En skremmende utvikling

Gjelder norske lover og regler for alle?

Når jødiske kvinner ønsker å delta på kvinnedagen og makere sorg og avstand mot overgrep deres søstre har blitt utsatt for 7. oktober 2023 av Hamas (og hadde fått offisiell tillatelse til å delta), så nektes de adgang av mannlige sikkerhetsvakter.  Jøde-damene fikk ikke lov å delta.  Synspunktet fra lederen for markeringen i Oslo var at årets marsj skulle være i sympati med palestinerne, og da passer det ikke med jøder. Ingen myndighetspersoner har så langt sagt at dette ikke er greit. 

"Ingen sionister i våre gater!" har det nå blitt ropt ved flere demonstrasjoner i Norge.  Det slås ikke ned på denne hatytringen.  Hvis noen hadde demonstrert og ropt "Ingen homser i våre gater!" Hva hadde skjedd da tro?   

Når det demonstreres i forbindelse med en fotballkamp i Skien, fordi det ene laget var fra Israel - og det kastes stein og fyrverkeri, hva skjer da?  Er det fortsatt ingen som må stå til ansvar for hatytringer, både i ord og handling?  

Når det ikke slås hardt ned på jødehat og islamister som gjør våre gater utrygge, så vil denne utviklingen bare fortsette.  Før eller siden vil vi bli vitne til drap.  Det er jeg overbevist om.  Nå MÅ myndighetene begynne å likebehandle befolkningen.

I påska opplyste PST at terrortrusselen i Norge var økt, og at kirker var særlig utsatt for et mulig angrep fra islamister.  Politiet ble generelt bevæpnet.  Er det fortsatt ingen som ser hvilken vei vårt samfunn går?  

Det er flere sider ved dette som gir grunn til bekymring.  For vi ser også en forskjellsbehandling av muslimske trossamfunn og andre tros- og livssynssamfunn.  Når man ikke liker lære og praksis hos enkelte trossamfunn, så blir disse gjenstand for undersøkelser og eventuelt fratatt statsstøtten (som egentlig er tilbakebetaling av kirkeskatt).  Dette gjøres i all offentlighet, med store oppslag i media.  Men muslimske trossamfunn og moskeer som har et betydelig problem både med kvinner, homofile og norske samfunnsregler - går under radaren.  Og her er det mye å ta tak i.

Bekymringen er todelt.  For det første så viser myndighetene med sin unnfallenhet at lover og regler ikke gjelder likt for alle.  Det vil på sikt føre til at utviklingen går i feil retning - og vi er allerede på den veien.  For det andre skaper det fort rasistiske holdninger.  Innvandrere og muslimer blir sett på som beskyttet, og at de får rettigheter andre ikke har.  Dermed vokser rasismen i samfunnet.  Det er også skummelt.

Jeg tror ikke mitt innlegg får myndighetene til å gjøre så mye mer med dette, men er det mange nok som gir uttrykk for bekymring, kan det hende .... 

Foto: Bjørn Olav Hammerstad, Dagen

Er Israel en okkupant?

 

Når Israel beskyldes for å okkupere Gaza og "Vestbredden", har de fleste en tanke om at de har fratatt en annen nasjon et landområde.  

I likhet med "folkeretten" som jeg har skrevet om tidligere, er begrepet "okkupasjon" et begrep med et juridisk innhold.  Man kan ikke fylle slike begrep med et innhold de ikke har.

For å forstå om Israel okkuperer land, må man først vite om disse områdene har tilhørt andre nasjoner, og om Israel ulovlig kontrollerer områdene.  

Etableringen av nasjoner i Midtøsten

Det er viktig å vite at da første verdenskrig var over, ble det opprettet en rekke land i det som en gang var det Ottomanske riket.  De fleste av disse nasjonene var arabiske land, som f.eks. Irak, Syria og Libanon.  Det ble også opprettet et nasjonalhjem for jødene, det såkalte Palestina-mandatet.  Dette inkluderte hele dagens Israel (inkludert Gaza og Vestbredden), men også dagens Jordan. Senere ble Jordan skilt ut som en arabisk nasjon.  Det gjenstående området vest for Jordanelven, skulle være en jødisk nasjon hvor også andre folkegrupper kunne bli boende og leve i fred.  

Jordan og Egypts okkupasjon

Da staten Israel ble etablert, angrep både Egypt og Jordan den nyfødte nasjonen.  Egypt okkuperte Gaza, mens Jordan okkuperte Judea og Samaria - som de senere ga navnet "Vestbredden".  Siden dette tilhørte den jødiske nasjonen, var dette å betrakte som en okkupasjon.  

Definisjon av okkupasjon

For et man skal kunne kalle noe for en ulovlig okkupasjon, må det i henhold til internasjonale retningslinjer være en nasjon som okkuperer en annen nasjon.  Det må altså være en eksisterende nasjon som blir okkupert.  

Nei, Israel driver ikke ulovlig okkupasjon

Det har aldri vært en palestina-arabisk nasjon i områdene som Israel anklages for å ha ulovlig okkupert.  Man kan selvfølgelig diskutere hvorvidt Israel tok tilbake sitt eget land, eller om området de frigjorde fra Egypt og Jordan var herreløst land.  Men uansett hvilket svar man kommer fram til av disse to, så er det ikke en ulovlig okkupasjon.  Formelt kan man diskutere om hvorvidt disse områdene er okkupert eller ikke, men det er ikke ulovlig okkupert.  Da måtte områdene være en anerkjent nasjon før krigen i 1967 hvor Israel frigjorde områdene fra nabolandene Egypt og Jordan. 

Bryter Israel folkeretten ?

Det sies igjen og igjen, i nyhetssendinger på TV, i diskusjoner, i avisartikler og samtaler.  "Israel bryter folkeretten!" Men er det sant?

Man kan være enig eller uenig i hva Israel gjør eller ikke gjør, men når man velger å bruke et juridisk begrep, kan man ikke selv velge hva dette begrepet inneholder.  Man kan ikke si at det vi ikke liker er et brudd på folkeretten.  Det må faktisk være et brudd på folkerettens retningslinjer og vedtak.

Hva danner folkerett?

Dersom generalforsamlingen i FN gjør et vedtak mot Israel, så vil ikke et brudd på dette vedtaket være definert som et brudd på folkeretten.  For at noe skal være folkerett, må det være behandlet i sikkerhetsrådet etter kapittel 6 i FN-pakten.  Det er altså disse vedtak som danner grunnlag for folkerett.

Nei, Israel bryter ikke folkeretten

Overraskende for noen, kanskje, at ingen av vedtakene som er fattet mot Israel, er vedtatt etter kapittel 6.  Alle vedtak sikkerhetsrådet har vedtatt er etter kapittel 7 i FN-pakten.  Det innebærer at de ikke danner folkerett.

Konklusjonen er at Israel ikke bryter folkeretten, uansett hva Palestinakomiteen, politikere og journalister påstår.  Folkerett er et juridisk begrep og innholdet er klart definert i FN-pakten.  (Foto fra Betlehem, UML)