”Frelsen
går nok nå som før gjennom gode gjerninger,” skrev en journalist i lokalavisen hjemme,
men slik har det aldri vært. Frelsen er
ikke av deg selv, det er ikke dine gjerninger, men det er en Guds gave til
deg. Det finnes kirker som knytter
frelsen ubehagelig nær gjerninger.
Veldig mange nordmenn sitter med tanken om at himmelen er en slags
belønning for et godt liv. Hvis jeg
lever et godt og ryddig liv, som ikke er noe særlig verre enn de fleste andre,
da kan jo ikke Gud stenge meg ute fra himmelen. Mange tenker slik. Men Gud titter ikke ned fra sin himmel for å
se hvem som får til livet eller ikke.
Det er ikke slik at han peker på deg og sier at du får livet til,
kanskje du til og med er litt over gjennomsnittlig god, så da må du få slippe
inn i himmelen. Hvis det hadde vært
slik, da er ikke frelsen en Guds gave. Da er det belønning for gjerninger. Da får du lønn som fortjent. Men slik er det ikke. Bibelen er tydelig på at frelsen er en gave,
slik at ingen av oss kan rose seg over sine egne gjerninger. Det som teller når alt kommer til alt er ikke
mine, men Jesu gjerninger. Det er hva
Han har gjort som er viktig for meg.
Dernest blir spørsmålet om jeg har tatt imot Hans gjerninger i mitt
liv. Det er det Gud ser etter i våre
liv. Har vi tatt imot frelsens gave,
pakket opp gaven, og tatt den i bruk i våre liv?
Andaktene på bloggen er hentet fra boken "En om dagen" som er utgitt av Frihet forlag. Boken selges nå til tilbudspris. Klikk her for å se mer omtale.
Fint å lese hos deg, - og om det viktigste, - det som du skriver om her.
SvarSlettJeg googlet "glede i Herren" og kom til bloggen din for 19/12-17 :-)
Herren velsigne deg og det du skriver.
Bibelversene du minner om er så fint, - om gjerninger Gud har lagt foran deg. Gud har forberedt noen for det du skriver, og da kan Gud være der når det leses. Fordi du vandrer med Gud.