Som
regel begynner troen som noe lite og svakt i våre hjerter og tanker. Det er få mennesker som bare plutselig er
fulle av tro. For de fleste av oss er
det noe som vokser fram. Hvis du velger
å gi troen næring, så vil den vokse. En
nyfrelst indianer ble spurt om hvordan det gikk med han. Da svarte han at det var som om det var to hunder
som slåss inni han, en svart og en hvit.
”Hvem vinner da,” spurte de videre.
”Den som får mat,” svarte han.
Jeg har hørt mange vitnesbyrd om mennesker som har forsøkt å skyve fra
seg troen. De ønsket ikke å bestemme seg
for å tro på Jesus og ta imot Hans frelse, selv om de kjente noe i sitt hjerte
som fortalte dem at dette var rett. De
prøvde å utsette det, men de fikk aldri fred.
Når de til slutt bøyer seg og lar seg lede av den spiren av tro som
finnes i deres hjerter, så tenker de: Hvorfor gjorde jeg ikke dette før? Det
handler om å lytte til hjertet. Guds Ånd
taler og kaller oss til tro. Den tro Han
kaller deg til er ikke en prestasjon, noe du må gjøre, det er nåde. De var kommet til tro ved nåden. Nåden er aldri et strev. Det er noe du får uten å fortjene det. Det er ikke lønn for din innsats, men det er
en Guds gave. Hvis du kjenner at troen
er svak, at det er noe i ditt hjerte som du gjerne skulle gi bedre vekstvilkår,
så oppsøk et kristent fellesskap, en menighet der du bor. Hent næring gjennom Bibelen og be Gud styrke
deg i troen. Jeg tror du vil se frukter av dette i løpet av kort tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar