Verden
rundt oss ser på dette livet som det eneste livet. Jeg tror vi må si at vi finner tanken igjen
også blant kristne. Man holder av og til
krampaktig fast ved alt som har med dette livet å gjøre. Vi lever som om dette skulle være det eneste
livet. Vi bruker vår tid som om livet
handlet om å skape noe for oss selv. Vi
bruker våre midler for å sikre oss på ulike måter. Samtidig forsøker Herren å gi oss et annet
fokus for livet. Han forsøker å fortelle
oss at det er tid for å feste blikket høyere opp. Vi trenger å bli minnet på at dette livet er
bare et kort vindpust, at alt som skjer her bare er kortvarige gleder og
kortvarige lidelser. Mens vårt fokus
ofte er det vi opplever nå, har Gud fokus på det som kommer. Kristne mennesker til alle tider har funnet
trøst i Guds ord om den himmelske verden.
Det hjalp også de kristne slavene til å overleve og utholde
lidelsene. For det vi opplever her er
kortvarig. Evigheten derimot har en
lengde i tid som vi ikke kan fatte. Vi
må ikke glemme, midt i all vår velstand, at vårt fokus burde være rettet mot
den kommende verden. Tanken på himmelen og Guds evige verden gir også trøst til
den som er forfulgt, syk og opplever ulike former for vanskeligheter. Når evigheten er vårt fokus, gir det også
større nød for å vinne mennesker for himmelen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar