fredag 31. mars 2017

Eutanasi - aktiv dødshjelp, hvorfor ikke?

Hvis man har feil kurs når man begynner en reise, vil man kunne havne milevis fra målet. De siste par dagene har bloggen min handlet om abort. Å avslutte et liv i starten, anser mange som legitimt hvis det ikke passer for mor/foreldre av en eller annen grunn å få barn på dette tidspunktet. Nå kommer også kravet om at man skal kunne avslutte et liv i den andre enden av livsløpet.  

Vi kaller det eutanasi eller aktiv dødshjelp. Dette er nå tillatt i flere europeiske land. Det var hjerteskjærende å lese om hun som til og med gjorde motstand og gav klart uttrykk for at hun ikke ønsket å dø, men som likevel ble drept fordi hun tidligere i livet både muntlig og skriflig hadde uttrykt at hun ønsket "hjelp" til å dø under gitte forutsetningene. Nå var disse forutsetningene tilstede, og hun ble drept (se artikkel i Dagen nedenfor).

Kravet om at aktiv dødhjelp skal være tillatt er forsåvidt en naturlig følge av at man har innført og akseptert at man kan avlive barn før fødselen. Vi setter oss opp til å være herre over liv og død, til og med over andre menneskers liv og død. Men problemet starter lenge før dette. Det handler om menneskesynet. Hva er egentlig et menneske?

Dersom mennesket er et dyr, slik vi lærer våre barn på skolen og i naturprogrammer på TV, hvorfor skal vi ikke da kunne behandle mennesker på samme måte som vi behandler andre dyr? Hvorfor reagerer samfunnet når ungdom (eller andre) oppfører seg som dyr, når det er det vi lærer og formidler til de oppvoksende generasjoner? Vi bør kjempe for et høyere menneskesyn. David spør Gud i Salme 8 "Hva er da et menneske?" Han følte seg liten da han så opp på stjernehimmelen. Svaret var at han var lite ringere enn Gud.  I skapelsesberetningen står det om hvordan dyrene ble skapt hvert etter sitt slag, mens mennesket ble skapt i Guds bilde. Dette setter mennesket i en helt annen kategori enn dyrene. Men vi er skapt av samme materiale som den verden vi har rundt oss, derfor finner vi også mange likheter. Gud valgte å gjøre det slik.

Mange eldre opplever at de er en belastning for både familie og samfunnet. De opplever seg som uønsket. Depresjon er en av de store plagene blant eldre. Da er det lett å tenke at det ville være det beste å få dø. Det ville være det beste for familie og samfunnet. Men det man egentlig trenger er hjelp til å leve. Aktiv dødshjelp er og vil alltid være drap. Men man kom ut av kurs allerede i starten, den dagen man bestemte seg for at det er vi som bestemmer om barn skal leve eller dø. Deretter var veien kort til å tenke at de gamle også må få lov å dø hvis de ønsker det. Det neste blir de syke og handikappede. Vi lar jo ikke syke eller handikappede dyr leve, hvorfor mennesker?

Det er noe riv ruskende galt med denne verden. Det trengs en dramatisk endring av tenkemåte, av holdninger, av verdier. Menneskesynet må oppjusteres og vi må hjelpe hverandre gjennom livets vanskeligheter og utfordringer. Vi trenger livshjelp ikke dødshjelp.

2016: 
Et katolsk pleiehjem i Belgia fikk en bot på kr 56.000,- for å ha nektet en lege å utføre aktiv dødshjelp på en av beboerne.  Les artikkel i Dagen her.

2017:
Kvinne fikk aktiv dødshjelp selv om hun strittet imot. Les artikkel i Dagbladet her.

LES OGSÅ:
Selvbestemt abort finnes ikke
En annen side ved abort

torsdag 30. mars 2017

En annen side ved abort

En side ved abortdebatten som jeg ikke tror jeg har hørt i debatter omkring dette tema er det faktum at abort har store samfunnsøkonomiske konsekvenser.  Bare i Norge er det omtrent like mange barn som aborteres som det er innbyggere i byen Namsos - Hvert år!

En av de store politiske og økonomiske utfordringene Norge og Europa har i årene som kommer er det som har blitt kalt for "eldrebølgen."  Den eldre delen av befolkningen utgjør en stadig større andel av innbyggerne.  Dette medfører at det blir stadig færre yngre som må jobbe og finansiere pensjoner, sykehus, sykehjem og pleie av eldre.  Dette er en situasjon som er politisk valgt.  Når man på 70-tallet valgte å kjempe gjennom en lov som gjør det mulig å abortere like mange barn som en middels by, hvert år, da måtte denne utfordringen komme.  En av konsekvensene av abortloven er derfor at vi går inn i en meget utfordrende tid økonomisk for både Norge og Europa.

MEN det kan aldri bli et hovedargument mot abortloven.  Hovedargumentet må være at alle mennesker har rett til liv, og at ingen skal bestemme at noe menneske ikke har livets rett.  Jeg håper og ber om at man en dag vil innse hvilken urett man har gjort, og vende om. 

LES OGSÅ
Selvbestemt abort finnes ikke
Kirkens nødhjelp er for abort 

onsdag 29. mars 2017

Selvbestemt abort finnes ikke!

"Selvbestemt" abort - noen ganger er ord og uttrykk som benyttes manipulerende. Man velger ord som skal gjøre det lettere for mottageren av budskapet å si seg enig med avsenderen. Et slikt uttrykk er altså "selvbestemt abort". Når dette også brukes sammen med uttrykket "kvinnen skal bestemme over egen kropp" blir det sterkt manipulerende.

Det har aldri blitt gjennomført en selvbestemt abort noen gang. Ingen har selv bestemt at de skal aborteres. Det er alltid noen andre som har bestemt det, enten barnets mor eller en abortnemd. Noe slikt som selvbestemt abort finnes altså ikke. Likevel benyttes dette uttrykket. Vi forbinder noe positivt med det å bestemme selv. Derfor fungerer uttrykket for dem som ønsker å gi rom for at ufødte barn skal kunne tas livet av.

Det at kvinner skal kunne bestemme over egen kropp er også noe de fleste støtter. Men det er ikke et argument som kan brukes i abortdebatten. For man bestemmer da ikke over egen kropp, men over en annens kropp. Man bestemmer at det lille barnet ikke skal få leve. Det handler ikke om å bestemme over egen kropp. Den kroppen som blir avlivet har ikke bestemt dette, enten det er en jente eller gutt.

Så et par tilleggstanker:

- Det tar bare tre uker fra unnfangelsen til barnets hjerte slår.
- Etter syv uker er alle organer du trenger for å leve på plass.

Dette er før mange er klar over at de er blitt gravide. Se gjerne på denne filmen.

LES OGSÅ:
En annen side ved abort
Kirkens nødhjelp er for abort  

tirsdag 28. mars 2017

Det var noen som hadde detaljkunnskap flere hundre år før det skjedde

Mange hundre år før Jesus kom til verden satt flere profeter å gransket sine egne profetier.  De lurte på når det skulle skje, det de hadde fått åpenbaring om av Herren.  Det ser ut for at profetene hadde full oversikt over alt fra Jesu fødsel, Hans tjeneste, forkynnelse, lidelse, død og oppstandelse.  En av profetene har til og med blitt kalt for "Det femte evangeliet."  

LES OGSÅ: "Kristus i Det Gamle Testamentet"
Om et par uker kommer bok nummer to i serien om Kristus i Det Gamle Testamentet.  Det er en spennende reise gjennom profetlitteraturen i Bibelen.  En reise på "jakt" etter Kristus i denne delen av Boka.    

Den første boka handlet om Kristus i Mosebøkene og har fått veldig god mottagelse og omtale.  Les om den her. Etter kun to måneder i salg, er allerede halve opplaget utsolgt.  Og det sendes daglig ut nye bestillinger.  Har du ikke kjøpt denne, bør du være rask.  Og nå kommer altså bok nummer to.  Ikke alle tenker på Josva, Dommerne, Samuelsbøkene og Kongebøkene som en del av profetlitteraturen, men det er det.  Derfor begynner boken med å finne Kristus i disse bøkene, og her er det mye spennende.  Deretter fortsetter det med de tradisjonelle profetbøkene.  

Den siste av de tre bøkene om Kristus i Det Gamle Testamentet kommer til høsten.  Den tar for seg det vi kaller "Skriftene." Det er resten av Det Gamle Testamentet (det som ikke omfattes av mosebøkene og profetlitteraturen).  Også det blir en spennende reise for å finne Kristus.  Han finnes i hver eneste bok i Bibelen, fra perm til perm.  

Frihet forlag har et tilbud til alle som bestiller alle tre bøkene samtidig.  De vil få kr 148,- i avslag på siste boken.  For å bestille alle tre må du skrive en e-post til post@frihet.no.  Ellers kan du også bestille bøkene enkeltvis etter at de har kommet ut i Frihets nettbutikk www.frihet.no. Porto kommer i tillegg uansett hvordan du bestiller.  Men spør gjerne etter bøkene i bokhandelen, der du pleier å kjøpe kristelig litteratur.  

mandag 27. mars 2017

100.000,- i lønn for en tale !!??

Til høsten skal det avholdes to møtekampanjer.  Den ene har fått mye negativ omtale og har Franklin Graham som taler.  Den andre er knapt nevnt og har navn som Bill Johnson (bildet), Carol og John Arnott som hovedtalere.  Den siste av dem avholdes først.

Kampanjen med Franklin Graham i november finansieres i sin helhet av Grahamorganisasjonen. Kollektene går til å dekke kostnader som leie av lokaler og annonsering. Et eventuelt underskudd tar Billy Grahams organisasjon hånd om slik at ingen menigheter eller enkeltpersoner sitter med noe økonomisk tap.  Det skal heller ikke betales inngangspenger, verken for frivillige medarbeidere eller møtebesøkende.

Den andre konferansen med bl.a. Bill Johnson har budsjettert med lønninger til de tre hovedtalerne på over 100.000,- for hver av dem.  Her skal det betales en konferanseavgift som også de frivillige medarbeiderne må betale, ifølge avisen Dagen.  Lokal arrangør sier til avisen at det ikke er uvanlig at man ser på slike arrangementer som et spleiselag og at det derfor ikke er uvanlig at selv frivillige må betale.  Det opplyses også at forkynnerne ikke gjør dette for pengenes skyld, men for Jesus.  Og de skal ha deltatt på andre konferanser hvor de bare har fått halvparten av honoraret de har budsjettert med for konferansen i Norge (altså 50.000,- for en tale).  

Vel, jeg bare nevner dette .....   

LES OGSÅ: 
Er dette sant?
Når politikk blir viktigere enn menneskers frelse

lørdag 25. mars 2017

Det religionsløse samfunn - er det mulig ?

Utspillene kommer oftere og oftere.  De kommer ikke bare fra Human Etisk Forbund, men også fra politikere - særlig dem på venstresiden av politikken.  På ulikt vis handler kravene om å fjerne religion (i hovedsak kristen tro) fra det offentlige rom.  Men det er også krav til trossamfunn om hvordan de skal praktisere sin tro, organisere sitt arbeid, med trusler om manglende tilbakebetaling av kirkeskatt hvis man ikke gjør som politikerne sier.  Altså et toltal fravær av fortåelse for begrepet trosfrihet.

Det siste utspillet var en kritikk av statsminister Erna Solberg for at hun besøkte den nordiske konferansen til JesusKvinner.  Kritikken denne gangen kom i hovedsak fra Levi Fragell og Human Etisk Forbund.  Den samme kritikken har ikke kommet da hun besøkte en moske for en tid tilbake.  Det merker vi oss.  

Vi merker oss også at man bare i år har hatt følgende andre saker:

1. Arbeiderpartiets krav til trossamfunn om at man må ha minimum 40% kvinner i hovedstyrer i trossamfunn (fremført av Hadjia Tadjik som etter eget utsagn er muslim). For noen trossamfunn strider dette mot deres tro. Det vil man altså ikke å ta hensyn til, men tvert imot foreslår man å trekke tilbake utbetalingen av kirkeskatten som disse trossamfunn har krav på (ofte feilaktig kalt for statsstøtte).  

2. SV kom også nylig på banen igjen for å kreve religionsnøytrale barnehager. De fleste barnehager har ingen religionsutøvelse, men flere snakker om høytider som barna fra ulike religioner feirer.  

3. Så har vi den unisone kritikken fra venstresiden av minister Sylvi Listhaugs bruk av sin bestemorens korssmykke.  Det er tydelig at korset utfordrer og provoserer.  Fra før har også NrK gitt beskjed om at nyhetsankere og journalister ikke får benytte korset på TV.

Jeg kunne gjort listen adskillig lengre, særlig hvis vi også tar med all den kritikk og utallige utspill som har kommet for å fjerne kristen tro fra Norges land de siste årene.  Men så kommer jeg til mitt poeng: Er det religionsløse samfunn mulig, eller er det bare en utopi?

Hva forkynner et samfunn som ikke gir plass til en gudstro?  Det er jo en tydelig forkynnelse.  Budskapet er at det ikke finnes noen Gud.  Det er også en tro som noen har.  I et fritt samfunn, preget av den kristne tro, har de full anledning til å praktisere denne troen.  Men de bærer ofte med seg en skremmende intoleranse overfor dem som tror annerledes enn det de gjør.  For de vil fjerne andres tro fra samfunnet og det offentlige rom.  Om de skulle lykkes, så er altså ikke det et religionsfritt samfunn.  Man har bare erstattet religionsfrihet med en trosretning - den som sier at Gud ikke finnes.  Dersom ateismen innføres som statsreligion og de andre trosretninger presses ut, så er dette en modell som har blitt forsøkt gjennomført flere steder, blant annet i Sovjet Unionen, Kina og Nord-Korea.

Min tro er slik at jeg vil argumentere for det jeg tror på, samtidig som jeg vil protestere høyt dersom noen av mine meningsfeller vil kreve at Norge ikke skal ha trosfrihet.  Jeg vil argumentere for at ateister skal ha frihet til å tro og praktisere sin tro der de måtte være.  Men jeg forventer at også ateister og andre troende har samme holdning, nemlig at Norge er et land hvor vi har trosfrihet og respekt for hverandre.  Vi ser rundt oss i verden hva som skjer i de land hvor man ikke har respekt for menneskerettighetene (trosfrihet og retten til å utøve troa i samfunnet er nemlig en av menneskerettighetene). Tenk om flere av våre stortingspolitikere våget å heve røsten mot den totalitære ideen om å fjerne religion fra det norske samfunn.  Her tror jeg det må en politisk oppvask til. 

PS
Vi er i et valgår.  Min stemme går ikke til politikere som vil redusere trosfriheten. 

LES OGSÅ:  Kravene til trossamfunn




torsdag 23. mars 2017

"Jeg kjenner dere ikke," sier Herren

Noen bibelvers er vi flinke til å adressere til andre mennesker og mener om oss selv at dette ikke rammer oss. Matteus 7:23 er nok et slikt vers. Verset handler om at mennesker henviser til gjerninger de har gjort som de mener viser at de er rette troende, men Herren sier at Han aldri har kjent dem.

Omskriver vi verset til dagens kristenhet kunne det bli noe slikt som: "Har vi ikke ledet møter, forkynt, vært menighetsledere, gjort praktiske oppgaver i Din menighet og i Ditt navn, Jesus?" Da skal Han svare "Jeg har aldri kjent dere. bort fra meg dere som gjør urett."

Hva ønsker jeg å si med dette? Jeg ønsker å understreke at det ikke er posisjoner eller ord og oppgaver i en menighet som gjør oss til Guds barn. Det handler om vi har fått evangeliet på innsiden, og at vi har tatt imot Jesus Kristus, Hans nåde og frelse. Heller ikke det handler om ord eller gjerninger. Men ord og gjerninger kan avdekke om vi har fått evangeliet i hjertet eller om det bare var ord.

Hvilke gjerninger kan være med å avsløre om vi er Guds barn eller ikke? Hvis mennesker faller i synd, er de da Guds barn? Vel, hvis det avslører at man ikke er Guds barn da finnes det ingen sanne kristne. For alle har syndet (1. Johannes 1:8). Bibelen sier faktisk at dersom du har brutt et eneste bud i loven, så har du brutt hele loven og er en lovbryter i Guds øyne (Jakob 2:10). Det finnes altså ikke mennesker som ikke har syndet, men hva gjør du med din synd? Det er et av spørsmålene vi må stille oss. Bekjenner du dette innfor Gud og omvender deg? Neste spørsmål vi må stille oss er hvordan møter vi andre som har falt i synd? Det er dette jeg ønsker å si noe om i dag, for jeg har blitt overrasket over mennesker som har vært aktive i menighetsliv gjennom hele livet, men som totalt mangler nåde og forståelse for det evangelium de sier at de tror på. Man baksnakker mennesker, sprer andre menneskers nederlag, omtaler mennesker negativt, forteller halvsannheter, forsøker å hindre at mennesker får reise seg igjen etter at man har fallt og holder tidligere synder opp mot synderen. Dette gjør man uten noe forståelse for at Bibelen omtaler slik oppførsel som alvorlig synd. Dermed begår man synd, bryter Guds lov og ifølge Guds ord er likestilt med den man anklager. Man unnlater å omvende seg, og viser klart og tydelig at man ikke har fått evangeliet i hjertet.

Legg merke til at de som Jesus trekker frem i Matteus 7:23 trodde om seg selv at alt var i orden med Gud, likevel sier Jesus at Han ikke kjenner dem. Dette er alvor. De som rammes av Jesu ord på denne måten vil reagere på en av to måter i møte med det jeg her skriver. Enten omvender man seg og ber om nåde, eller man blir irritert - for de mener at de har rett til å gjøre som de gjør. Men de avslører samtidig sitt hjerte. Sitt harde hjerte. Det var slike holdninger Jesus refset fariseerne for.

Men det finnes også nåde for mennesker som er nådeløse mot brødre og søstre. Det forutsetter at de bekjenner sine synder og omvender seg fra sin urett. Så vil Han som døde for alle menneskers synder reise opp enhver som kommer til Han med sin synd, slik Han alltid gjør. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får leve med den Gud som Bibelen viser oss og ikke den gud mennesker skaper i sitt bilde. Den menneskeskapte guden, som harde kristne viser omverden, har jaget mennesker bort fra Kristus. Det er også et alvorlig ansvar å ta på seg. Min apell i dag er at vi alle bør gå inn i oss selv og gjøre opp vår sak med Gud. Kristenliv er langt mer enn ord og gjerninger.

LES OGSÅ:
Baktalelse
Skremmende ubibelsk
Baktalelse - hva er det?
Falske nyheter
Bekjenner du andres synder?
Kan du holde på en hemmelighet?

Har du en planke i øyet?
Pass munnen din!
Jeg kjenner deg ikke

onsdag 22. mars 2017

Utslettelse av jødene / Israel

Gjennom historien er det gjort mange forsøk på å utrydde jødene.  Nå i mars har jødene feiret Purim til minne om hvordan det jødiske folket ble reddet fra utslettelse i det persiske riket (Iran) for ca 2500 år siden.

Den samme ånd som var over ledelsen i det persiske riket for 2500 år siden, lever fortsatt videre i dag.  For ledelsen i det samme riket, som nå bærer navnet Iran, er veldig tydelige på at de ønsker å utslette Israel.  Dette er klart uttalt fra de politiske og de religiøse lederne i landet.  Det er til og med skrevet på landets ballistiske raketter.  

For 2500 år siden var det den jødiske kvinnen Ester som ble det redskap Gud brukte for å berge folket.  Hun ble valgt som dronning for den persiske kongen Ahasverus.  Hun ba kongen om å spare det jødiske folket, og sammen med sin fosterfar fikk hun utstedt en ny ordre som gjorde at jødene kunne forsvare seg - og de ble reddet (kort fortalt).

Jødene har måttet lide mange ganger i historien.  Farao drepte jøder i Egypt.  Babylonerne drepte og plyndret Israel.  Perserne holdt på å utrydde dem.  Romerne drepte og landsforviste jødene.  Nazistene drepte millioner av jøder.  I lengre tid har også flertallet av muslimske stater ønsket å utslette Israel.  Til og med vestlige politikere i vår tid har kritisert jødene når de forsvarer seg mot terror og drap.  Man krever politiske løsninger som ville ha utslettet den eneste jødiske nasjonen i verden.  Det er trist at man ikke lærer av historien.     
Bildet er av en gullmedalje fra Israel.  Den inngår i en serie medaljer med bibelske personer.  Avbildet på denne er dronning Ester.

tirsdag 21. mars 2017

Om å bygge gjerder

Trumps gjerde mot Mexico har fått mye omtale både i norsk media og andre steder i verden.  Han blir delvis latterliggjort for dette.  Tidligere har også Israel fått gjennomgå fordi man har bygget gjerde for å forhindre terroraksjoner.  Det siste har vært en suksess.

Men hvor er de kritiske røster når Norge bygger gjerde for å stenge ute flyktninger?  Jeg kjenner at noen ganger provoserer media vel så mye med det man ikke skriver om, som det man skriver.  Det er selvfølgelig mer hygelig å latterliggjøre eller feilinformere om andres handlinger enn å se på seg selv.  Formålet med Trumps gjerde mot Mexico er helt identisk med Norges formål med gjerde mot Russland i nord.  

Formålet med vårt gjerde er altså å stenge flyktninger ute, på samme måte som gjerdet mot Mexico, men gjerdet i Israel er mye viktigere siden det også har fått antall selvmordsbombere til å bli tilnærmet null.  Tidligere var det daglige angrep mot uskyldige mennesker fra brutale selvmordsbombere. Da er det lett å sitte i Norge å mene at et slikt gjerde er galt - la heller mennesker bli drept enn å beskytte seg på denne måten, har vært et refreng fra mange røster i norsk media.  

Nå bør det iallfall bli stille fra norske medier om gjerder som stenger mennesker ute av en eller annen grunn.  Man kan ikke anklage andre for å gjøre det man selv i all stillhet gjør. Nå skal det sies at noen har nevnt det norske gjerdet.  Det ble også sagt noen ord om at vi hadde plassert det noen centimeter for nærme den russiske grensen og måtte flytte på det.  Men kritikerne har ikke vært på langt nær så høyrestet som når man kritiserte de andre to gjerdene.  

Bildet er fra gjerdet som ble satt opp ved Storskog.