Ikke fortell noe

Og se, en spedalsk kom og kastet seg ned for Ham og sa: "Herre, hvis Du vil, kan Du gjøre meg ren." Da rakte Jesus ut hånden og rørte ved ham. Og Han sa: "Jeg vil. Bli ren!" Straks ble spedalskheten hans renset. Jesus sa til ham: "Se til at du ikke forteller dette til noen! Men gå av sted og vis deg for presten, og bær fram den offergaven Moses har befalt, som et vitnesbyrd for dem." Matt 8:2-4

Jeg har hørt mange mer eller mindre gode forklaringer på at Jesus her ber den spedalske om å ikke fortelle noen om helbredelsesunderet.  Det skulle vise seg å bli vanskelig å la være å fortelle.  Mange visste jo at han var spedalsk, og som spedalsk måtte han holde seg borte fra andre folk så de ikke ble smittet.  Prestene fungerte også som leger og kunne erklære ham frisk.  Når folk så at han ikke lengre holdt seg borte, så ble det et forklaringsbehov.  Mitt utgangspunkt er at vi alltid bør gi Gud ære for det Han gjør, også ved å fortelle mennesker om Herrens gjerninger.  Men noen ganger fører de store under til at Jesus kommer i bakgrunnen, og underet blir sentrum.  Noen reiser langt for å se store under.  Forkynnelsen om tegn og under har skapt en lengsel etter det sensasjonelle. Kanskje er det dette Jesus også strevde litt med?  Folk kom fra hele landet for å se Jesus gjøre under, men hvor mange var det igjen av de store skarene når alt kom til alt?  Bare 120 var samlet etter Jesu død og oppstandelse.  Underet frelser ingen, det er Jesus som frelser og Han ønsker å være sentrum både for våre liv og våre vitnesbyrd.