Hengivenhet og trofasthet

Men Rut sa: Be meg ikke om å forlate deg eller om å vende tilbake så jeg ikke lenger følger etter deg. For hvor du går, vil jeg gå. Og hvor du tar bolig, der vil jeg ta bolig. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Rut 1:16

Dette er et fantastisk vers.  Tenk for en overgivelse!  Rut gjorde det klinkende klart for sin svigermor, Noomi, at hun ville følge henne uansett hvor hun gikk.  Vi har mye å lære av Rut.  Har du sagt til Herren ”Hvor du går, vil jeg gå”?  Ja, de fleste kristne har nok bedt den bønnen.  Vi har et ønske om å gå med Gud i alle ting.  Men har du gjort det?  Noen ganger er bekjennelsene våre mye større enn vårt liv viser.  Engasjert av følelser og stemninger, kan vi kjenne ropet fra hjertet: ”Jeg vil følge deg Herre.  Jeg vil alltid være der du vil ha meg og kaller meg.”  Det bor vel en Peter i de fleste av oss.  Peter, disippelen med den store bekjennelsen, som sviktet da det gjaldt.  Men han reiste seg, og viste med sitt liv at han mente alvor.  Kanskje er det på tide for deg også å ta opp igjen det kall Gud en gang viste deg?  Kanskje var det noe som stoppet deg en gang?  Gjør som Peter og vis med livet ditt at du mente det du sa til Herren, selv om frykt, uro eller andre omstendigheter hindret deg på veien.  Vis at der Han går, vil du gå.  Der Han bor, vil du bo.  Og at Hans folk er ditt folk. 

Andaktene på bloggen er hentet fra boken "En om dagen" som er utgitt av Frihet forlag.  Boken selges nå til tilbudspris.  Klikk her for å se mer omtale.