mandag 30. januar 2017

Jesu møte med dem som falt



Jesus er tydelig på hva som er rett og galt.  Han tillater på ingen måte synden.  Han vet bedre enn noen hva dette gjør med oss, og Han vet hva den også gjør med Han.  Synden kostet ham lidelse, smerte og død.  Så hvis man leter i Bibelen etter tillatelse til å synde, så leter man forgjeves. 

Jesus fordømmer synden vi alle har gjort, men han løfter synderen opp og gir nåde.

Den første vekkelsen
Hvis vi ikke forstår Jesu måte å møte mennesker på, så er det en del historier i Bibelen som rett og slett blir vanskelig å forstå for oss.  Vet du f.eks. hvem Jesus brukte i den første vekkelsen vi leser om i Det Nye Testamentet?  Den første vekkelsen er ikke pinsedagen hvor Kristus-fornekteren Peter står fram og blir redskap til at 3.000 mennesker tar imot troen.  Nei, den første vekkelsen leser vi om allerede i Johannes 4.  Det er en kvinne som lever et liv som er i sterk kontrast til Jesu forkynnelse og lære.  Hun har hatt hele fem menn, og den hun lever med nå er ikke hennes mann.  Det er en kvinne folk flest ikke vil ha noe med å gjøre.  Selv Jesu egne disipler reagerer på at Jesus er sammen med henne.  Men på grunn av hennes vitnesbyrd i byen står det: «Mange av samaritanerne fra denne byen var kommet til tro på Jesus på grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: "Han har sagt meg alt det jeg har gjort."» Johannes 4:39.  Jesus gav henne en mulighet som mennesker neppe ville ha gitt henne.  Hvis dagens kirkeledere skulle hatt hånd om denne saken, så ville nok de fleste sagt «Du må først få skikk på livet ditt, så må du vise at du er vår tillit verdig, deretter skal vi vurdere om vi kan sende deg inn som forkynner i byen.» Den vekkelsen hadde aldri kommet.

Denne kvinnen gjør det som er rett
Både i ord og i handling viser Jesus igjen og igjen at den menneskelige måten å tenke på ikke fungerer i Guds rike.  Han ser hjertene, og ser både harde hjerter hos dem som går for å være gode troende, og han ser åpne hjerter hos dem som mennesker avviser.  Fariseerne var oppriktige troende mennesker med et tydelig fokus på Guds ord.  Likevel blir de refset av Jesus igjen og igjen.  Ikke for å ville leve etter Guds ord, men på grunn av harde hjerter og regelrytteri. Det menneskelige aspektet var skjøvet til side til fordel for regler og paragrafer som Herren aldri hadde ment skulle forstås på denne måten.

Hjemme hos fariseeren Simon opplever man at det kommer inn en kvinne som har et liv som ikke er rett. Hun stiller seg bak Jesus, gråter, vasker Jesu føtter og salver med velduftende olje. Hvordan hun har tjent opp penger til å kjøpe oljen kan man bare spekulere i.  Bibelen kaller henne for en synderinne.  Mens Simon har fordømmende tanker, så møter Jesus henne på en helt annen måte.  Han ser i kvinnen et ønske om et annet liv.  Hun får en hilsen fra Jesus som Simon ikke får, nemlig «Men Jesus sa til kvinnen: "Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!"» Lukas 7:50   

Nåde eller steining
En annen historie finner vi i Johannes 8 om kvinnen som er grepet på fersk gjerning i hor.  Flere har nok undret seg over hvorfor hun er den eneste som er tiltalt.  Hvis hun ble grepet på fersk gjerning, må det vel ha vært en person til der?  Det de skriftlærde og fariseerne ville gjøre med denne kvinnen, var det Moseloven hadde sagt skulle gjøres med mennesker som hadde gjort slike synder.  De fulgte med andre ord bare lovens bokstav.  De burde vel fått ros og ære av Jesus for sitt ønske om troskap mot Guds ord? 

Jesus gav dem noe å tenke på denne dagen.  For det disse ikke hadde forstått var at de selv var rammet av den samme lov som de ønsket å dømme denne kvinnen etter.  Og i prinsippet var det ingen forskjell, for Jakob 2:10 viser oss følgende «For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle.» Det betyr egentlig at dersom denne kvinnen skulle steines for lovbrudd, så burde de skriftlærde og fariseerne også steines.  For alle mennesker har på ett eller annet punkt brutt Guds lov.  De gikk stille bort en etter en, de eldste først, står det i Johannes 8:9.  Jesu svar i møte med denne kvinnen er «Da rettet han seg opp og spurte: "Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?" Hun svarte: "Nei, Herre, ingen." Da sa Jesus: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!"» Johannes 8:10-11.  Jesus ga nåde og en ny start til en som Han visste kom til å falle igjen.  Hvordan kan jeg si det?  Jo, fordi ingen klarer å leve rett gjennom livet.  Alle mennesker faller i synd.  Vi får håpe hun ikke falt i samme synd, men hun ville trenge Jesu nåde igjen senere i livet også.  For den trenger vi alle.  Jo før vi innser dette, jo bedre er det.  Fariseerne og de skriftlærde gikk nok bort med en følelse av skam og nederlag.  Mens kvinnen opplevde at nederlaget ble snudd til seier og frihet. Gud snur ofte ting på hodet.

Har du drevet hor?
Det er mange historier i evangeliene om hvordan Jesus møter mennesker som på en eller annen måte har falt utenfor på grunn av synd.  Disse historiene er like mye en undervisning til oss om hvordan vi ikke skal møte den som har falt, som det er historien om Hans nåde til den som trenger det.  De som vurderer andre menneskers liv og dømmer på en eller annen måte, blir ofte satt på plass av Jesus.  Og noen ganger må han forklare for dem at de ikke er noe bedre enn andre, det er bare det at de ikke ser bjelken i sitt eget øye.  De er så opptatt av flisen i sin brors øye. 

Allerede i sin bergpreken snakker Jesus om hor.  Hadde fariseerne og de skriftlærde lyttet til denne forkynnelsen, kan det hende de hadde vært noe mer forsiktige med å dra kvinnen i Johannes 8 til Jesus.  For der sier Jesus: «Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte,» Matteus 5:28. 

Med denne definisjonen av hor må nok 99% av verdens mannfolk innrømme at de har drevet hor.  Iallfall hvis man er ærlig.  Så hva gjør vi med dette?  Vi går til Jesus.  Bare hos Han finnes det vi trenger i møte med vår egen synd.  Hos Han finner vi nåde, tilgivelse og en ny start.  Jesus viser oss at mennesker kan ha harde hjerter, men det skyldes at de ikke har sett innover i sitt eget indre på en slik måte at det har ført dem til Jesus med sin egen synd.  Når du får se deg selv med Jesu øyne, fremkaller det ydmykhet også i møte med andres fall.  Hardheten kommer ikke fra Herren, og den fører alltid til nederlag, slik vi leste i Johannes 8.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar