Over evne

"For jeg kan bevitne at de gav frivillig etter evne, ja, over evne." 2. Kor 8:3

Kapittel 8 og 9 i 2. Korinterbrev er skrevet i forbindelse med pengeinnsamlingen til menigheten i Jerusalem.  Det er noe friskt over vitnesbyrdet som lyder om de kristne i Makedonia.  De var engasjert i givertjenesten.  Det var ikke noe de bare gjorde fordi de måtte.  Det var ikke en pliktfølelse over deres givertjeneste.  De var selv hardt prøvet og i trengsel, likevel var de rause i sin givertjeneste.  De gav ikke bare frivillig, de gav ikke bare etter evne, de gav mer enn de hadde evne til.  Det vitner om en holdning til Guds rike som vi kan lære mye av.  Det ligger en grunnholdning av takknemlighet og glede.  Vårt liv, med alt hva det innebærer, tilhører Kristus.  Skulle vi da holde noe tilbake?  Skulle vi være gjerrige i møte med Han som gav alt for oss?  Det handler egentlig ikke om velsignelsen ved å gi, men om takknemlighet til Jesus.

De gav neppe for å bli velsignet av Herren, slik noen forkynner i våre dager.  Jeg tror likevel at de ikke led noen nød etter å ha gitt over evne.  Herren velsignet og lønnet rikelig tilbake.  Men å gi for å bli velsignet, det er egoisme.  Å gi i takknemlighet for hva Han har gjort for oss, er derimot en bibelsk tanke.  Jeg tror tanken utfordrer oss, vi som lever i en velstand som langt overgår den de prøvede troende i Makedonia hadde.