Tungetale som alle forstår ?

Nå nærmer pinsen seg, og det er en facinerende historie vi leser i Bibelen om pinsedagen.  Noen har feilaktig kalt det for menighetens fødselsdag.  Det handler om noe helt annet, nemlig oppfyllelsen av Faderens løfte.

Det er Apostlenes Gjerninger 2 som gir oss fortellingen om hva som skjedde denne dagen.  Kort fortalt så starter det første underet denne dagen med at alle de troende var samlet.  Det er jo i seg selv et mirakel.  Kanskje var det første og siste gangen det skjedde.  For i dag er det få menigheter som kan vitne om at alle medlemmene er samlet på samme sted til samme tid.  Men slik var det altså denne dagen.  Under nummer to må være at de også ifølge Apgj 2:1 hadde samstemt sinn.  De dro i samme retning. Men hovedgrunnen til at de var samlet var Jesu befaling om at de skulle vente i Jerusalem til de ble utrustet med kraft fra det høye.  Den Hellige Ånd skulle kommer over dem, og de skulle være vitner om Kristus, Apgj 1:8.

Mens de var samlet der i Jerusalem kom det en lyd fra himmelen, som en mektig vind, og fylte rommet.  Deretter viste det seg ildtunger som satte seg på hver enkelt av dem, og alle ble fylt med Den Hellige Ånd.  Når de ble fylt av Ånden, begynte de også å tale i tunger.  Hva var det de sa?  

Leser vi videre i Apostlenes gjerninger 2, ser vi at tungetalen denne dagen var forståelige språk, v. 8-11.  Det disiplene vitnet om på denne måten var "Guds underfulle gjerninger," v. 11.  De troende ble altså denne dagen utrustet med kraft og fikk evnen til å forkynne Guds underfulle gjerninger på et språk som folk forstod.  

Jeg har tenkt på dette mange ganger, og jeg har hatt en bønn i mitt hjerte: "Gud, gi meg et språk som folk forstår!"  For resultatet av denne forkynnelsen var at så mange som 3.000 mennesker ble frelst denne dagen.  De forstod budskapet på en slik måte at det traff dem i hjertet og de tok imot frelsen.  Vi kristne kan noen ganger ha vårt eget språk, en måte å snakke på som folk utenfor ikke forstår.  Det er viktig at vi har evne til å viderebringe evangeliet på en slik måte at mennesker rundt oss forstår hva vi sier.

Det er likevel ikke det jeg først og fremst tenker på når jeg ber om at Gud må gi meg et språk som folk forstår.  Det jeg ber om er å kunne formidle Jesus og evangeliet på en slik måte at det treffer hjertene.  Det handler ikke først og fremst om hvilke ord man bruker, hvilke metoder man benytter eller andre slike ytre ting.  Det handler om noe som går fra hjerte til hjerte.  Noe som gjør at øyne blir åpnet så man ser hva Jesus har gjort og hva Han tilbyr oss mennesker.  Alle som ser dette, vil garantert ta imot.  Det går ikke an å si neitakk til frelsen, hvis man har sett hva det er.  Men mange ser ikke, uansett hvilke ord man bruker.

Derfor ber jeg om et "pinsedagsunder."  Gud, gi meg et språk som folk forstår, som treffer hjertene, som leder mennesker til Kristus.