torsdag 29. juni 2017

Homofisering av samfunnet


Det kan virke som om media har en ekstrem facinasjon for en av de seksuelle minoritetene i landet. Dersom man ser på ulike tv-programmer så vil du fort finne at enten det dreier seg om forskjellige realityserier, underholdningsprogrammer, nyhetsinnslag eller til og med programmer om hussalg eller design, så finner vi en promotering av homofile personer eller livsstil. 

Denne uken er det såkalt "Pride-uke" i Oslo, hvor man feirer homoseksualitet og andre seksuelle minoriteter med en rekke arrangementer, bl.a. den årlig Pride-paraden hvor man har et slags karneval i Oslos gater.

Profilerte personer
Høyt profilerte homofile, f.eks. Blomster-Finn Schjøll, Jan-Thomas Mørch Husby, Bjarte Hjelmeland, Christine Koth, Sturla Berg-Johansen, Anne Holt, Else Koss Furuseth, Anette Trettebergstuen, Erlend Elias Bragstad m.fl dukker stadig opp i forskjellige slags tv-programmer. Også i programmer beregnet for barn og unge dukker tema homofili opp og normaliseres. Dette ser vi også i andre medier som ukeblader, aviser og ikke minst internett. Det er et stort og konstant fokus på dette tema.

Presseregler gjelder ikke
Det er også interessant å se hvordan pressens egne regler ikke gjelder når det kommer til dekning av nyheter og arrangementer om eller av homofile. For da er det ofte personer som selv er homofile som dekker disse nyhetene. I de fleste andre saker så er det slik at den som selv har et forhold til en bestemt nyhetssak ikke skal dekke slike saker, da sender man en annen. Men dette gjelder ikke når det er "homo-nytt". 

2% av befolkningen
Utfra mediedekning og omtale, skulle man tro at de homofile utgjorde en betydelig andel av befolkningen, men de homofiles egen organisasjon oppgir at det trolig kun er mellom 3-5% av befolkningen som har en eller annen variant av homofil/lesbisk personlighet. Mye tyder imidlertid på at dette tallet er lavere enn dette, kanskje nærmere 2% av befolkningen, ifølge andre kilder. Så hvorfor oppnår man så ekstrem oppmerksomhet og promotering i media? For å markere støtte til homofile, spilte nylig fotballspillere i "regnbuedrakter" både i Norge og utlandet. Man har også kjempet en brutal kamp i Den Norske Kirke og vunnet rett til vigsel, samtidig som konservative eller bibeltro presses ut.

Bevisst strategi
Det kan synes som om personer med en homofil dragning bevisst har søkt til yrker hvor man har kunnet påvirke nyhetsbildet og opinionen. Det er ingen tvil om at de homofiles organisasjoner har vært ekstremt dyktige til å få oppmerksomhet rundt sin sak. De har fått kjente personer til å gi sin sak et ansikt, og de har fått sympatisører til å kjempe sammen med seg. Der hvor positiv markedsføring ikke har nådd gjennom, har man ikke skygget unna for å bruke adskillig mer ufin propaganda. Man har blant annet beskyldt mennesker for å drive homofile til selvmord, fordi man har en annen mening.  Noen vil huske dokumentaren "BE - skitne, syndige meg" hvor kristne beskyldes for å ha drevet en ung gutt til selvmord fordi hans "legning" ikke ble akseptert. Hvor skitten denne propagandaen er kom fram da det ble kjent at denne gutten aldri hadde snakket med noen kristne i sitt miljø om sine homofile følelser. Likevel var det altså de kristnes skyld??

Knytter seksualitet til menneskets verdi
En annen side ved dette er den sterke idetifiseringen mange homofile har med sin seksuelle preferanse. Hvis man ikke anerkjenner homofil livsstil, så beskyldes man for å ikke anerkjenne dette menneskets verdi. Man knytter hele sin personlighet og verdi opp mot sin seksualitet. Dette er en fullstendig avsporing. Menneskets verdi er gitt oss av Gud, og har ingen ting med seksualitet å gjøre. Alle mennesker er like mye verd! Vår verdi har ingen ting å gjøre verken med hva vi gjør, tenker eller føler. Dette trenger homofile så vel som heterofile å ta inn over seg. 

Hvorfor slik propaganda?
Hvorfor har vi denne konstante kampen fra de homofiles organisasjoner?  I første omgang er det nok mange som tenker at det handler om å bli akseptert.  Da burde man kanskje også tenkt på en del andre grupper i samfunnet.  Mange funksjonshemmede sliter med aksept.  Mange som sliter med mindre synlige diagnoser og sykdommer opplever også at de ikke blir akseptert i samfunnet.  Men få kjemper på deres side.  I likhet med en del andre spørsmål i tiden, hvor det kjempes kamper, så står homokampen i konflikt med Guds ord.  Derfor blir dette også en åndskamp.  Jeg vil derfor nå på slutten av denne artikkelen anbefale deg å lese artiklene nedenfor som tar dette spørsmålet videre.

LES OGSÅ:
 

onsdag 28. juni 2017

Er du en funksjonshemmet kristen?

Jeg har av og til sammenlignet kristne menigheter med en fotballstadion.  Noen ganger kan det virke som om det er noen få som løper rundt og gjør "jobben", mens det er mange som sitter på tribunen og enten heier eller kritiserer.  Noen er villige til å gjøre en innsats, mens andre er villige til å mene noe om det de andre gjør.

Å beskrive det slik, er sikkert både urettferdig og en karikatur. Men poenget er at vi er alle skapt av Gud med en funksjon.  Det er en hensikt med at vi er født.  Gud har en plan med ditt og mitt liv.  Så lenge vi befinner oss på denne jorden har Gud en tanke med det.  Når Han ikke har bruk for oss her nede lengre, så henter Han oss hjem. 

Det er også slik at alle troende hører hjemme i en lokal menighet, og har en funksjon der.  Bibelen omtaler ikke noe kristenliv utenfor fellesskapet med de andre troende.  Alle bilder Bibelen bruker på kristenlivet innebærer at å være kristen er noe vi skal være sammen med andre.

Et bilde som Bibelen bruker om det kristne livet, er at vi er lemmer på en kropp.  Det understreker veldig tydelig at vi hører til sammen med de andre.  For når alle lemmer fungerer da fungerer også kroppen.  Når et lem ikke er i funksjon, så lider hele legemet.  Så ta med deg følgende spørsmål gjennom sommeren: "Fungerer jeg i det som Jesus har tenkt for meg i menigheten, eller er jeg en funksjonshemmet kristen?"  Trenger du hjelp til å finne din plass og rolle i menigheten, så be om en samtale med pastor eller leder for menigheten.

EN PRESISERING:
Noen leser mine innlegg "som djevelen leser Bibelen" - hadde jeg lyst til å si i dag.  For jeg har fått et par tilbakemeldinger på artikkelen ovenfor, hvor det har blitt lest inn noe i artikkelen som jeg ikke skriver om.  Derfor finner jeg det nødvendig med en liten presisering i ettertid.

1. Jeg skriver ikke om mennesker med en fysisk eller psykisk funksjonshemming i denne artikkelen (kanskje heller åndelig). 
2. Jeg skriver ikke at Gud har skapt fysiske eller psyskiske funksjonshemninger.
3. Jeg skriver ikke at alle dem som dør gjør det fordi Gud ikke har bruk for dem og henter dem hjem (det finnes mange ulike dødsårsaker).
4. Jeg skriver ikke at å være i funksjon nødvendigvis handler om et stort og aktivt fysisk engasjement i en menighet (noen mennesker er tilsidesatt pga sykdom, men har en viktig funksjon i Guds rike). 

Håper noen av misforståelsene dermed er oppklart. Så vil jeg be folk om å lese det jeg faktisk skriver, ikke tillegge meg meninger jeg ikke har utfra det jeg ikke skriver. 

LES GJERNE OGSÅ: 
Hva er da et menneske ...?
Eutanasi - Hvorfor ikke ?

tirsdag 27. juni 2017

Forførelse - Forfølgelse

«Jeg forventer å dø i sengen, min etterfølger vil dø i fengsel og hans etterfølger vil dø som martyr på torget. Hans etterfølger vil plukke opp restene av et ødelagt samfunn og sakte bidra til å gjenoppbygge sivilisasjonen, slik kirken har gjort så ofte før i menneskehetens historie.» Sitatet er fra den amerikanske, katolske biskopen Francis George (1937–2015).

Sitatet ovenfor leste jeg på avisen Dagens nettside for noen dager siden.  Selv om dette sitatet starter med en tanke om at vi går mot vanskeligere tider for troende også i Vesten, så har tydeligvis Francis George tro på at kristne vil gjenreise og gjenoppbygge samfunnet som i dag er i ferd med å løses opp på mange måter.

Jeg deler nok ikke biskopens syn på dette, men det betyr ikke at jeg er mindre optimist, tvert imot.  

Vi ser en stadig økende forfølgelse av kristne over hele verden.  Men noe vi skal legge merke til er at før forfølgelse kommer en tid med forførelse. Mens forfølgelse ofte fører til en rensing og bevisstgjøring av de troende, har forførelsen det motsatte resultat.  Forførelse kan ses på to måter.  De troende kan bli forført, slik vi ser i mange kristne sammenhenger i dag.  Djevelens strategi i Edens hage var å stille spørsmål ved det Gud hadde sagt.  Gjennom det forførte han Adam og Eva, og førte dem til fall, 1.Mos 3:1ff.  Vi ser det samme i dag.  Mange biter på denne forførelsen og stiller spørsmål ved Guds ord: "Gud kan ikke ha ment det Han sa!?"  "Det må forstås på en annen måte!" osv.  

En annen del av forførelsen er den som rammer ikke-troende.  Man blir forført til å tro at kristen tro er noe annet enn det troen faktisk er.  Man lager seg noen forestillinger av hva det er å være en bibeltro kristen som er milevidt fra virkeligheten.  Man forføres til å tro at den kristne tro som har bygget samfunn etter samfunn over hele verden, og gjort de vestlige land til demokratiske samfunn med utbygget skole og helsevesen, er noe negativt og skadelig.  

Utfra disse forførelsene kommer forfølgelsen.  Vi ser det allerede som en liten spire også i Norge.  Når man hører på enkelte politikere eller samfunnsdebattanter, så forstår vi hvilken vei det går også i Norge.  Så langt kan man si at biskop Francis George og jeg er enige.  men til forskjell fra ham, tror jeg ikke det blir noen ny gjenopprettelse av sivilisasjonen.  For Bibelen viser oss på så mange måter at vi nå går inn i "siste runde".       
  • Den forførelsen som skjer i kirkelandskapet i dag er en forløper for det Johannes beskriver i sin Åpenbaring, Åp 18:4-5, 17:1-6. Her var det fristende å skrive mye mer om det Johannes ser, men det må vente til en annen gang.
  • Forførelsen som skjer blant de ikke-troende er en forberedelse av det som står beskrevet i Lukas 21:12 m.fl.
Deretter vil Kongen komme å hente de troende, mens vanskelighetene virkelig tar av for dem som blir igjen.  Den neste gjenopprettelsen av samfunnet er det Jesus Kristus som står for når Han skal opprette sitt fredsrike, som vi kaller "Tusenårsriket."  Det blir adskillig bedre enn det noe menneske noen gang vil kunne skape.  Derfor er jeg mer optimist på de troendes vegne, men desverre er ikke alle så heldige at de lever med troen. 

Hvis du er interessert i å lese mer om dette, så har jeg skrevet et par bøker om dette emnet.  Bøkene finner du her: www.frihet.no 
 

fredag 23. juni 2017

St. Hans - Hvem var denne "Hans"?

23. juni feirer vi St. Hans, og dagen etter er det St. Hans dagen.  Men hvem er denne Hans?  Mange vet det nok, andre tenker ikke så mye på det.  Men mange dro ut i ødemarken for å høre hva denne "Hans" hadde å si.  Han var ikke redd for å konfrontere mennesker, noe som førte til at han ble fengslet og til slutt halshugd.  

"Hans" er en forkortelse for Johannes, og da er det døperen Johannes vi snakker om og feirer denne dagen.  Dagen har også blitt kalt for "Jonsok".  Jon er da også en forkortelse for navnet Johannes.  Noen hevder at St. Hans feiringen har sitt utgangspunkt i førkristen, hedensk tid.  Da tenker man gjerne på den hedenske offerfesten "blotet".  Men tidspunktet for blotet var senere (ca en måned etter sommersolverv).  

Døperen Johannes var i familie med Jesus og ble født seks måneder før Jesus.  Hans foreldre var Elisabeth og presten Sakarja.  Johannes hadde en tjeneste som forkynner og forløper for Jesus.  Han skulle forberede folket på Messias.  

Les om 
Johannes' fødsel i Lukas 1:5-25 og 1:57-80
Johannes forkynnelse Lukas 3:1-20
Johannes døper Jesus Lukas 3:21-22
Johannes trenger bekreftelse fra Jesus Lukas 7:18-22
Johannes blir halshugget Matteus 14:1-12
  

søndag 18. juni 2017

"Hva er da et menneske....?"

I den senere tid har det dukket opp en diskusjon om den samfunnsøkonomiske nytten ved å abortere barn med downs eller alvorlige sykdommer. Det hevdes at samfunnet sparer store kostnader ved å diagnostisere ufødte barn, for deretter å fjerne dem med alvorlige skader og sykdommer.

Jeg kjenner det er litt vanskelig å ta inn over seg at det faktisk finnes mennesker som argumenterer på denne måten. Men hvis vi skulle følge denne måten å tenke på, bør man iallfall umiddelbart avslutte praksisen Norge har nedfelt i abortloven. For abortloven gir mulighet også til å drepe friske ufødte barn. Omtrent en befolkning på størrelse med byen Namsos, blir hvert år drept på denne måten i Norge. Samtidig er samfunnsforskerne bekymret for at det ikke er nok skattebetalere for å dekke fremtidens pensjoner, eldreomsorg og de velferdsgoder vi har vært vant med i det norske samfunn i en del år. Ja, dette er en naturlig konsekvens av at barna ikke får vokse opp og bli en del av samfunnet. Det samfunnsøkonomiske regnskapet går ikke opp med en slik praksis. Selv om jeg er grunnleggende uenig i at vi skal vurdere menneskeliv utfra økonomi, så er det altså slik at kostnadene ved å fjerne ca 15.000 barn hvert år er langt større, enn kostnadene ved å la syke barn få leve. Men som sagt, dette er en brutal måte å tenke på.

Abortloven ble vedtatt, med en stemmes overvekt, 30. mai 1978. I gjennomsnitt har det vært 15.000 aborter hvert år i Norge siden da. De siste årene har aborttallene gått noe ned, men da har man ikke regnet med salg av den såkalte abortpillen, eller angrepillen. Man har ingen statistikk som også inkluderer denne. I løpet av de siste 40 årene er det altså ca 600.000 mennesker som mangler i Norge pga abortloven. Det er et skremmende høyt tall. Faktisk så er abort den vanligste dødsårsak i Norge, deretter følger hjerte- og karsykdommer og på tredjeplass, kreft.

Noen hadde nylig en markering i Oslo hvor de feiret abortloven. De kalte det "Abortfest". At man kan feire en lov som har gjort det mulig å ta livet av nesten like mange mennesker som det bor i vår hovedstad, Oslo, er bare uforståelig. Hvor kommer et slikt brutalt menneskesyn fra? Tenk å kalle det en "abortfest".  Tenk på alle de barna som aldri fikk en sjanse til å møte det livet de var ment å leve!

Hva er et menneske verd?

Kong David spør i Salme 8, "Hva er da et menneske, at du kommer ham i hu?" "Du gjorde ham lite ringere enn Gud," er svaret han fikk. Gud setter stor verdi på alle mennesker. I Jeremia får vi beskjed om at Gud har planlagt oss fra mors liv og at Han har tenkt ut et oppdrag for oss mens vi er her på jorden, Jer 1:5. I fortellingen om hvordan Gud skapte verden står det at mennesket er skapt i Guds bilde, som et avbilde av Ham,1. Mos 1:27. I Guds øyne er hvert eneste menneske av så stor verdi at Han var villig til å gi avkall på all herlighet og glans Han var omgitt av i himmelen, bli født som et lite hjelpeløst barn i denne verden, for så å dø for våre synder.  På denne måte opprettet Han igjen kontakt mellom seg og menneskene, og gjorde det mulig for oss å få en evighet i Hans himmel.

Hvis vi velger å se menneskets verdi i lys av hvordan vi ble skapt, og hva Skaperen sier om oss, så er hvert enkelt menneske så mye verd at alle må få leve. Det er ikke opp til oss å velge hvem som har livets rett og hvem som ikke har det. Herren over liv og død, er ikke oss. La oss derfor legge forholdene til rette for at alle mennesker kan få et godt liv utfra de forutsetningene hver enkelt har. Livskvalitet kan ikke måles i hvor mye vi kan klare å gjøre. Det er heller ikke gitt deg og meg å nedvurdere andre menneskers livskvalitet bare fordi disse menneskene ikke er i stand til å gjøre de samme ting som oss.  Enten man er såkalt funksjonsfrisk eller man av ulike årsaker har nedsatte funksjoner fysisk eller psykisk, så er alle mennesker like innfor Gud - og burde vært det for oss også.  Alle mennesker har livets rett når de først har blitt til i mors liv.  

Til slutt vil jeg bare gi ros og ære til alle dem som under vanskelige kår, med risiko for å bli gjenstand for baktalelse eller annet ubehag, likevel har båret fram sitt barn.  Kanskje er det ikke ideelle forhold.  Kanskje talte mye for at det ville være lettere å ta abort, men de valgte livet for sitt barn.  Enslige mødre. Foreldre i vanskelige livssituasjoner.  Dere har min respekt og dere er eksempler (sikkert uten å tenke på det selv) for mennesker som kommer i samme situasjon som dere.  Takk for at dere har valgt livet.  Må Herren velsigne dere og gi dere den kraft og styrke dere trenger i foreldreoppgaven. Tenk aldri smått og dårlig om det valg dere har gjort.  Dere valgte Guds vei for deres barn.  

Omtrent slik ser et 12 uker gammelt foster ut.  Noen sier at det ikke er menneske før det er født.  

Da jeg var ungdom fikk jeg se et menneskefoster som var lagt på sprit.  Det ble benyttet i undervisningen for sykepleiestudenter.  Da jeg så dette, var jeg ikke i tvil om at det var et menneske.  Celleklumpen som noen snakket om så jeg ikke noe til.

tirsdag 13. juni 2017

Spar oss for slikt !!

Tidligere i år advarte jeg på bloggen mot sterk ordbruk i lønnsoppgjøret (med tidligere år friskt i minne), men det ble ikke galt i år.  Jeg tror de må ha lest min blogg ;-)  Men så ser det ut for at valgkampen i år har overtatt ordbruken.  Slik ordbruk fra politikere er problematisk av flere grunner.

Det er vel slik at når man ikke har argumenter lengre, tyr noen til skjellsord.  Slik er det tydeligvis med AP-politiker, lærer og fylkesleder for Skolenes landsforbund i Aust-Agder, Gjermund O. Bjørndahl.  Som eneste kommentar, uten noen forklaring eller utdypning, skrev han på Sylvi Listhaugs facebookprofil "Jævla rasistkjerring."  Det var alt han hadde på hjertet til henne denne dagen.

Man må tåle politisk uenighet
Dersom man er engasjert i politikk, må man selvfølgelig tåle politisk uenighet uten å skjelle hverandre ut og bruke ufint språk mot hverandre.  At det noen ganger kan gå varmt i svingene i en opphetet debatt, er forståelig.  Men her satt AP-politikeren hjemme og skrev dette.  Han hadde all mulighet til å vurdere og velge ordene sine.  Derfor er dette mer problematisk enn dersom det skulle ha kommet muntlig.  Dessuten mener han i ettertid at dette er helt greit.  "Den uttalelsen, som jeg mener jeg kan forsvare, står jeg 100% inne for," sier han til VG. Det gjør saken enda verre.  Han burde "lagt seg flat", som det heter.  Han skulle ha beklaget det hele og bedt om unskyldning. Jeg tror nok Listhaug tåler dette, men hvilket signal gir det til den som er ny i politikken?  Hva må man regne med å tåle av urimelige karakteristikker fra AP-politikere?  Hva er greit å si til hverandre?  Skal vi oppdra en generasjon politikere som skjeller hverandre ut og bruker slike ord om hverandre?  (Desverre er det flere som kunne ha vasket munnen sin av dagens politikere).

Forbilde for elever 
Mitt poeng da jeg advarte mot språkbruken i lønnsoppgjøret, var at vi voksne viser barn og unge hva som er greit å kalle hverandre når det er noen vi er uenige med eller ikke liker.  Mobbing er et stort problem og kan ødelegge liv.  Mange barn og unge har opplevd slikt og fått ødelagt ikke bare skolegang, men også sitt liv og fremtid.  Det har også drevet unge til selvmord.  Nå står en av deres lærere frem og forsvarer at han fremstår som en mobber.  Jeg reagerer meget sterkt på dette.  Han bør umiddelbart innkalles til en samtale med sin arbeidsgiver.  For det er nettopp slike holdninger vi kjemper MOT i skolemiljøet.

Det er ikke for sent å snu
Faktisk mener jeg at AP også bør ta tak i dette.  Dersom AP skal fremstå som et seriøst parti, som tar skolepolitikk og mobbing på alvor, bør man snarest mulig ta avstand fra slike uttalelser og man bør ta en prat med Bjørndahl. Vi bør vise at slik oppførsel i politikken er uakseptabel.  Det er det også i skolen.  Selv om Bjørndahl har stått fram i VG og bekreftet at han synes dette er greit, så håper jeg at han innser at han har tråkket godt over, og at han ser hvilke signaler han som politiker og lærer gir gjennom slik språkbruk.  Så kan han bruke dette i klasserommet senere.  Si noe om hvordan man kan bli revet med av debatter, hvordan det ikke er greit å bruke slike uttrykk, og hvordan man bør gjøre opp for seg når man har tråkket over.  Man bør erkjenne sine feil og be om tilgivelse.  Gjennom en slik handling vil Bjørndahl kunne gjøre noe godt ut av dette.  Men det forutsetter at han innser sitt feilgrep og hvilke skadevirkninger det kan ha.  

OPPDATERING

Siste nytt i saken
Etter at jeg la ut denne saken her på bloggen og sendte den til AP, har jeg fått følgende tilbakemelding "Hei, Ulf Magne! Partisekretær Kjersti Stenseng har vært klar på at dette er helt uakseptabel ordbruk og at slik ordbruk heller ikke hører hjemme politiske ordskiftet. Bjørndahl har nå også vært ute å beklaget."

Les intervju med partisekretæren i nettavisen her. 
Les intervju med Bjørndahl i Arendals Tidende her. 

lørdag 10. juni 2017

Israelsturen - se program og bestill tur!

Mange kristne har lyst til å besøke landet hvor det skjedde det vi leser om i Bibelen.  Hvis du ikke har vært i Israel noen gang, så vil jeg anbefale det sterkt.  Det vil garantert gjøre noe med deg.

Se fullt program og bestill reise her!

Det planlegges nå en spennende tur til neste vår.  Turen blir en dag lengre enn de fleste andre turer (11 dager) og et par tusen billigere enn de fleste andre turer (kr 17.960,-)  

Dette blir en tur hvor du får se mange av de bibelske stedene, oppleve landet, men også møte kristne brødre og søstre som lever i Israel.  Her kan du få møte dem og høre hvordan det er å være kristne i byer med hovedsaklig muslimsk befolkning.  Du kan få høre om hvordan evangeliet går frem i landet som fikk høre evangeliet først, og delta på gudstjeneste.

Dette blir garantert en spennende tur hvor du tar med deg rike opplevelser og mye kunnskap hjem igjen.  Turen blir 1.-11. mars 2018. 


fredag 9. juni 2017

Samler du frimerker?

I dag kommer jeg ut av skapet som filatelist - frimerkesamler. En gang i året kommer det i posten nye ark til min perm hvor jeg samler stemplede frimerker. Det skjedde i går.

Det blir stadig vanskeligere å finne brukte frimerker - annet enn de helt vanligste A-merkene. Men jeg holder ut og samler så godt jeg kan. Jeg har også arvet en frimerkesamling av en som ikke samler lengre. Det var hyggelig, og jeg fikk fylt en del hull i min samling.

MEN jeg har også en del dubletter, bl.a. Førstedagsbrev fra 60-tallet og fremover til 2000-tallet. Jeg har også en del årssett og årbøker som jeg nå har dobbelt opp av. Samtidig mangler jeg en del FDC fra 60- og 70-tallet. Jeg mangler også en del nyere stemplede merker. Derfor denne meldingen på bloggen.

Hvis du er frimerkesamler og er interessert i en byttehandel, så ta kontakt på ulfml@online.no

tirsdag 6. juni 2017

Favorittemner som ikke nevnes ? :-)

Legg merke til smilet i overskriften.  Det jeg skriver nå er ikke ment som sur kritikk, men som en observasjon med et smil.

De fleste av oss har noen favorittemner som vi er mer opptatt av enn andre ting.  Mange av oss er kanskje ikke klar over våre egne favoritter en gang, men andre legger merke til det.  Som kristne har vi også slike teologiske emner som preger de forskjellige bevegelser og kirkesamfunn.  Nylig skrev jeg om pinse, uten å utdype det som er noens favorittemne knyttet til denne høytiden.  Da fikk jeg kommentarer både her og der, både offentlig og privat, fordi man hadde et behov for å komme fram med egne synspunkter.  Og avslørte dermed at de ikke hadde fått med poenget i det jeg skrev.

Det er nemlig det som kan være ulempen med disse favorittemnene våre, de kan gjøre oss blinde for andre synspunkter eller snevre oss inn slik at vi ikke ser at det finnes mer å undre seg over, glede seg over eller "mer land å innta" enn akkurat det vi har sett og oppdaget selv.  

Noen velger også en belærende form når de mener at deres synspunkter er uteglemt.  Noen ganger kan "uteglemmelsen" være bevisst fordi man har en annen tanke som man vil formidle.  Andre ganger kan det være fordi man representerer ulike teologiske retninger og tenkning. I privat kommentar fikk jeg bl.a. beskjed om at det var vanskelig å forstå at jeg kunne skrive som jeg gjorde, dersom jeg hadde mottatt tungetalen. Les det jeg skrev her.

Men hvis målet er å utvide ens egen forståelse av Guds ord og det kristne livet, så gjør  vi lurt i å lytte til mennesker med en annen oppfatning om bibeltekster og kristenliv.  Resultatet av en slik åpenhet kan fort bli at vårt eget åndelige liv blir dypere og at vi ser mer av det vi tidligere bare hadde sett noe av.  Andre ganger konkluderer vi med at vi er uenige.  Poenget er imidlertid at det ikke alltid er nødvendig å fremme egne kjepphester eller favorittemner når kristne har andre tanker om et bibelvers eller høytid enn vi selv har.  Ettertanke kan noen ganger vær mer verdifullt.  Og når alt kommer til alt, så kan det hende at vi er mer enige enn man i utgangspunktet trodde.  Det var bare en annen vinkling på et tema eller en annen del av hjertet man ønsket å dele.  

Ha en velsignet dag :-)

torsdag 1. juni 2017

Tungetale som alle forstår ?

Nå nærmer pinsen seg, og det er en facinerende historie vi leser i Bibelen om pinsedagen.  Noen har feilaktig kalt det for menighetens fødselsdag.  Det handler om noe helt annet, nemlig oppfyllelsen av Faderens løfte.

Det er Apostlenes Gjerninger 2 som gir oss fortellingen om hva som skjedde denne dagen.  Kort fortalt så starter det første underet denne dagen med at alle de troende var samlet.  Det er jo i seg selv et mirakel.  Kanskje var det første og siste gangen det skjedde.  For i dag er det få menigheter som kan vitne om at alle medlemmene er samlet på samme sted til samme tid.  Men slik var det altså denne dagen.  Under nummer to må være at de også ifølge Apgj 2:1 hadde samstemt sinn.  De dro i samme retning. Men hovedgrunnen til at de var samlet var Jesu befaling om at de skulle vente i Jerusalem til de ble utrustet med kraft fra det høye.  Den Hellige Ånd skulle kommer over dem, og de skulle være vitner om Kristus, Apgj 1:8.

Mens de var samlet der i Jerusalem kom det en lyd fra himmelen, som en mektig vind, og fylte rommet.  Deretter viste det seg ildtunger som satte seg på hver enkelt av dem, og alle ble fylt med Den Hellige Ånd.  Når de ble fylt av Ånden, begynte de også å tale i tunger.  Hva var det de sa?  

Leser vi videre i Apostlenes gjerninger 2, ser vi at tungetalen denne dagen var forståelige språk, v. 8-11.  Det disiplene vitnet om på denne måten var "Guds underfulle gjerninger," v. 11.  De troende ble altså denne dagen utrustet med kraft og fikk evnen til å forkynne Guds underfulle gjerninger på et språk som folk forstod.  

Jeg har tenkt på dette mange ganger, og jeg har hatt en bønn i mitt hjerte: "Gud, gi meg et språk som folk forstår!"  For resultatet av denne forkynnelsen var at så mange som 3.000 mennesker ble frelst denne dagen.  De forstod budskapet på en slik måte at det traff dem i hjertet og de tok imot frelsen.  Vi kristne kan noen ganger ha vårt eget språk, en måte å snakke på som folk utenfor ikke forstår.  Det er viktig at vi har evne til å viderebringe evangeliet på en slik måte at mennesker rundt oss forstår hva vi sier.

Det er likevel ikke det jeg først og fremst tenker på når jeg ber om at Gud må gi meg et språk som folk forstår.  Det jeg ber om er å kunne formidle Jesus og evangeliet på en slik måte at det treffer hjertene.  Det handler ikke først og fremst om hvilke ord man bruker, hvilke metoder man benytter eller andre slike ytre ting.  Det handler om noe som går fra hjerte til hjerte.  Noe som gjør at øyne blir åpnet så man ser hva Jesus har gjort og hva Han tilbyr oss mennesker.  Alle som ser dette, vil garantert ta imot.  Det går ikke an å si neitakk til frelsen, hvis man har sett hva det er.  Men mange ser ikke, uansett hvilke ord man bruker.

Derfor ber jeg om et "pinsedagsunder."  Gud, gi meg et språk som folk forstår, som treffer hjertene, som leder mennesker til Kristus.