Avguder

"Når du har blitt far til barn og barnebarn, og dere er blitt gamle i landet, og dere går fram i fordervelse og lager noe utskåret bilde etter skikkelse av noe som helst, og dere gjør det som er ondt i Herren, deres Guds øyne og egger Ham til vrede, da kaller jeg på denne dag himmelen og jorden til vitne mot dere, at dere sannelig snart skal bli fullstendig utryddet fra det landet som dere nå drar over Jordan for å ta i eie. Deres dager der skal ikke bli mange, men dere skal bli fullstendig ødelagt." 5. Mos 4:25-26

Det som slår meg når jeg leser dagens avsnitt, er hvor opptatt Herren er av at vi ikke skal ha andre guder enn Han. Det er klare advarsler mot avguder i ulike skikkelser, og like klar appell om å søke Herren vår Gud. Gjør Han dette i ren egoisme, fordi Han vil ha all oppmerksomhet og selv stå i sentrum? Jeg tror vi finner svaret på det i vers 40. Der ser vi hvordan Guds omsorg kommer til uttrykk. Å følge Guds lov handler ikke først og fremst om å tilfredsstille Guds behov for å bli adlydt, men det handler om hva som er best for deg og meg. På samme måte som foreldre i kjærlighet setter grenser for sine barn, så forteller Gud om grensene vi ikke må overstige, dersom vi skal leve det gode liv – livet i fellesskap med Han. Det går oss vel når vi følger Herrens lover og holder Hans bud. Gud har alltid vårt beste i sikte. De røster som hevder at Guds lover ikke gjelder oss, eller på andre måter nedskriver Herrens lov, gjør seg til talsmenn for et liv som ikke inneholder den velsignelsen som Gud har for oss. Den som lytter til slike røster blir fratatt noe av det Herren vil gi oss. Jesu liv, og ikke minst død, viser oss hva som er fokus i Guds tanke: Menneskenes beste, frelse og evig liv. Med teksten ovenfor i tankene, burde vi kanskje i dag ransake oss selv og se om det er noe i våre liv som kan ha blitt viktigere for oss enn Gud og Hans menighet – da står du nemlig overfor en avgud!