Noe
av det viktigste vi kan be om, er at det skal bli gitt oss ord, slik at vi kan
åpne vår munn med frimodighet og gjøre evangeliets hemmelighet litt mindre
hemmelig. At vi kan være med å åpenbare
frelsen for mennesker vi har rundt oss. Det finnes mange måter å be på. Det finnes også mennesker som i større grad
enn andre kalles inn i et liv i bønn. De
har en spesiell bønnetjeneste. Noen får det
tidlig, andre vokser inn i denne tjenesten etter hvert som livet går sin
gang. Men både de som har en slik
tjeneste og de som ikke har det, får ha det samme privilegiet: å komme innfor
Gud med våre tanker, med gleder og sorger, med ønsker og takk. Men framfor alt
kan vi komme med forbønner for andre mennesker.
Vi
kristne kan være fulle av dårlig samvittighet både for at vi ikke ber nok, ikke
leser nok i Bibelen, ikke vitner nok osv.
Jeg tror dårlig samvittighet hindrer oss i å få et naturlig forhold til
både bønn og andre ting. Vi lager oss
rammer for hvordan ting skal fungere, og når vi selv ikke passer inn i rammene
er det jo et problem. Da er bønnen blitt
et problem i stedet for en velsignelse.
Samtidig som bønn kan være et arbeid, så handler det også om å finne
hvilen i Jesu armer. Et sted du får være
sammen med Herren uten å tenke på prestasjoner og forventninger. Hvorfor ikke ta noen minutter sammen med
Herren og takke for denne muligheten nå?
Andaktene på bloggen er hentet fra boken "En om dagen" som er utgitt av Frihet forlag. Boken selges nå til tilbudspris. Klikk her for å se mer omtale.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar