Hva bør man gjøre dersom man er en troende og oppdager at man ikke har blitt døpt slik Bibelen viser oss?
Tidligere har jeg skrevet litt om hva som er bibelsk dåpsform og om det er frelse i dåpen. Men er det så nøye om man ikke er døpt akkurat slik Bibelen sier? Jeg tror alle oppriktige kristne ønsker å følge Guds ord, hvis ikke må vi gå i oss selv og tenke gjennom vårt forhold til Jesus.
Epler og bananer
Hvis jeg en dag kommer inn i matbutikken og de har en kurv med epler, som de har kalt for bananer. Er eplene da blitt til bananer? Selvfølgelig ikke. Tåpelig spørsmål, tenker du. Eller kanskje ikke .... For Bibelen beskriver en handling, bakgrunnen for handlingen, hvordan den skal foregå og på hvem, og denne handlingen kalles "Dåp". Så er det noen som forandrer på bakgrunnen for handlingen, hvordan den skal utføres og på hvem - og kaller også dette for "dåp". Altså man har en helt annen handling, men kaller det med samme benevnelse. Man kaller altså "bananer for epler". En handling blir ikke en dåp bare fordi vi kaller det en dåp. Handlingen blir dåp fordi det er en dåp. Og hvem definerer hva som er dåp, hvis det ikke er Bibelen?
Troen
En forutsetning for dåp er altså troen, slik jeg skrev om i artikkelen om "Frelse i dåpen eller dåp i frelsen". Denne troen kommer av forkynnelsen som man hører og er i stand til å ta stilling til. Så før man kan bli døpt, må man altså ha kommet til en personlig tro på Jesus Kristus. Dette har jeg nevnt tidligere og sitert bibelvers som begrunner dette. MEN Bibelen sier også noe om hva man skal gjøre dersom man ikke har blitt døpt på grunnlag av sin egen tro, eller etter Bibelens måte å gjøre det på.
Døpt med en annen "dåp"
I Apostlenes gjerninger 19:1-6 står det at Paulus møter en gruppe disipler som var døpt, men som ikke kjente til Den Hellige Ånd da de ble døpt. Dette er interessant fordi det forteller noe om hva som kreves for at en handling skal være en kristen dåp. For spørsmålet blir om en handling kan kalles en kristen dåp uavhengig av hva dåpskandidaten tenker og tror. Det vi ser i dette avsnittet er at Paulus stiller krav for å godta dåpen. Kravet var en personlig tro på den treenige Gud. De trodde på Gud Fader og de hadde omvendt seg, men de kjente ikke til den tredje person i guddommen.
Vi tenker da at Paulus bare kunne undervist dem om Den Hellige Ånd, så ville alt være greit. De var jo allerede døpt. Men slik tenker ikke Herren. Paulus bruker tid på å undervise dem, deretter døper han dem !!
Var Paulus en gjendøper?
Hva betyr dette? Var Paulus en gjendøper, en som døpte mennesker som var døpt fra før? Nei, det var han ikke. Efeserbrevet 4:5 sier at det er bare en dåp. Det første vannritualet de hadde vært med på, var ikke en kristen dåp. Den ble utført på samme måte som Paulus døpte, men troen på den treenige Gud var ikke tilstede - derfor var det ikke en dåp. Hva betyr dette? Jo, vi ser at ingen handling eller rituale virker av seg selv. Det er ikke likegyldig hva den som blir døpt tror og tenker. Bibelen krever at den som blir døpt kjenner Gud. Det betyr i klartekst at man har hørt og tatt til seg forkynnelsen om både Fader, Sønn og Hellig Ånd. Hvis man er døpt uten denne forståelsen, så er man ikke døpt. Så Paulus var ikke en gjendøper. Han døpte.
Mange norske kristne er ikke døpt
Når Bibelen er så tydelig på at man først må ha en personlig tro og at dåpen skjer ved neddykkelse i vann, så har ikke vi noen mulighet til å forandre på dette, fylle det med et helt annet innhold, og kalle det dåp. Mange norske kristne er i en vanskeligere situasjon enn de disiplene Paulus møtte i Efesus. For disse disiplene hadde tross alt en tro på Gud, det kan man ikke si om spebarn. For, som Rom 10:17 sier, så kommer troen av det budskapet man hører, og det man hører er Guds ord. Tro er ikke noe mystisk som gis spebarn uten at vi helt vet hva det er. Tro er skapt av Guds ord når vi tar imot forkynnelsen. Så de som ble døpt som spebarn hadde ikke troen på Gud, slik Bibelen sier at man skal ha før man blir døpt. De ble heller ikke begravet med Kristus i dåpen ved full neddykkelse, slik Bibelen sier at vi skal. Hele symbolikken med død og oppstandelse blir borte i spebarnsdåpen.
Hvis man da skal ta Guds ord på alvor, må man gjøre som disiplene Paulus møtte, og la seg døpe. Den handlingen man tidligere var en del av, kan ikke kalles dåp. Derfor er det ikke gjendåp, men man velger å bli døpt. Det betyr ikke at man ikke setter pris på det foreldrene en dag gjorde og ønsket for sitt barn da de bar deg fram i kirken. Mange har hatt et oppriktig ønske om at barna skal høre Guds rike til og vokse opp i den kristne tro. Det er et godt og riktig ønske for barna. Jesus sier at alle barn hører Guds rike til, Markus 10:14. Det har ingen ting med dåp å gjøre. Og det er vårt ansvar å gi våre barn en kristen oppvekst og tro. Men dåpen er et personlig valg, basert på tro, og utført ved neddykkelse i vann. Har du ikke gjort det, bør du ta en bestemmelse om å gjøre det i dag. Må Gud velsigne deg og ditt valg.
Les også:
Frelse i dåpen eller dåp i frelsen?
Bestenkning, overøsning eller full neddykkelse?
Dåp eller gjendåp?
Døpt med hele sitt hus
Barnedåp eller voksendåp?
Da kan det skje!
Begravelse av synden
Dåp
Gjendåp
Ja, dette er klar og frimodig tale. Eg er heilt einig i alt du skriv. Eg ser ikkje på den handlinga som vart utført på meg som spedbarn, som dåp. Eg vart ikkje duppa under. Men eg trur at Jesus velsigna meg der og då. Som truande og som ei som Gjerne vil å følgja Guds Ord, valde eg å la meg døypa. Eg såg at det er viktigare kva Guds Ord seier enn kva tradisjonen seier. Eg har sjølsagt ikkje sett på det som gjendåp, sjølv om mange andre har gitt uttrykk for det. O
SvarSlett