Dabatten om skapelse eller utvikling har gått siden darwinismen oppstod som en teori for hvordan verden har blitt til. Det har vært flere teorier om universet før Darwin også, men få har fått en slik tilslutning som hans teorier. I takt med ateismens utbredelse, har darwinismen fått plass i mange lands skoler og utdanninsinstitusjoner.
Teori eller fakta
Etter hvert har denne teorien også blitt presentert som fakta. Historien burde ha lært oss at vi skal være forsiktig med å lansere teorier som fakta, men slik har det blitt. Men det er mange sider ved denne teorien som gjør den mer enn usikker. Så grunnen til at den har fått slikt omfang, kan neppe skyldes andre årsaker enn at man tenker at dersom dette er forklaringen på universets tilblivelse og livet på jorden, så slipper man å tenke på Gud. Så kanskje er dette mer en flukt fra Gud, enn en forklaring på hvordan universet ble til.
I en samtale jeg hadde med en lærer på barneskolen tok jeg opp dette med teori og fakta. Han måtte innrømme at utviklingslæren er en av teoriene for hvordan verden har blitt til og at denne har store hull. Ikke minst hvordan noe blir til av ingen ting. Det er som kjent ikke mulig.
Månens bevegelse
En annen ting som umuliggjør forklaringen vi får på jordens alder, som altså gjerne knyttes sammen med utviklingslæren, leste jeg her om dagen. Det var et interessant innspill av en som kjenner saken bedre enn jeg gjør. Hver gang du ser opp på månen, så er denne litt lengre borte enn den var sist du så den, skriver Per Arne Åkenes i avisen Dagen. For hvert år flytter månen seg mellom 4 - 6 cm lengre bort fra jorden. Det er jo ikke så mye, men likevel skaper dette et stort problem for dem som hevder at universet er milliarder av år.
Flo og fjære
Hvis du ganger avstanden som månen flytter seg med antall år, så vil du få en betydelig avstand etter hvert. Så skal vi huske på at det er månens gravitasjonskrefter som er årsaken til at vi har flo og fjære her på jorden. Dersom månen hadde vært betydelig nærmere jorden i tidligere tider, ville disse kreftene gitt oss dramatiske tidevannsbevegelser på jorden. Det igjen ville ført til større bevegelse for månen, som da altså hadde flyttet seg hurtigere fra jorden enn den gjør i dag.
18.500 kilometer
I en avstand fra jorden på 18.500 kilometer finnes det no som kalles Roche-grensen. Dette er det absolutt nærmeste månen noen gang kunne komme jorden. Dersom den kom nærmere, ville jordens tidevannskrefter rive månen i stykker (klikk på linken og les om dette på Wikipedia).
En ung jord er løsningen
Men hvis du prøver å regne ut den avstanden månen har beveget seg bort fra jorden, så ville du finne ut at det er umulig at jorden kan være så gammel som noen hevder. Hvorfor ble ikke måen revet i stykker av gravitasjonskreftene? Det finnes bare ett svar på dette. Månen har aldri vært så nærme. Så dersom man tror på en "gammel jord" som er milliarder av år, så har man et vitenskapelig problem. Dersom man tror på en "ung jord" derimot er ikke dette et problem. Mange konservative kristne mener at jorden er ca 6.000 år gammel. Da stemmer avstanden til månen godt med de fakta vi i dag kjenner. For da har månen flyttet seg under en kilometer.
Vitenskap som grunnlag for skapelsestro
Den vitenskapelige beregningen av månens bevegelse bort fra jorden (måneresesjonen) gir oss altså data som stemmer overens med Bibelens beskrivelser om jordens tilblivelse. Samtidig stemmer det dårlig med teorien om "big bang". De som forsvarer utviklingslæren hevder ofte at kreasjonister bare "tror" og har vitenskapen imot seg. Det finnes mange eksempler på det motsatte, dette er ett av dem. Så dette er da ett av de vitenskapelige eksemplene på at man ikke uten videre bør akseptere evolusjonsteorien (utviklingslæren).
Ja, evolusjonsteorien er absolutt en flukt fra Gud. Det er "behagelig" å slippe å forholde seg til en levende Gud. Vi overlater det viktigste spørsmålet i livet til "vitenskapsmennene", som er i ateismens grep.
SvarSlettHilsen
Thomas R.