Vekst

Som nyfødte barn skal dere lengte etter ordets uforfalskede melk, for at dere kan vokse ved den.  1. Pet 2:2

Vi har en hylle hjemme som vi har brukt til å merke av høyden på ungene etter hvert som de vokste opp.  Vi har målt høyden, satt en strek og en dato, slik at vi kunne sammenligne og se hvor mye de hadde vokst i løpet av et år.  Det synes de var moro.  Vi voksne måtte selvfølgelig også måles, og en gang ble stemningen ekstra høy.  Pappa hadde skrumpet inn et par centimeter.  Det ble gjenstand for en smule munterhet.  Det egentlige problemet var nok ikke manglende vekst, men at veksten gikk i en annen retning.  Ikke oppover men utover.  En morsom historie ble plutselig talende også for det åndelige livet.  I hvilken retning går vår vekst?  Tar vi til oss av den føden som gir oss en vekst i retning av Herren.  Eller vokser vi utover mot det som finnes i denne verden?  Ingen av oss står stille.  Det vil alltid være en endring i vårt åndelige liv.  Målet må jo være slik Johannes uttrykte det; ”Han skal vokse, jeg skal avta.”  Men kanskje vi noen ganger må innrømme at det er jeg, meg og mitt som har vokst, og Herren har kommet mer i bakgrunnen?  I hvilken retning vokser du?  Vokser du i deg selv, utover mot den verden vi har rundt oss, eller vokser du oppover mot Herren?