Frelse i dåpen - eller dåp i frelsen?

Et av de tema som har vært diskutert av kristne i generasjoner er dåpen.  Egentlig er dette litt merkelig, siden Bibelen er tydelig i dette spørsmålet. Men som i mange andre spørsmål handler det om å si seg enig med Bibelen, eller å prøve å finne andre veier.

Noen vil kanskje reagere allerede på ingressen her, men jeg håper du vil lese videre. For spørsmålet om dåp er ikke uvesentlig eller et perifert spørsmål.  Det finnes desverre også trossamfunn som mener at dåp ikke er så viktig og derfor utfører de ikke dåp, eller de overlater til medlemmene å avgjøre hvilken dåp man ønsker.  Det er en form for moderne tenkning som går ut på at vi må betjene medlemmene og gi dem det de vil ha.  En slik tanke er ikke bibelsk, men den finnes i norsk kristenhet.  

Frelse i dåpen?
Det finnes mange vers i Det Nye Testamentet hvor det beskrives mennesker som blir frelst, eller "kommer til tro", som det ofte kalles.  Ingen av disse stedene beskriver at man kom til Gud (eller ble frelst, en ny skapning, kom til tro, osv.) ved en dåpshandling.  Likevel er det kirker som mener at man gjennom et vannrituale får tilgivelse for synd, blir frelst fra dødens makt og får løftet om evig liv. La meg sitere fra dåpsliturgien i Den Norske Kirke, gjeldende i dag (2017):

«I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus» 

Bønn: «Barmhjertige Gud, vi takker deg for at dåpens vann ved ditt ord er en nådens kilde, der du tilgir oss vår synd, frelser oss fra dødens makt og gir oss løfte om det evige liv. Send din Ånd så hun/han/de som døpes reises opp til det nye livet med Jesus Kristus, vår Herre.»

I denne artikkelen vil jeg ikke diskutere selve dåpspraksisen, altså at man "døper" spebarn som ikke selv tror, men konsentrere meg om spørsmålet; Er det frelse i dåpen, eller dåp i frelsen? Hvis det er riktig det som sies i dåpsliturgien i Den Norske Kirke, så betyr det at alle barn som har gått gjennom dåpsritualet har fått sine synder tilgitt (?) og blitt frelst.  Men sier Bibelen dette?  Nei, ikke noe sted. Tar Gud imot oss på bakgrunn av et rituale?  Er det et rituale som leder til tilgivelse for synd? Er det i dåpen vi får løftet om det evige livet? Bibelen har mange vers om hvordan man blir et Guds barn og mottar frelse og evig liv, her er tre av dem:

Joh 1:9 "Men så mange som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn."

Joh 3:16 "... for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Rom 10:9-10 "For dersom du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse"

Disse versene har et fellestrekk, nemlig tro.  Troen på Jesus Kristus er grunnlaget for tilgivelse, frelse og evig liv.  Bibelen sier at troen kommer av det man hører, og det en hører er Guds ord. Rom 10:17.  Man må altså være i stand til å ta til seg budskapet og ta stilling til dette.  Ikke nødvendigvis en voksen og moden refleksjon, vi er alle underveis.  Vi utvikles og modnes også åndelig, forhåpentligvis.  Men troen kommer altså av det budskapet vi hører.  Dette kommer sterkt til uttrykk når evangelisten Filip møter den etiopiske hoffmannen i Apostlenes gjerninger 8.  Etter å ha samtalt en stund, så ønsker hoffmannen å bli døpt.  Han spør da om hva som er til hinder for å bli døpt.  På dette spørsmålet svare Filip: "Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje." Og han svarte og sa: "Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn."  Husk hva som var spørsmålet; hva er til hinder?  Svaret er troen.  "Hvis du tror, kan det skje."  Hadde dåpen frelst hoffmannen, så var det ikke nødvendig å spørre om troen.  Dåpen frelser ingen.  Det er Jesus som frelser, og vi tar imot gjennom tro og overgivelse til Han.

Dåp i frelsen?

Når det er sagt er det en vesentlig forskjell på spørsmålet om det er frelse i dåpen og spørsmålet om det er dåp i frelsen.  Kanskje det er her man går feil.  For Bibelen er tydelig på at når man først har mottatt frelsen, så skal vi la oss døpe.  Dåpen er med andre ord en naturlig følge av at man har kommet til tro på Jesus Kristus. Det er en "god samvittighets pakt med Gud" sier 1. Peter 3:21.  Dåpen er til og med så viktig at Peter befaler mennesker å bli døpt etter at de har kommet til tro, Ap.gj. 10:48. Den bibelske holdning er at når man har kommet til tro og blitt frelst, så er tiden kommer for dåp.  Mønsteret vi ser gjennom hele Apostlenes gjerninger når evangeliet forkynnes av de første kristne, er at Ordet forkynnes, det tas imot av dem som hører, de kommer til tro og blir døpt.  Dette er rekkefølgen i alle eksemplene i Bibelen.  

Bibelen har ikke mer enn en lære om dåpen, den til og med understreker dette i Efeserbrevet 4:5 "Det er en Herre, en tro, en dåp." Bibelen gir oss altså ikke mulighet til å praktisere noe annet og kalle det dåp.  Det finnes bare en dåp, og det er den nytestamentlige dåpen hvor vi døpes til Jesus Kristus i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Matteus 28:19, Romerne 6:3.

Jeg anbefaler heftet "Dåpen" fra Frihet forlag.  Det koster ikke mer enn 39,- og tar for seg mer enn jeg kan skrive i disse artiklene.  Kjøpes i Frihets nettbutikk.  Klikk her.

Les også:
Frelse i dåpen eller dåp i frelsen?
Bestenkning, overøsning eller full neddykkelse?
Dåp eller gjendåp?
Døpt med hele sitt hus  
Barnedåp eller voksendåp? 
Da kan det skje! 
Begravelse av synden
Dåp
Gjendåp

(?) Hvilke synder har et spebarn behov for å få tilgivelse for?