Det er en pågående debatt om hvor sikker man kan være på de metoder som i dag brukes for å datere fossiler, berarter og til syvende og sist; jordens alder. Metoden man benytter for datering kalles "Radiometrisk datering". Metoden bygger på å registrere den radiaktive nedbrytningen.
Man har totalt over 100 ulike dateringsmetoder som har vært eller kan benyttes for å datere bl.a. jordens alder. Det er interessant at 90% av disse antyder det som kalles "ung jord", mens kun 10% kan brukes som argument for "gammel jord" teoriene.
Radiometrisk datering er den type datering som i all hovedsak benyttes i dag. Problemene med denne måten å datere på er mange. For det første så antar man at den radioaktive nedbrytningstiden har vært den samme i tidligere tider som den er i dag. Hvis man tar utgangspunkt i dagens observasjoner, vil det være naturlig å tenke slik. Men dersom Bibelens beretning om verden før syndfloden er korrekt, vil det medføre at nedbrytningstiden høyst sansynlig ville vært meget annerledes. Men la den tanken ligge foreløpig.
Bommet med 160 millioner år
Santo Domingo-formasjonen i Argentina hadde ved hjelp av radiometrisk datering blitt datert til å være 200 millioner år gammel. Men så fant man fossile fuglespor i formasjonen og det ble et problem. Ifølge utviklingslæren kunne da ikke formasjonen være så gammel, siden disse fuglene ikke skal ha eksistert på den tiden. Man klarte derfor ved hjelp av en annen type radiometrisk metode og fastslå ny alder på formasjonen. Nå var den ikke eldre enn 37,3 millioner år. Her ser vi noe viktig, nemlig hvordan man tilpasser aldersdatering til en teori man har i utgangspunktet. Det viser oss også at denne typen datering ikke er så sikker og pålitelig som man liker å gi inntrykk av.
10 år gammel lava ble 2,8 millioner år gammel
Det finnes mange eksempler på at radiometrisk datering har bommet kraftig. Man har f.eks. målt alder på trær som man kjenner alderen til, og fått resultater som flere millioner år feil. I 1992 dro en geolog til krateret til St. Helena og hugg av en bit av lavaen som stammet fra utbruddet i slutten av 1980. Dette fikk han datert med radiometriskdatering til å være mellom 340.000 og 2,8 millioner år. Les om dette her. Som vi har sett på ovenfor, er man heller ikke redd for å sette til side resultatet av en slik datering når det ikke stemmer overens med evolusjonens teorier. Dette skaper ikke tillit til at man søker korrekt informasjon. Man har da tydeligvis en agenda, noen teorier man vil ha bekreftet.
En mengde problemer og antagelser
Det er ikke ofte man får høre om problemene knyttet til denne typen datering, men det sekulære tidsskriftet "Nature" skriver at radiometrisk datering er det vanskelig, meget omstridt, og en skjør målingsmetode for jorden. De hevder også at når det gjelder målinger som er gjort på månen og mars er "ren gjetting".
Dette er noen av utfordringene (hentet fra en artikkel du kan lese her)
1. Det må være et lukket system, dvs. at systemet ikke på noen som helst
måte skal ha blitt påvirket av ytre faktorer, utenfor
dateringsprosessen, at ingen isotoper verken har blitt lagt til eller
fjernet på noen som helst måte fra bergarten i løpet av tidens løp. Noe slikt finnes neppe i denne verden.
2. Systemet skal opprinnelig ikke ha inneholdt noe av datterelementet. Det er umulig å vite de opprinnelige
komponentene i et system i prehistorisk tid. Datterprodukter kan ha
blitt opptatt i systemet på mange måter, både da systemet først ble
dannet og senere.
3. Den radioaktive nedbrytningshastigheten har vært konstant opp gjennom historien. Dette er en antakelse der
sannhetsgestalten henger i en veldig tynn tråd. Alle naturlige prosesser
opererer med en viss hastighet som blir påvirket av opptil flere
faktorer. Selv om hastigheten i radioaktiv nedbrytning er kontrollert av
atomets struktur og dermed ikke så lett påvirket av andre prosesser, så
finnes det faktorer som i vesentlig grad kan påvirke hastigheten i
prosessen. Det er bl.a. blitt påvist at denne strukturen kan bli
påvirket av frie nøytroner og nøytrioner fra kosmisk stråling.
Skapt med alder ?
En tanke til slutt: Dersom jorden er mer enn 6000 år, slik vi kreasjonister tenker, ville det være et problem? Nei. Vi ser i skapelsesberetningen at mye av skaperverket ble skapt med alder. Slik vi ser det i dag, vil det ta tid før et tre vokser fra å være et frø til å bli et tre. Gud skapte trær, ikke bare frø. Altså ville man ha målt alder på disse, selv om de var skapt dagen før. Slik også med mennesket. Det var ikke spebarn Gud skapte, men mennesker i en alder hvor de kunne formere seg og bli mange. Så hvorfor skulle ikke Gud også ha skapt fjell og daler med alder? Altså er ikke dateringsspørsmålet noe stort spørsmål for den som tror på en Skaper.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar