”Jeg
kan motstå alt, unntatt fristelser,” er det en som skal ha sagt litt
humoristisk. I møte med de fristelser
Herren omtaler i sitt ord, får vi be om en annen holdning. Det ligger vel i sakens natur at en fristelse
er fristende. Det er alltid slik at fristelsen
kommer der det passer minst, når du er svak.
Også solide kristne har sine svake sider. Det er her den onde setter inn sine angrep,
og frister til fall. Når du møter
fristelsene, vil du alltid ha et valg.
Det er ikke slik at du må la deg friste.
Side om side med fristelsene finner du en utvei. Det er ikke alltid den letteste veien. Men det er den rette veien. Den er ikke like fristende i øyeblikket, men
i ditt hjerte kjenner du at Gud tilbyr deg en annen vei.
Vi
har alle opplevd å gå feil i møte med fristelsene. I ettertid så vi at vi burde ha handlet
annerledes. Kanskje er vi også skuffet
over oss selv. Gud viser oss at vi ikke
behøver å falle. Vi fristes ikke over
evne. Det betyr at vi faktisk har et
valg. Fristelsene er aldri så sterke at
du bare må følge dem. Gud er trofast,
Han gir deg den kraft du trenger, hvis du bare velger hans utvei. Men husk: Om du falt i går, så er Han trofast
og rettferdig og renser deg fra all synd, 1. Joh 1:9. Og neste gang velger vi Guds utvei. Vi lærer av våre feil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar