mandag 24. juli 2017

Bestenkning, overøsning eller full neddykkelse ?

Sist fredag begynte jeg en serie med artikler om dåpen her på bloggen. Da handlet det om det er frelse i dåpen eller dåp i frelsen. I dag tenkte jeg å skrive noe om selve dåpsformen. Hva er riktig dåpsform; bestenkning, overøsning eller full neddykkelse?  Sier Bibelen noe om dette, eller er det opp til oss å velge dåpsform selv?

Alle kristne som tar Bibelen på alvor har et ønske om å etterleve det som står i "Boka".  Det er ikke alltid like lett, og vi kan komme til kort eller også svikte på mange områder.  Men når vi ikke strekker til eller svikter, vil vi omvende oss og starte på nytt.  Slik er det også når vi øker vår kunnskap og ser at ting vi har gjort som vi trodde var rett kanskje skulle forstås på en annen måte.  Da gjør vi det samme, vi korrigerer oss og gjør det på rett måte. Mitt poeng med denne innledningen er at mange som har fått forkynt og blitt opplært i en dåpsform vil tro at dette er riktig og gjør det de tror er bibelsk.  Det skal vi ha respekt for.  Men når tiden går og bibelkunnskapen øker, vil de kanskje se og forstå at Bibelen faktisk også sier noe om selve dåpsformen.  Da vil alle kristne som tar Bibelen på alvor la seg korrigere og gjøre det på Bibelens måte (i morgen skriver jeg noe om "gjendåp" på bloggen)

Betydningen av ordet "dåp"
Det norske ordet "dåp" kommer opprinnelig fra lavtysk "dope" som betyr "å dyppe". Dette er forsåvidt ikke så interessant.  Siden Det Nye Testamentet er skrevet på gresk, så er det betydningen av det greske ordet som er viktig.  På gresk heter dåp "baptizein" og betyr det samme, nemlig å dyppe ned i (fullstendig omsluttet).  På Nytestamentlig tid kunne også ordet brukes om å være gjennomtrukket. Den første kristne menighet, det vi kaller urkirken, praktiserte derfor en dåpsform hvor man hadde en fullstendig neddykkelse av dåpskandidaten, slik ordet beskriver.  Dette er en praksis som flere kirkesamfunn i dag følger, bl.a. Den ortodokse kirken, Baptistkirker, Pinsemenigheter og flere andre kirker.  Når den ortodokse kirken døper med full neddykkelse, så er det vanligvis av spebarn. Baptistkirker og Pinsemenigheter døper mennesker som selv har tatt imot troen og kan bekrefte dette.  Noen kaller dette voksendåp, men kandidaten behøver ikke være voksen. Det viktige for disse kirkene er at kandidaten kan bekrefte en selvsendig tro på Jesus Kristus (se artikkelen om frelse i dåpen eller dåp i frelsen).

Død og begravelse
Men hvorfor er dåpsformen viktig?  Kan man ikke gjøre dette litt enklere i dag?  Må man velge å gjøre det på samme måte som man gjorde det på Jesu tid?  Poenget med full neddykkelse er at det symboliserer død og oppstandelse.  Romerbrevet 6:3-5 beskriver dette på en god måte: "Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død? Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv. For hvis vi er blitt forenet med Ham i likhet med Hans død, da skal vi også bli det med oppstandelsen"

Basenget som mange frikirker har kalles ofte "dåpsgrav", nettopp på grunn av symbolikken som kommer til uttrykk gjennom dåpshandlingen.  Ifølge Guds ord handler frelsen bl.a. om å dø bort fra livet uten Gud.  Dåpen er en naturlig følge av dette.  Vi begraver det som er dødt.  Samtidig er det også en identifikasjon med Jesu død.  Når vi da reises opp fra dåpsgraven, symboliserer det at vi reises opp til et nytt liv.  Samtidig symboliserer det at vi er ett med Kristi oppstandlese.  Hans død og oppstandelse er vår død og oppstandelse.  Dette er helt sentralt i bibelsk dåpsteologi, og det blir helt borte dersom man velger en dåpsform som ikke symboliserer denne begravelsen og oppstandelsen.

Hvor mye kan vi avvike fra Guds ord?
Bibelen har altså ingen vitnesbyrd om andre dåpsformer enn den som jeg har skrevet om her.  Det står til og med at Johannes døpte i Ainon fordi det var mye vann der, Joh 3:23.  I historien om Filip og hoffmannen, steg de ned i vannet, Ap.gj. 8:38.  I et område av verden hvor vann er mangelvare, ville det vært naturlig å tenke at man kunne bruke litt mindre vann.  Man kunne bestenke eller overøse, så trengte man ikke å oppsøke elver og vann.  Det ville gjøre det enklere.  Men det gjorde de altså ikke.  Grunnen var enkel: Dåp er en handling hvor man dyppes helt under vann.  Andre vannritualer er ikke det Bibelen omtaler som dåp. Skal man døpes må man gjøre det slik Bibelen beskriver, og ikke la seg overtale til andre handlinger med annet opphav enn Guds ord.

Spørsmålet om hvor mye man kan avvike fra Guds ord er feil spørsmål.  Spørsmålet er heller hvor nært kan jeg komme til det Gud har gitt oss i sitt ord.  Og hvis jeg ikke har gjort ting slik Guds ord sier, hva gjør jeg med det? (tema fortsetter i morgen).

Jeg anbefaler heftet "Dåpen" fra Frihet forlag.  Det koster ikke mer enn 39,- og tar for seg mer enn jeg kan skrive i disse artiklene.  Kjøpes i Frihets nettbutikk.  Klikk her.

Les også:
Frelse i dåpen eller dåp i frelsen?
Bestenkning, overøsning eller full neddykkelse?
Dåp eller gjendåp?
Døpt med hele sitt hus  

Barnedåp eller voksendåp? 
Da kan det skje! 
Begravelse av synden
Dåp
Gjendåp






1 kommentar:

  1. Det er flott at du minnar oss om kva ordet dåp tyder. Det tyder ikkje å skvetta vatn på noko, med å duppa noko ned under vatnet. Eg undrar meg på kvifor t.d. Misjonssambandet, NLM, der eg sjølv er vaksen opp, som er så nøye på å vilja retta seg etter kva Skrifta seier, så lite bryr seg om å følgja Skrifta når det gjeld dåpsforma. Også når vaksne vert "døypte" ute på misjonsmarka, vert det skvetta vatn på hovudet deira.
    Det som " vekte" meg for dåpsforma, var faktisk ei historie frå GT, frå 2. Kong, 5. Der står det om den spedalske Na'aman som fekk påbod frå profeten Elisja om å (v10) duppa seg, (eigentleg døypa seg) 7 gonger i Jordan. Kva om han berre hadde gått ned til elva og skvetta vatn på hovudet 7 gonger? Ville han då vorte rein frå sjukdomen? Hadde han då vore lydig mot det påbodet Elisja hadde gjeve han? M.a. Denne historia fekk meg til å innsjå at den handlinga som var gjort mot meg som spedbarn, ikkje kan kallast dåp. Eg visste og kva eg måtte gjera om eg ville vera lydig mot Guds Ord, og det ville eg, eg måtte ta steget og la meg dukka under. Takk og lov for at D H A fekk opna augene mine.

    SvarSlett