Hva ble oppfylt av Kristus?

I flere artikler har jeg de siste dagene skrevet om sabbat og hviledagen.  Se oversikten nederst.  I dag vil jeg si noe om hva som ble oppfylt av Jesus Kristus, siden det er en vesentlig del av dette spørsmålet.

I Matteus 5:17 sier Jesus "Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle." 

I spørsmålet om sabbat eller andre bud og forskrifter i Bibelen, er det viktig å ha en klar bibelsk tanke. Mange tar vers ut av sin sammenheng, eller setter dem inn i sammenhenger de ikke hører hjemme.  Galaterbrevet tar et sterkt oppgjør med dem som mente at ikke-jøder som ble frelst måtte følge "Loven".  Faktisk tar brevet også et oppgjør med de jøder som ville vende tilbake til Loven etter å ha mottatt frelsen. "La dere ikke nok en gang tvinges inn under trelldommens åk" står det i Gal 5:1. 

Avskaffet eller oppfylt?
Når en bibelsk profeti er oppfylt, så betyr ikke det at den har opphørt eller blitt avskaffet.  Det betyr ganske at den har funnet sin oppfyllelse.  Det Gamle Testamentet er fullt av profetiske symbolhandlinger, bilder og forskrifter.  Disse peker fremover mot Kristus, og gjennom Ham får disse sin oppfyllelse.  

Når kristne ikke driver med dyreoffer, til tross for at Guds lov i Bibelen krever det, så skyldes det at disse ofringene var pofetiske bilder på det kommende Guds lam som skulle ofres en gang for alle for våre synder.  Da Jesus oppfylte ofringenes profetiske betydning, var det ikke lengre nødvendig med dyreoffer.  Dyreofringene ble ikke avskaffet fordi det ble gammeldags eller på grunn av protester fra dyrevernere, men fordi hensikten var oppfylt i Kristus.  

Hvis vi fortsatte å ofre, så ville det bety at vi fortsatt ventet på oppfyllelsen av ofringenes profetiske innhold og betydning.  Med andre ord ville det bety at vi ikke anerkjente Jesu verk. Derfor er det umulig for en kristen å opprettholde de profetiske bud og forskrifter som er oppfylt i Kristus. Det er altså forskjell på å avskaffe og oppfylle.

Loven som frelsesvei
Det var en utbredt oppfatning at det å oppfylle loven var en vei til  frelse.  Dette har imidlertid aldri vært lovens hensikt, tvert imot.  Loven ble gitt bl.a. for å vise at det ikke er mulig for noe menneske å frelse seg selv ved å leve et fullkomment liv.  Det finnes ikke et eneste menneske, foruten Jesus, som klarer å oppfylle lovens bud og krav.  Det var derfor man fikk dyreoffer.  Straffen for lovbrudd ble sonet gjennom dyreoffer.  Gal 3:19 sier nettopp dette at loven ble gitt på grunn av overtredelsene.  Den åpenbarte for folket at de trengte frelse og tilgivelse for synd.  Ofringene gav en midlertidig soning inntil Jesus Kristus kom med det fullkomne offer for all synd - en gang for alle, se gjerne Hebr 9:12 og 10:10.  Loven har altså aldri vært en frelsesvei, men kun pekt fremover mot Jesus Kristus.

Fiendskapet er avskaffet
Når Efeserbrevet 2:15 sier at Jesus "ved sin kropp avskaffet fiendskapet, den lov som kom med bud og forskrifter..." så handler det om at de ikke lengre skal praktiseres slik de en gang ble gitt ved Moses. De er ikke avskaffet som profetiske handlinger.  De er ikke avskaffet i betydning av å vise oss behovet for frelse.  Men den praksis som loven og forskriftene krevde er opphørt, og på denne måten avskaffet.  Gjennom dette, sier Efeserbrevet 2, er jøder og hedninger blitt forlikt, og fremstår som ett legeme i Kristus.  Ved at Jesus oppfylte budene og forskriftene for oss, har skilleveggen blitt revet ned, Ef 2:14.  Vår enhet ligger ikke i at troende ikke-jøder skal oppfylle jødiske forskrifter, men i det faktum at det er oppfylt for oss i Kristus.

Sabbaten
Ser vi sabbaten i denne rammen, ser vi altså tydelig bl.a. i Kol 2:16 og Markus 2:27 at vi ikke er bundet til en avholdelse av den jødiske sabbaten.  For ordens skyld vil jeg bare nevne at ordet "sabbat" som benyttes i Kolosserbrevet er det samme som brukes om den ukentlige sabbat.  Det er altså den ukentlige sabbaten som omtales også i Kolosserbrevet. Dersom man mener at troende ikke-jøder skal holde sabbaten fordi Moseloven krever dette, må konsekvensen være at man også skal holde de øvrige bud og forskrifter.  Man kan ikke stille seg over Gud og velge ut det som passer.  Både påbudet om omskjæring og ofringer er eldre bud enn sabbatsbudet.  Galaterne 3:10 sier "For så mange som bygger på lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast på alle de ord som er skrevet i lovens bok, slik at han gjør dem."


For å få et helhetlig innblikk i spørsmål om sabbaten, anbefaler jeg deg å lese alle artiklene som belyser ulike sider av dette emnet:

Feiret de første kristne sabbat?
Burde kristne feire sabbat på lørdag? 
Å holde hviledagen hellig
Moralske og seremonielle påbud
Hvorfor skulle jødene holde sabbat?