Louis
Pasteur (1822-1895) som ble en verdensberømt bakteriolog (Det er fra han vi har
uttrykket pasteurisering), sa følgende: ”Jeg ber hver dag under arbeidet i mitt
laboratorium.” Han opplevde at bønnen og kontakten med Gud i arbeidet gav han
inspirasjon og gjorde han til en bedre arbeider. I senere tid har jeg hørt mennesker som
ønsker seg egne bønnerom på arbeidsplasser.
Det kan lett bli oppfattet som om vi kristne vil stikke oss bort fra
arbeidet. Kanskje vi heller skulle be der
vi er, midt i vårt arbeid. Be om å få
kraft og visdom til å utføre også vårt verdslige arbeid på en slik måte at det
kan bli til Guds ære. Mange av de
største vitenskapsmenn og tenkere gjorde nettopp det. Og hvorfor må vi stikke
oss bort for å be, når vi kan løfte våre bønner til Gud uansett hvor vi
er? Når du er i arbeid, enten det er på
et kontor, i fjøset, på skolen eller i hjemmet, så kan vi henvende oss til
Gud. Noen ganger bare et lite sukk, en
liten tanke som vi sender opp til himmelen.
Andre ganger en bønn om hjelp til å løse en oppgave, eller forbønn for
arbeidskamerater og venner. Jeg tror vi
noen ganger gjør det naturlige så unaturlig.
Bønnen er den kristnes åndedrett var det en som sa. Det er det mest naturlige i verden. Trenger vi egne ”pusterom,” eller kan vi bare
puste der vi er? Nå er det selvfølgelig fint med bønnerom og kapeller som
finnes på en del arbeidsplasser og kjøpesentre. Et sted man kan være stille å
søke Gud. Men bønnen må ikke bli noe vi
trenger spesielle rom til, eller spesielle tider, bønnetepper, bøye oss i
retning av Jerusalem, osv. Bønnen skulle
være en like naturlig del av vårt liv her på jorda, som åndedrettet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar