gått i dette spørsmålet. Vi har sett det som skjer i Metodistkirken. Vi kjenner også til at det er brytninger i Pinsebevegelsen rundt spørsmålet om homofili. Men denne sommeren har dette tema igjen blitt behandlet i baptistenes landsmøte. Les også: Hvor går Baptistsamfunnet?

Eksklusjon av Oslo 3. Baptistmenighet
Det er få år siden Baptistsamfunnet ekskluderte Oslo 3. Baptismenighet med begrunnelsen at de hadde innsatt en lesbisk kvinne i lederskapet. Bakgrunnen for diskusjonen på årets landsmøte er at Bærum Baptistmenighet nå har gjort det samme. Dette har man altså gjort bevisst, vel vitende om at en menighet tidligere ble ekskludert på dette grunnlag. Det gjør Bærummenighetens valg mer dramatisk enn valget Oslo 3. Baptistmenighet i sin tid gjorde. Den gang visste man ikke at dette ville føre til eksklusjon. Det visste Bærum Baptistmenighet at det kunne gjøre.

Bærumsaken mer alvorlig
Det som gjør saken ytterligere alvorlig for Bærummeningheten er at det allerede er foretatt en velsignelse av et lesbisk par i menigheten. Det var tidligere forstander Odd Arne Joø som foretok "vielsen". En av "brudene" er nå altså innvalgt i menighetsledelsen. Velsignelseshandlingen ble ikke stoppet av menighetsrådet og "bryllupsfesten" ble avholdt i kirkelokalet.  

Sommerens vedtak
I prosessen fram til landsmøtet har det vært avholdt regionale samlinger hvor Bærum Baptistmenighet har fått lagt fram sitt syn og argumentere for det.  På disse samlingene har ledelsen i Baptistsamfunnet, ved generalsekretæren, også gitt klar beskjed om at man ikke skulle bruke Bibelen i diskusjonen om dette lærespørsmålet. I sakspapirene til årets landsmøte i Baptistsamfunnet hadde hovedstyret skissert to mulige forslag, ingen av dem inkluderte eksklusjon dersom Bærummenigheten ikke revurderte sitt standpunkt. Et forslag om eksklusjon ble avvist. Vedtaket i sommer innebærer at man skal ha en dialog mellom menigheten og baptistsamfunnets ledelse for å finne løsninger som både menigheten og fellesskapet av baptistmenigheter i Norge kan leve med. Vedtaket fra landsmøtet om dialogens hensikt lyder slik: «med sikte på en løsning som oppleves samlende for både menigheten selv og Baptistsamfunnet.»

Siden menigheten tydelig har gitt beskjed om at det ikke er aktuelt å endre syn på hvem som kan sitte i menighetsledelsen, og det sterke fokuset på den lokale menighets selvstendighet, må dette bety at man er villig til å akseptere menighetens valg av lokal ledelse. Så må man bare finne løsninger for hvordan man skal ordlegge seg for at ikke baptistsamfunnet skal splittes.

Lokal selvstendighet
Det må ikke være noen tvil om at baptistisk teologi når det gjelder menighetssyn innebærer den lokale menighets rett til å avgjøre alle spørsmål uten overstyring fra verken baptistsamfunnet sentralt eller et landsmøte. Dette sitter trolig i ryggraden på de fleste baptister. Så menigheten i Bærum har sin fulle rett til å bestemme både hva de vil praktisere lokalt og deres forhold til Guds ord. MEN dersom menigheten skal være en del av et fellesskap av menigheter, må man forholde seg til fellesskapets retningslinjer. Her finnes det tydelige grenser. En av disse grensene har vært dåpsspørsmålet. Ingen menigheter som døper barn opptas som medlemmer i Baptistsamfunnet. Nå presser altså menigheten i Bærum baptistsamfunnets grense på et annet tema. Det er gjelder da vedtak i Baptistsamfunnet fra tidligere om at det ikke aksepteres praktiserende homofile i ledende stillinger. Det mest redelige for menigheten hadde derfor vært at man sa at man hadde utviklet seg i en retning som medførte at man ikke hører hjemme i Baptistsamfunnet lengre, og så meldt seg ut. Istedet velger man å starte en ny opprivende og smertefull debatt for å presse gjennom en endret praksis i kirkesamfunnet. En praksis og et syn man vet er så vanskelig for mange at både enkeltpersoner og hele menigheter vurderer å forlate baptistsamfunnet på grunn av bærumsaken. De finner det umulig å forene denne menighetens praksis med Bibelens ord om homofili.

Kamp for endring av troa
Det er interessant å se hvem som nå engasjerer seg for å få Baptistsamfunnet til å endre tro og praksis i homofilispørsmålet. La meg først si at egentlig handler saken om forholdet til Bibelen. For å sitere bispekollegiet for noen år siden "Bibelen er entydig avvisende til homofil praksis". Likevel kom de frem til at Den Norske Kirke skulle akseptere to syn. Dette handler altså om bibelsyn, og om vi er fri til å se bort fra bibelens klare avvisning av homoseksualitet. Derfor er kampen for endring i homosyn også en kamp for endring av bibelsyn. Og en av dem som har profilert seg i denne runden av homokampen i Baptistsamfunnet, er Erik Aasheim, som meldte seg ut av baptstsamfunnet for 30 år siden.  Det er jo ganske oppsiktsvekkende at en som ikke har vært medlem av kirkesamfunnet de siste tre tiår, velger å aktivt engasjere seg for å påvirke den kirken han for lengst har forlatt. Men han har støtte fra flere sentrale personer i Baptistsamfunnet.  To tidligere generalsekretærer, Billy Taranger og Per J. Midteide, er blant dem som deler synet til Aasheim og menigheten i Bærum.  Flere sentrale nåværende og tidligere medlemmer av baptistenes hovedstyre har også et liberalt syn på homofil praksis. 

Hva skjer videre?
Ifølge vedtaket fra landsmøtet i sommer, vil det fremover bli en dialog mellom menigheten og Baptistsamfunnet.  Formålet med dialogen er altså ikke å få menigheten i Bærum til å endre praksis, men å finne løsninger som begge parter kan leve med.  Nå blir det kanskje mest spennende å se hva de pastorer som har markert seg i bibeltro, konservativ retning, vil gjøre.  Det samme gjelder de menigheter som har utrykt at de ikke kan leve med to syn i homofilispørsmålet.  Ifølge baptistsamfunnet gjelder dette minst 47 menigheter.  Var det tomme trusler når de uttrykte så sterkt at de ikke kunne leve med to syn, eller var det reelt?  Bare framtiden vil gi svar på dette.   

Lenker til avisartikler om saken:
VG: Homofilistrid kan splitte baptistene: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JoLeWm/homofili-strid-kan-splitte-baptistene-i-norge
VG: Ung Baptists sommerleir: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jdr5bL/ung-baptist-homofile-i-par-faar-ikke-vaere-ledere-paa-ungdomsleir
Dagbladet: Ga lesbisk kvinne verv - kan bli kastet ut av baptistsamfunnet: https://www.dagbladet.no/nyheter/ga-lesbisk-kvinne-verv---kan-bli-kastet-ut-av-kirka/70772491 
Vårt Land: Ingen eksklusjonssak mot baptistmenighet etter valg av lesbisk kvinne:  https://www.vl.no/nyhet/ingen-eksklusjonssak-mot-baptistmenighet-etter-valg-av-lesbisk-kvinne-1.1548454?paywall=true
Vårt Land: Per Midteide går ut av Baptistsamfunnet i protest; https://www.vl.no/nyhet/gar-ut-i-protest-1.1031625?paywall=true 
Dagen: Ingen eksklusjonssak mot menighet,  https://www.dagen.no/Nyheter/2019-07-02/Ingen-eksklusjonssak-mot-menighet-med-praktiserende-homofil-i-menighetsr%C3%A5det-769122.html

Bilde: Andrea Rognstrand, VG

mandag 17. juni 2019

Godt nytt om Godtnytt !

I helgen har jeg deltatt på landsmøtet i bibelorganisasjonen GodtNytt.  Her hadde jeg gleden av å få være hovedtaler.  Men det er ikke det jeg ønsker å løfte fram her, men noe helt annet:

GodtNytt er en fantastisk samarbeidspartner både for deg som privatperson og for menigheter når det gjelder evangelisering og bibelspredning.  

Magasinet "HÅP" er et unikt magasin som både kan deles ut i forbindelse med evangeliseringskampanjer, men også legges igjen på legekontorer, hos tannlegen og tilsvarende steder.  Det inneholder vakre bilder og utvalgte tekster fra Bibelen.

Internasjonalt er GodtNytt knyttet til ShareWord Global, som har arbeid i 30 land.  Du finner organisasjonen på facebook.  Søk opp "GodtNytt".  

Alle som tror at Bibelen er Guds ord og som har tatt imot Jesus Kristus som sin Herre og Frelser, kan bli medlem.  Medlemsskap koster kr 300,- pr år for enkeltpersoner og 500,- pr år for ektepar.  Ungdommer under 25 år betaler kr 100,-   Dersom du er interessert, kan du sende en epost til godtnytt8@gmail.com og be om en innmeldingsbrosjyre med informasjon.  Du kan også ringe daglig leder på tlf 48 36 86 50.

Bildet: Daglig leder Arne Topland holder fram GodtNytts testamente og magasinet Håp.

tirsdag 4. juni 2019

"Takk Gud for at du utvalgte jødene!"


I hele min oppvekst har jeg hørt at jødene er Guds utvalgte folk, men jeg kan ikke huske at jeg hørte noe konkret om hva de var utvalgt til.  Kanskje ble det ikke nevnt, eller kanskje fulgte jeg dårlig med. Men det er ganske vesentlig at man også vet hva folket er utvalgt til.

En professor ved universitetet i Jerusalem som vi møtte tilfeldig på en av våre turer til Israel, fortalte oss hvordan mange i Vesten tenkte at jødene oppfattet seg selv som utvalgt til fordeler fremfor andre folkeslag.  «Men slik er det ikke», sa han, «vi er utvalgt til ansvar».  Hans poeng var at jødene hadde et ansvar for å gjøre sitt ytterste for at denne verden skal være best mulig for alle mennesker. Med alle sine oppfinnelser innenfor de fleste områder av livet, så har de oppfylt dette på en god måte.  Det gjelder både medisinsk behandling og utstyr, data og mobiltelefoni, og ikke minst avsalting av vann og dryppvanning i tørre områder.

Ingen ting av dette er spesifisert i Bibelen, men likevel har Herren velsignet vår verden gjennom jøder på denne måten.  Bibelen viser oss flere sider ved jødenes utvelgelse.  Den viktigste for oss er selvfølgelig at de er utvalgt til å gi oss vår Frelser og Herre, Jesus Kristus. De er utvalgt til å velsigne verden. De har en helt spesiell rolle i endetiden.  Men det jeg hadde lyst til å poengtere nå, er deres rolle i å bringe oss Guds ord og bevare dette for oss.

Romerbrevet 3:2 viser oss at jødene er betrodd Guds ord.  Her har vi virkelig noe å takke både jødene og Gud for.  Jeg tror Gud så noe i karakteren til dette folket.  Han visste at de ville ta imot Guds ord med respekt, gi det videre med nøyaktighet og presisjon, slik at kommende generasjoner kunne få del i det samme ordet som det Han gav i utgangspunktet.  Det er mange mennesker som slurver når de skriver, eller som ikke klarer å siterer rett.  Her har jødene vist en nøyaktighet som jeg tror har overrasket mange.  For da man fant dødehavsrullene ved Qumran fikk man bekreftet det som er mitt poeng i resten av artikkelen.

Hele Bibelen er gitt oss av jøder.  Bøkene er skrevet uavhengig av hverandre, og senere samlet til en bok.  De første nedskrevne bibelbøker ble oppbevart sammen med Herrens paktsark, 5. Mos 31:25-26.  Josva sier at Herrens lovbok befant seg i Hans helligdom, Josva 24:26.  Når Samuel hadde skrevet ned det Herren gav ham, la han også disse skriftene fram for Herrens åsyn, 1. Sam 10:25.  Dette forteller oss at Guds ord ble behandlet som noe hellig. Da templet ble bygget ble skriftene flyttet dit. 

Da man skulle kopiere tekstene for å bruke dem flere steder, og bevare dem for ettertiden, var dette utført av mennesker som hadde en dyp respekt for ordet og som så på dette som et hellig arbeid.  Etter at man var ferdig talte man antall bokstaver og tødler, og dersom antallet ikke stemte med originalen, ble kopien brent.  Tekstene var nøyaktig kopiert, noe som også reddet de gammeltestamentlige bøkene for oss da de originale skriftene trolig ble ødelagt av babylonerne.  For kopiene hadde man fortsatt.  Det er slike kopier Jesus og disiplene benyttet og bekreftet som Guds eget ord.  Hadde det ikke vært for jødenes nøyaktige arbeid, og dype respekt for Guds hellige ord, så kunne ikke du og jeg i dag hatt den samme tillit til at den Bibelen vi leser er det samme ord som Herren opprinnelig gav til menneskene.  Så vi har altså mye å takke dem for – og ikke minst takke Gud for at Han utvalgte nettopp et folk med en slik dyp respekt for det hellige.

(Denne artikkelen ble også trykket bladet til "Ordet og Israel" i juni 2019).

torsdag 30. mai 2019

Regjeringen er innsatt av Gud

Franklin Graham fikk mye motbør fra en rekke norske kristne ledere da han skulle komme til Norge for å ha en evangelisk kampanje i Oslo. Flere unge mennesker tok imot frelsen i disse møtene, som ikke var politiske. Bakgrunnen for motstanden var bl.a. hans utsagn om at president Donald Trump var innsatt av Gud.

Jeg vil si det samme om vår regjering, den er innsatt av Gud. Det er vel slik for de fleste av oss at dersom det er partier vi sympatiserer med som har regjeringsmakt, så er vi fornøyd med det. Men dersom det er partier vi ikke sympatiserer med, så er vi tilsvarende misfornøyd. Men bakgrunnen for både mitt og Grahams utsagn er ikke egne politiske standpunkt, men hva Gud sier til oss i sitt ord.

Det er bibelsk
Der står det "Hvert menneske skal underordne seg de styrende myndigheter. For det er ingen øvrighet uten at den er fra Gud, og de myndighetene som finnes, er innsatt av Gud." Romerne 13:1. Det er altså ingen myndighet som ikke er innsatt av Gud.  Videre står det  "Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser" 1. Tim 2:1-3

Ingen unntak
Det står ikke i Bibelen at det er de myndigheter som jeg sympatiserer med som er innsatt av Gud, men uansett hvem det er som har fått oppgaven med å styre et land. For noen er kanskje det et sjokk å oppdage at Gud har andre tanker om politiske ledere enn folk flest har. Noen myndigheter har dessuten en politikk hvor kristne forfølges brutalt, eller har ledere som handler og taler i strid med Bibelens budskap og etikk. Heller ikke disse er untatt i bibelverset om myndigheter.

Selv om Bibelens budskap om verdslige myndigheter er gjeldende uansett hvilken tid det ble skrevet i, så er det interessant at det nettopp er skrevet mens romerriket okkuperer Israel, og det er et udemokratisk styre av en mektig keiser som på ingen måte favoriserer de kristne som dette er skrevet til første gang. Selv med mydigheter som gjør livet vanskelig for kristne, så står ordet om at de er innsatt av Gud. Har vi noe å lære her?

Tenk gjennom hvordan du uttaler deg
Jeg ser en del kristne som taler og skriver nedsettende om våre myndigheter. Når man provoseres av andres meninger, kan man fort uttrykke seg på en måte som ikke er kristne verdig. Man karrikerer andres standpunkter og angriper deretter denne karrikaturen. Her går landets politikere foran som dårlige eksempler, for dette har blitt vanlig i politiske diskusjoner. Men som kristne skal vi tenke annerledes. Vi har selvfølgelig lov til å uttrykke politisk uenighet, og argumentere for eget syn, men samtidig skal vi velsigne og be for vår regjering og dem som har ledende stillinger. Vi trenger å tenke gjennom om vårt forhold til våre ledere er preget av Bibelen eller av vår sympati/antipati.

Hva sier Jesus?
Jesus utfordres også på dette punktet når han blir spurt om det er rett å betale skatt til keiseren. Det er viktig å huske på at Israel og jødene på dette tidspunktet var okkupert og under romersk styre. Spørsmålet er derfor om Jesus synes det var greit at man ble krevd skatt fra okkupasjonsmakten, som hadde soldater i landet og la begrensninger på jødenes liv og virke. Det var et brennbart tema i Jesu samtid. Svaret Han gir er følgende: "Gi så keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!" Luk 20:25. Jesus anerkjenner med andre ord keiseren som myndighet, og oppfordrer ikke til noen form for skatte-boikott. Selv om jødene var undertrykt av keisermakten.

Konklusjon
Hvordan vi kristne omtaler våre politiske ledere handler om langt mer enn bare mitt personlige politiske syn og mine oppfatninger.  Det handler om mitt forhold til Gud og Hans ord.  Å tale vel om, respektere og be for myndighetene er bibelsk - også når du er uneige med dem.  Du finner ikke noe skriftsted i Bibelen som oppmunter eller tillater deg å skrive hatefulle kommentarer eller personlig nedsettende om mennesker i politiske stillinger.  Jeg ser imidlertid at det skrives en del slikt på facebook og andre steder av mennesker som kaller seg kristne.  Det er altså ikke bibelsk, og heller ikke noe vitnesbyrd om Ham vi tror på. 

Dersom vi personlig kommer i en situasjon hvor vi må velge mellom lydighet mot Guds ord eller lydighet mot verdslige myndigheter er situasjonen en annen: "Men Peter og de andre apostlene svarte og sa: "Vi skal lyde Gud mer enn mennesker."   Ap.gj. 5:29.

Bildene er hentet fra regjerningen.no

onsdag 1. mai 2019

"BOIKOTT Eurovision Song Contest i Tel Aviv !"


Lørdag 18. mai avholdes årets Eurovision Song Contest (Melodi Grand Prix) i Tel Aviv, Israel.  I fjor vant Israel denne sang- og musikkonkurransen for tredje gang. Men selv ikke en musikkonkurranse kan avholdes i Israel uten at jødehatet i Europa avdekkes.


Grenseløs uvitenhet
75 norske kulturpersoner har skrevet under på et opprop om boikott av Eurovision Song Contest  i Israel. Samtidig blir enkelte av dem fornærmet når de blir omtalt som antisemitter. Selv kommer de med de groveste anklager mot det eneste demokratiske land i Midtøsten. De omtaler Israel i intervjuer som en apartheid stat, at de driver etnisk rensing osv. Når det da settes ord på deres holdninger til Israel, blir de selv opprørt over dette. Men den som avslører så grenseløs mangel på kunnskap, og likevel bruker så sterke ord, må tåle å høre hva deres holdninger faktisk er og hvor de har sitt opphav.


Dramatisk feilinformasjon
Både oppropet disse 75 kulturpersonene har underskrevet på, og intervjuene de har gitt i etterkant, er fulle av fordommer og feilinformasjon. Det er ikke riktig at jødene drev fem millioner arabere på flukt da staten Israel ble opprettet. Tallet på arabere som flyktet, på oppfordring fra de arabiske naboland, var 548.000. De araberne som ikke flyktet, og deres etterkommere, har fulle rettigheter og er israelske statsborgere. De utgjør ca 20% av befolkningen i landet. Flertallet av disse ønsker ikke å bli en del av en eventuell fremtidig Palestina-arabisk stat. For i Israel har de både frihet til å leve som man ønsker og tro det man vil. De har frihet i Israel, det har man ikke i noe arabisk land.


«Jøderene» områder
Nei, Israel driver ikke etnisk rensning, som de påstår. Tvert imot har Israels høyesterett nylig sagt et klart NEI til et lite politisk parti som nettopp ville stille til årets parlamentsvalg med et program som bl.a. ønsket å flytte araberne i landet til Arabia. Jeg tror ikke de som uttaler
seg vet hva etnisk rensing og apartheid er for noe. For man krever nemlig at jødene skal ut fra Judea og Samaria (Vestbredden) - dette er holdninger man har arvet fra den mørkeste historien i Europa. "Judenrein" het det den gang, jøderent. Man skulle rense Europa for jøder. 6 millioner jøder ble drept av disse holdningene den gangen, en tredel av alle verdens jøder. Dette er etnisk rensing. Derfor er det skremmende historieløst når man argumenterer for at jøder ikke skal bo i bestemte områder, enten det er i Israel eller andre deler av verden. I den grad det eksisterer noe forsøk på etnisk rensing eller apartheid, så er det jøder som er ofrene. Men jeg vil ikke bruke så sterke ord i dag, selv om araberne tydelig og klart sier og skriver at jødene skal kastes på havet.

Demonstrasjoner mot Hamas
De fleste vet at Israel er et multikulturelt og multietnisk samfunn. Det er det eneste landet i Midtøsten hvor både kristne, muslimer og jøder kan bo og leve trygt uten å bli forfulgt på noen måte av myndighetene. Det var først da Israel frigjorde Jerusalem i 1967 at de hellige steder ble tilgjengelig for alle trosretninger. Da Israel trakk seg ut av Gaza som et ledd i fredsavtalen med palestina-araberne, skjedde en dramatisk endring i menneskers frihet. I senere tid har vi faktisk sett demonstrasjoner mot Hamas i Gaza (ikke vist i norsk media). Folket begynner å bli så fortvilet over vanstyre og vold, at de med livet som innsats protesterer mot det brutale styret til Hamas. Israel er ikke bare en trygg havn for jøder, men en garantist for innbyggernes frihet uavhengig av etnisitet og religion.


Når man krever boikott av Israel er dette som et ekko av 40-tallets propaganda som ledet frem de til grusomheter som ble gjort mot jøder den gangen. Da må man finne seg i at noen setter rett navn på disse holdningene, nemlig antisemittisme.


Dette godtar vi ikke
Det er viktig at vi ikke gjør samme feil som mange gjorde på 40-tallet, nemlig lot vær å si imot antisemittismen, jødehatet. Vi må si klart fra at disse holdningene godtar vi ikke. Oppfordringen til boikott av Eurovision Song Contest går inn i et "brunt" mønster. Antisemittismen øker i hele Europa. Det blir stadig mer utfordrende å være jøde, også i Norge. Derfor er det ekstra viktig at kristne, i takknemlighet til dem som gav oss Guds ord og vår Herre og Frelser, gir et klart og tydelig uttrykk for at vi støtter jødenes rett til å bo og leve innenfor trygge grenser.  Vi støtter deres rett til landet, og takker dem både for deres historiske rolle for vår tro, men også for at de beskytter våre trossøsken i en særdeles urolig del av vår verden. Jødene er våre brødre og søstre.  Vi ber om Guds velsignelse over land og folk.  Må Han gi dem visdom, kraft og styrke til å stå imot de angrep som kommer – enten det er i form av vold, raketter eller om det er verbale angrep.

PS
Forbundskanseller Angela Merkel, i landet som fremfor noen vet hva antisemittisme er, har uttalt at boikott av Israel er antisemittisme.  

tirsdag 16. april 2019

MIDTØSTEN: Tostatsløsning eller trestatsløsning ?

Det er underlig hvor fort mennesker glemmer.  Det er underlig hvor lite interessert folk er i å sette seg inn i historien bak politiske konflikter.  Det er også underlig hvor lett man lar seg påvirke av propaganda.

Når mange i dag snakker om en tostatsløsning for konflikten i Midtøsten mellom palestina-arabere og Israel, ser man helt bort fra historien.  For denne tostatsløsningen er allerede et faktum.  Det man nå eventuelt snakker om er en trestatsløsning - men det har du neppe hørt noen si før. Jeg håper du vil lese litt videre for å forstå hva jeg mener.

Litt bakgrunnshistorie
Allerede på 1800-tallet var det mange som snakket om behovet for at jødene skulle få sitt eget land.  Noen mente at det ikke spilte noen rolle hvor dette landet lå, mens andre mente at det selvfølgelig måtte være der det alltid hadde bodd jøder og hvor den jødiske nasjonen hadde eksistert tidligere. På dette tidspunktet var landområdet veldig spredt bebodd av både jøder og andre folkegrupper, men store deler av landet var ubeboelig. Men årene gikk og landet var under okkupasjon av det store Ottomanske riket.

Tostatsløsningen blir etablert
Så kom første verdenskrig som raste fra 1914 til 1918.  Det Ottomanske riket var på den tapende side i krigen, og områdene som de hadde okkupert ble derfor satt under adminstrasjon av de seirende styrkene.  Storbritannia fikk det som ble kalt "Palstinamandatet".  Dette var det området som var tiltenkt som jødisk nasjonalhjem, noe også den brittiske utenriksminister Arthur James Balfour hadde bekreftet gjennom det som gjerne kalles for "Balfour-deklarasjonen".  Men til tross for dette, så innså britene at det var en spenning mellom arabiske folkegrupper i landet og jøder.  Man tenkte derfor at en tostatsløsning ville være løsningen.  I 1921 ble det derfor opprettet et emirat øst for Jordan elven.  En av Saudi-Arabias prinser, Abdullah, ble innsatt som emir, og fikk senere tittelen konge. Man tenkte da at området vest for jordanelven skulle være jødisk, mens området øst for jordanelven skulle være for de andre folkegruppene. Innbyggerne i dette emiratet ønsket å kallet landet Palestina, men britene - som fortsatt hadde det siste ordet - nektet dem det og kalte landet for Transjordan (den andre siden av Jorden).  I praksis hadde britene nå to mandatområder, et for jøder og et for arabere. Først i 1946 ble landet en selvstendig nasjon, to år før Israel også ble en selvstendig nasjon.  Fra og med 1948 var det altså to stater, og tostatsløsningen var etablert i det jødiske nasjonalhjem.

Okkupasjon
De arabiske land aksepterte ikke opprettelsen av en jødisk nasjon og angrep Israel allerede umiddelbart etter den formelle opprettelsen av landet. I denne angrepskrigen okkuperte Transjordan store områder vest for Jordanelven, det som i dag omtales som Vestbredden, men som heter Judea og Samaria.  I den forbindelse skiftet Transjordan navn til Jordan, for å markere at de nå var et land på begge sider av elven.  Også andre deler av Israel ble okkupert i denne krigen, f.eks. Gaza, som ble okkupert av Egypt.  Når det gjelder Golanhøyden, så var den også opprinnelig en del av det jødiske nasjonalhjemmet, men ble overført av britene til franskmennene i 1923, og dermed innlemmet i det franske mandatet Syria.  

Okkupasjonen av Israelsk land vedvarte fram til seksdagerskrigen i 1967.  Igjen stod naboland klare til å angripe Israel, men de Israelske styrkene kom dem noen timer i forkjøpet og hele krigen var over på 6 dager.  Da erobret Israel tilbake Golan, Judea, Samaria, Gaza og i tillegg områder som etter krigen ble gitt tilbake til Egypt (Sinai).  

Trestatsløsning
Det som verdenssamfunnet nå foreslår som løsning på konflikten mellom palestina-arabere og Israel, og som Israel ved flere anledninger har godtatt, er en trestatsløsning.  Man vil dele det jødiske nasjonalhjemmet enda en gang, slik at det blir tre stater ut av den opprinnelige jødiske nasjonen. De avtaler som man har forhandlet frem om dette har imidlertid blitt avvist av den palestina-arabiske siden fordi man ikke ville anerkjenne Israel som en jødisk nasjon.  

Jeg håper dette var med å oppklare både noen historiske fakta, og noen misforståelser i forbindelse med den såkalte "tostatsløsningen".

Les gjerne også:
Forsoning i Midtøsten
La palestina-araberne få vende hjem
Verdens mest forfulgte og trakasserte folkegruppe
100 år siden Balfourerklæringen 
Jødeforfølgelsen i vår tid
Okkupert land - fra hvem?
Hva så Nansen som Lillehammer ikke ser?
Trondheim boikotter Israel - Lykke til!
Mister FN sin legitimitet?

Hvorfor har USA endret sin Israel-politikk?  
       

mandag 15. april 2019

Hvorfor har USA endret sin Israel-politikk?

Hvorfor har USA endret sin politikk i forhold til Israel?  Skyldes den nye linjen kun at Trump er president, eller kan det også ha andre forklaringer?

Det har alltid vært et godt forhold mellom USA og Israel.  Det må også være lov å si at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom disse.  Det er ingen tvil om at Israel er en av de fremste innen etterettning og våpen.  Uten Israels ekspertise ville ikke USA hatt den posisjon man har i dag.

Til tross for dette avhengighetsforholdet har ikke vennskapet vært like godt bestandig.  Den ene amerikanske presidenten etter den andre har utsatt å flytte ambassaden til Jerusalem, til tross for at vedtaket om dette ble gjort i kongressen 23. oktober 1995.  Når det gjelder Golan, så var dette området tildelt Israel, men ble okkupert av Syria.  Hvorfor anerkjente man ikke Golan som en del av Israel mye tidligere?  Har det skjedd noe annet i USA enn at Trump har blitt president?

Svaret på det er ja.  På 70-tallet skjedde det noe som skremte hele verden, og som gav de arabiske land en makt over Vesten.  Det som skjedde var at de stengte oljekranene.  Det ble ojekrise og rasjonering i hele den vestlige verden.  Denne makten har araberlandene vært villig til å true med for å presse gjennom både vedtak i FN og hindre støtte til Israel.

Det som har skjedd i tillegg til at USA har fått en president som har et positivt forhold til både Israel og landets statsminister, er at USA har blitt selvforsynt med olje.  Det betyr at de ikke lengre er avhengig av olje fra de arabiske land.  Da har heller ikke de arabiske land noe pressmiddel mot verdensmakten USA lengre.  Derfor er det grunn til å tro at det er kombinasjonen av disse to forhold (nye oljefunn og en israelsvennlig president) som gjør at USA har både anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad og Golan som en del av landet Israel. 

LES OGSÅ:
Forsoning i Midtøsten
La palestina-araberne få vende hjem
Verdens mest forfulgte og trakasserte folkegruppe
100 år siden Balfourerklæringen 
Jødeforfølgelsen i vår tid
Okkupert land - fra hvem?
Hva så Nansen som Lillehammer ikke ser?
Trondheim boikotter Israel - Lykke til!
Mister FN sin legitimitet? 
Staten Palestina ble etablert i 1923 

fredag 12. april 2019

Om å bygge gjerder ...

Rart at det er så taust om gjerdet Norge bygget mot Russland for å stoppe flyktninger fra å ta seg inn i landet for bare tre år siden. Gjerdet kom opp i 2016. Samtidig som norske journalister igjen og igjen kritiserer andre for å gjøre det samme som oss. Jeg leser også stadig kritikk av dette fenomenet (gjerdebygging hos andre enn oss selv), men ser ingen selverkjennelse. Tenkte på det i dag 😉
Se også tidligere kommentar om dette emnet her

torsdag 11. april 2019

Setter du pris på den kristne kulturarv ?

Vi hører ofte mennesker som gir uttrykk for takknemlighet for vår kristne kulturarv. Det er grunn til den takknemligheten. Kristendommen har hatt stor betydning for landet vårt, både for skolevesen, helsevesen, politikk, den personlige frihet vi opplever i vår del av verden etc. Er du en av dem som er takknemlig for vår kristne arv?

Flere gir uttrykk for bekymring for at den kristne kulturarv er truet, gjerne på grunn av innvandring. Men innvandring er ikke den største trussel mot den kristne arven, en stor andel av innvandrerne er kristne. Trusselen kommer først og fremst fra dem som er bekymret for at vi er i ferd med å miste den verdifulle arven. 

De fleste av dem som uttrykker bekymring har selv valgt ikke å opprettholde de kristne verdier. De velger å ikke gå i en kristen menighet, ikke støtte kristen virksomhet, ikke engasjere seg i kirke og menighetsliv. De har selv forlatt den verdifulle kristne kulturarven som de er bekymret for at innvandrere skal ta fra dem.  

Hvis du ønsker at Norge fortsatt skal være et land preget av de kristne verdier som har formet landet vårt, så må det få konsekvenser for dine valg. Man kan ikke bestemme at alle andre skal opprettholde verdiene, man må selv delta aktivt i menighetsliv (gudstjeneste et par ganger i året er ikke aktiv deltagelse) og bidra økonomisk til at kirke og menighet kan drive sitt arbeid. Da bidrar man til å opprettholde og videreføre de verdier vi setter så stor pris på i vårt samfunn, og på den måten gir vi verdiene videre til neste generasjon nordmenn. Men det er selvfølgelig lettere å legge ansvaret over på noen andre ...

LES OGSÅ: Den kristne kulturarv