mandag 29. januar 2018

Bør kristne feire sabbat på lørdag?

En av de nye strømningene som går over kristenfolket i vår tid er det som kalles Ny-Judaisme (også kalt Messiansk eller Nyhebraisk bevegelse).  De to kanskje mest synlige kjennetegn er at man bytter ut navnet Jesus med Yeshua og at man argumenterer for at kristne skal feire sabbat.  

Hvorfor bytte av navn på Jesus er unødvendig og ikke bibelsk, kan du lese her. (klikk på teksten)

Kravet om at kristne bør feire sabbat har vi forsåvidt hatt lenge.  I moderne tid er det Adventistene som har argumentert for denne tanken, men også tidlig i kristen tid var det grupperinger av kristne jøder som mente at ikke-jøder også måtte følge de jødiske skikker, dager og tider.  Så hvorfor gjør ikke 99% at dagens kristne det?  

Ingen kristne feirer sabbat i dag
Først av alt vil jeg understreke at ingen kristne feirer i dag sabbat slik den er beskrevet i Bibelen.  Men noen kristne har lørdagen som sin hvile- og helligdag.  Men sabbaten var langt mer enn det.  Og Herren bød de som sabbaten var gitt til å feire denne på en bestemt måte.  Her er noe av det som man skal/skal ikke gjøre dersom man feirer sabbat: 1) Man skal ikke tenne opp ild, 2. Mos 35:3. 2) Man skal ikke bake eller koke, 2. Mos 16:23. 3) Man skal ikke dra ut fra sitt "sted", altså hjemmefra, 2. Mos 16:29. 4) Man skal ikke arbeide (eller sette andre i arbeid), 2. Mos 20:10. 5) Sabbaten skal holdes fra solnedgang til solnedgang, 3. Mos 23:32. 6) Man skal ofre to lam og litt mel som grødeoffer, 4. Mos 28:9. 7) Den som bryter sabbatsbudet skal steines, 2. Mos 31:14-15 og 4. Mos 15:32-36. 

Dersom man brøt ett eller flere av disse punktene feiret man ikke sabbat.  La oss derfor legge til side begrepet sabbat, siden ingen kristne følger eller argumenterer for å følge disse retningslinjene.  Det vi snakker om er derfor hviledag/helligdag, ikke sabbat.  

Hvilte Gud på en lørdag? 
Utgangspunktet for hviledagen kommer fra skapelsesberetningen hvor det står at Gud skapte i seks dager, og hvilte på den syvende.  Dette er det så vidt jeg vet ikke noen diskusjon om.  Om Gud hadde behov for å hvile eller ikke, det er en annen sak. Men om dette var den første eller syvende dagen, kommer an på øynene som ser.  Det var menneskets første dag. Vi startet altså med en hviledag! Men det var den syvende dagen i skaperverket, og Bibelen omtaler det som den syvende dagen.  På denne tiden hadde ikke dagene navn, men ble nummerert, første dag, andre dag, tredje dag osv.  Det var først langt senere i historien at man fikk påbudet om å feire sabbat.  Vi kan derfor ikke med sikkerhet si at lørdagen faktisk er denne syvende dagen, Guds hviledag som Han helliget.  Det eneste bevis vi har for at det var denne dagen er tradisjonen.  Det er ikke alltid den har rett.  Men vi kan være enig i at det er sannsynlig at sabbaten opprinnelig ble feiret på lørdagen og at dette trolig samsvarer med hvildagen fra skapelsen.  Når vi da må bruke ord som "sansynlig" og "trolig" er det et dårlig argument for å lage sentrale læresetninger.

Når begynte kristne å feire søndag?
Vi leser allerede i Det Nye Testamentet om at de kristne kom sammen på den første dag i uken, som altså var søndag for jødene.  Når de første kristne begynte å feire oppstandelsesdagen (søndag), ble det på mange måter samme dag som menneskets første dag etter skapelsen.  Her ligger det mye symbolikk. Den første dagen var menneskets første dag og en hviledag. Oppstandelsesdagen er den første dagen i vårt nye liv på denne jorden.  Her er det noen sammenhenger som man burde preke mer om :-) 

Rent historisk er årsaken til feiringen av søndagen, at dette er Jesu Kristi oppstandelsesdag.  De første kristne fortsatte i sin jødiske tradisjon og gikk i synagogene på lørdag, og så kom de sammen i hjemmene på søndag.  Men etter hvert ble spenningen mellom jødene og de kristne så stor at det ble et skille mellom jødedom og kristendom.  Det var på denne tiden at man sluttet å gå i synagogene på lørdag, men fastholdt feiringen av Jesu oppstandelsesdag.  Dette var en innarbeidet praksis da keiser Konstantin (som var keiser fra 306 til 337) innførte denne dagen som helligdag i år 336.  At dagen sammenfalt med dagen for "sol-guden" i Romersk og Babylonsk religion var nok også med på å gjøre denne beslutningen populær i alle deler av Romerriket.  Motivene til Konstantin kan man selvfølgelig stille spørsmål ved, men det var altså ikke han som innførte søndagen som den kristne kirkes helligdag.  Den var det allerede.

Innholdet i helligdagen
Selv om vi ikke feirer sabbat, enten vi har helligdag på lørdag eller søndag, så kan likevel noen av tankene vi finner om sabbaten overføres til vår feiring av oppstandelsesdagen.  Nå vil alltid Jesus Kristus være det helt sentrale i kristen tro, ikke dager og tidspunkter.  Når andre ting blir fokus for oss, da har vi sporet av.  Til de troende som ville vende tilbake til judaismen, sier Galaterbrevet i 4:9-11 "Men nå, etter at dere har lært Gud å kjenne, og enda mer, etter at dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da igjen vende dere til de svake og ynkelige maktene; vil dere på ny trelle under dem? Dere holder nøye rede på dager og måneder og årstider og år. Jeg er redd for dere at jeg skulle ha strevd forgjeves med dere." 

Galaterbrevet tar et kraftig oppgjør med dem som vil vende tilbake til judaistisk lov og praksis.  Les gjerne brevet i sin sammenheng.  Men det betyr ikke at helligdagen er uvesentlig og at vi ikke trenger en slik dag.  Jeg tror det er flere grunner til at vi har blitt gitt en hvile og helligdag: 1) Mennesket er skapt slik at vi trenger å hvile etter seks dager med arbeid. 2) Hviledagens funksjon som minnedag, tar vi med oss i den kristne feiringen av oppstandelsen.  Nå minnes vi først og fremst Jesu verk for oss, men sabbatens minne om jødenes utfrielse fra Egypt, er også en påminnelse om utfrielsen i Kristus. 3) Vi ser også hvordan de første kristne var samlet til gudstjeneste, lovsang og tilbedelse på denne dagen.  Det viser oss hva vi bør fylle hvile-/helligdagen med.  4) Kirkehistoriens vitnesbyrd er også temmelig entydig.  Helt fra apostlenes tid og frem til i dag har søndagen vært feiret som de kristnes hvile- og helligdag, med noen svært marginale unntak.

Som eksempel på det siste, kan vi nevne biskop Ignatius, som var biskop i årene 73 - 110 e.Kr. - altså generasjonen etter apostlene, han skriver: "Når altså de som befant seg i den gamle pakts ordning, har nådd fram til nytt håp og ikke mer holder sabbaten, men lever etter Herrens dag, på hvilken også vårt liv opprant med Ham,..."  Videre skriver han: "La enhver som elsker Kristus helligholde Herrens dag, dagenes dronning, oppstandelsesdagen, den høyeste av alle dager." (I heftet "Herrens dag" finner du mange sitater fra tidlig kristen tid).  Det er altså tydelig at jøder som kom til tro på Jesus Kristus begynte å feire søndagen som deres hvile- og helligdag.  Vitnesbyrdet fra Ignatius kommer bare ca 40 år etter Jesu død og oppstandelse, på et tidspunkt hvor en av apostlene fortsatt var i livet, nemlig Johannes. Ignatius var ifølge de fleste historiske kilder nettopp en av apostelen Johannes' disipler.

En oppsummering
Kristne feirer i dag ikke sabbat, men hvile- og helligdagen på Jesu Kristi oppstandelsesdag, slik de første kristne også gjorde det.  Det er ikke slik at vi har flyttet sabbatsfeiringen til søndag.  Så kan spørsmålet til oss være om vi faktisk helligholder denne dagen?  Å helligholde betyr at vi har satt denne dagen til side for Herren - har du gjort det?  Mange velger å bruke denne dagen til alle andre formål de måtte ha lyst til, men det er ikke å helligholde Herrens dag.  Gjør som de første kristne, oppsøk fellesskapet med de andre troende denne dagen, og la det bli en dag hvor du deltar på gudstjeneste og setter Han i fokus, som skal ha fokus alle dager - Jesus Kristus.  Kanskje trenger vi en dag for å korrigere fokus for livet vårt også, slik at Han blir sentrum for oss alle dager?

Vil du lese mer om dette med sabbaten, så anbefaler jeg heftet "Herrens dag" fra Frihet forlag.  Klikk på denne linjen, så ser du omtale og kan kjøpe heftet til kr 39,-   Dette heftet sier noe om følgende: 

- Sabbaten i Det Gamle Testamentet
- Hvorfor skulle jødene feire sabbat?
- Moralske og seremonielle påbud
- Hva ble avskaffet med Jesus?
- Motargumenter 
- Hvorfor søndag?
- Herrens dag og deg.

Les også: Sabbaten: En dag eller en person?

6 kommentarer:

  1. Takk for mykje nyttig lesestoff. Ein kommentar til det du skriv om skapingshistoria. Du skriv at på den tid hadde ikkje dagane fått namn. Men fekk dei ikkje namn akkurat då? Den første dag er nemleg på hebraisk: yom rishjån, som er rett oversett den første dag, =sundag. Den andre dag er på hebraisk Yom sheni, som tyder den andre dag, hos oss; mandag osb......yom shabbat tyder den sjuande dagen, = laurdag.

    Du seier at kristne i dag feirar søndag som heilagdag. Det stemmer for mange, men ikkje for alle. I Israel vert laurdagen, Yom shabbat, feira som heilagdag,gudstenestedag, av dei messianske jødane.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Erene og takk for tilbakemelding. Når det gjelder navnet på dagene kan man selvfølgelig diskutere om nummereringen først, andre, tredje osv. er navn eller nummerering. Når det gjelder feiringen av lørdag som helligdag i Israel (egentlig både for de fleste arabere og alle kristne jøder) er helt naturlig, slik jeg ser det. Det er innarbeidet i både samfunn og kultur. Dessuten tar også de kristne jødene med seg sen jødiske historiske bakgrunn når de blir kristne. Så dette ser jeg på som helt naturlig :-)

      Slett
  2. Hei Magne. Ut fra Toraen så er lørdag den 7 dagen i uka. Israelerne feirer også idag 3 nyttårsaftenen. Den religiøse skjer i måneden Nisan som vi har Mars/April.
    , pesach eller påske, der Israelerne feirer utgangen av Egypt, fra døden til livet som Yeshua Messias oppfylte. Så feirer de løvhyttefesten som er innhøstning og tiende av alt, samt Forsoningens dag. Dette er nyttår innen landets jordbruk. Så har de den tredje sekulære de feier sammen med resten av verden, fra mørke til lys tid.

    De kristne feirer jo Jesu fødsel i denne tiden hvilket mange mener er feil tidspunkt for vår Herres fødsel. Unnfangelsen fra Gud mener de Messianske fant sted og at fødselen var under løvhyttefesten. Denne løvhyttefesten er faktisk den eneste høytiden som ikke er oppfylt enda. Derfor mener også mange idag at Yeshua Messias vil komme igjen under en løvhyttefest og at det derfor er naturlig i de 1000 år å feire den. Så i denne nådens tidsalder medier Paulus i Galaterbrevet at livet fullstendig overgitt til Yeshua HaMashiach er så sterkt at høytider, helligdager og shabbatsdager kun er en skygge av livet i Messias. Derfor refser han de som mener at de MÅ holde sabbaten og høytidene. Men slik en del kristne idag har blitt så er vi som holder budene som Yeshua sier klart ppluttselig blitt loviske og satans disipler. Vi blir kalt for jøder som ikke ser evangeliet og friheten fra loven. Ja, det er en åndelig krig som tilspisser seg og blir hardere for hver dag som går. Å tolke skriftene uten lys og åpenbaring fra ånden mener jeg er grunnen til krigen, samt skille mellom kloke og ukloke jomfruer/brudepiker som blir rykket opp.

    En annen ting. Søndag i kirkelige kretser har jo nettopp kun vært å flytte sabbaten en dag. Ingen ting skulle gjøres på søndag. Når jeg var i statskirken i sin tid var søndag helligdag og skriften ble lest opp. Hviledagen forklaring slik du nevner den ble også lest opp for at alle skulle ha respekt for søndagen som var Herrens dag. Så sabbaten ble flyttet til Søndag.

    Det er vel nesten bare de svarte «baptist Church « i amerika som er kjent for JOY på søndager som virkelig feirer oppstandelse av Yeshua Messias fra de dødsmeldinger gleder sang, musikk og dans!......

    Vi som tilber Messias i ånd og sannhet gjør dette hver dag, halleluja, amen.

    Ingen ting er avskaffet utenom straffen. Loven og profetene er oppfylt i Yeshua Messias, og vi feirer egentlig alt hele tiden, amen..

    SvarSlett
    Svar
    1. Som du ser av andre innlegg her på bloggen i forbindelse med julen, så er vi helt enig i spørsmålet om Jesu Kristi fødsel. Jeg mener også at det er grunn til å anta at det skjedde i forbindelse med løvhyttefesten. Men når det gjelder flytting av sabbatten fra lørdag til søndag, er vi ikke enige - men mitt syn på det er gjengitt i artikkelen. At noen prester i et og annet kirkesamfunn måtte mene at det er slik, forandrer ikke mitt syn, nettopp på grunn av hva Bibelen sier at sabbatten er, jfr. min artikkel. Takk for din kommentar :-)

      Slett
  3. Kan man feire shabbat på noen annen dag?

    SvarSlett