Det er et interessant tema. Det kan også være nyttig å tilegne seg kunnskap om slik oppvekst for å hjelpe dem som bryter med sekter eller som får ulike utfordringer knyttet til sin oppvekst.
Men mitt anliggende i denne artikkelen er ikke egentlig å skrive om sekter. Jeg hadde bare lyst til å sette fokus på det faktum at det også er andre mennesker som vokser opp relativt isolert fra andre menneskers hverdagsliv og som takler ulikt det faktum at de må fotfølges av sikkerhetspersonale og politi dersom de skal opptre i det offentlige rom. Jeg har ofte sagt at jeg er glad jeg verken er kongelig eller heter Kennedy.
Tanken på kongebarnas beskyttede og isolerte oppvekst ble aktualisert for meg da jeg her om dagen kom gående i en av Oslos gater og ble stoppet av politiet. Kronprins Håkon var på vei ut av en bygning og inn i en bil. Da måtte jeg og andre holdes på avstand. Journalister flokket seg om han, mens vi stod på avstand og betraktet opptrinnet. Først da kronprinsens bil og følgebil var kjørt, kunne jeg og resten av "folket" på fortauet gå videre til våre gjøremål.
Hva gjør en slik oppvekst med et menneske? De to kongebarna ser ut for å takle dette svært forskjellig. Jeg dømmer ingen av dem, men prøver å forstå noen av de menneskelige og psykiske reaksjoner som kan komme etter å ha vokst opp så totalt annerledes enn de aller fleste i Norge. Hva kan dette gjøre med et menneske? Hvordan ivaretar man den psykiske siden av livet til isolerte barn, unge og voksne? Kan prinesse Märtha Louises søken i alternativ religion og underlige påfunn være en reaksjon på en beskyttet og isolert oppvekst?
Noen vil kanskje hevde at de norske kongebarna har hatt en mer normal oppvekst enn mange andre kongelige andre steder i Europa, og det har de sikkert rett i. Likevel har kanskje nettopp Märtha Louise gitt uttrykk for at det å være en kongelig med alt hva det innebærer av forventningspress og ikke minst journalistpress, vært en utfordring. Det er heller ingen tvil om at de har blitt passet godt på av politi og sikkerhetsfolk. De har ikke hatt det vi ville kalle en normal oppvekst. Sammenligningen med oppvekst i enkelte sekter er derfor ikke helt fjern, selv om det sikkert er mange ulikheter.
Poenget mitt er at en slik oppvekst kan ha vært med å forme en søken etter "noe" som gir seg utslag i det som for de fleste av oss andre er rariteter hos prinsessen. Det kan også ha formet et selvbilde som er annerledes enn det andre tilegner seg som ikke har hatt den oppvekst og rolle som kongebarna har hatt og har. La oss fortsette å be for kongefamilien. Så håper, tror og ber jeg om at også prinsessen skal finne det hun søker der det er å finne, hos kongenes Konge.
Vel, dette var bare noen tanker en søndag kveld.
Foto: Dagbladet på nett
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar