Sykdom og straff

Er det på grunn av din gudsfrykt Han tukter deg og stiller deg til doms? Er ikke din ondskap stor, og er ikke dine misgjerninger uten grenser?  Job 22:4-5

Jobs venner trodde de hadde svaret.  Det er alltid noen som mener seg å vite.  Her strømmer anklagene på, som om ikke situasjonen var ille nok som den var.  Job var utsatt for sykdommer, plager og ulykker.  Jobs tvilsomme venner kommer med sine forklaringer og råd.  Det måtte jo være Jobs egen feil at det gikk som det gikk?  Vi har hørt den samme anklagen i kristen sammenheng.  Hvis du lever rett og følger Herren, så holder du deg frisk og vellykket.  Men livet her på jorden er ikke så enkelt. Jesus tar tak i denne tanken en dag da han sammen med disiplene møter en blind mann.  ”Er det han eller hans foreldre som har syndet,” spør disiplene.  Jesus svarer at verken denne mannen eller hans foreldre hadde syndet.  Det var ikke årsaken til sykdommen.  Sykdom er ikke Guds straff for synd.  Men når alvorlig sykdom rammer, kan man gjøre seg mange tanker. Da trenger man gode venner, ikke anklagere.  Vi trenger mennesker som kan stå sammen med oss, og be for og med oss.  Anklagere er det nok av. Medvandrere i vonde tider kan ofte være vanskeligere å finne.  Dersom forklaringene på våre vanskeligheter finnes, så er det ikke sikkert det hjelper å høre dem.  Men å ha noen som lytter og bare er der for oss, det hjelper.  Kanskje dette handler om kristen nestekjærlighet?