Dødsdømt

"Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn." Joh 3:18

Jeg leste for en stund siden om en mann som satt på dødscelle i USA og ventet på å bli henrettet. Så kommer meldingen fra guvernøren - han er blitt benådet.  To tjenestemenn kommer med det glade budskap til fangen og tenker at nå skal han bli glad.  Men fangen sa at han ikke kunne akseptere det.  ”Jeg vil dø,” sa han.  Folk blei veldig overraska og i villrede.  Hva gjør vi nå?  Lovverket blei lest flere ganger, og der stod det at enhver benådning må aksepteres av den dømte.  Så han ble henrettet. Folk ristet på hodet, og sa at denne karen kunne umulig være helt frisk.  For hvem vil si nei til benådning, når man er dødsdømt?

Likevel er det tusenvis av mennesker som gjør akkurat det samme.  De er dømt på grunn av sine synder, og sier nei ikke bare til benådning, men til både frifinnelse og evig liv med Gud. Joh 3:18 sier at den som ikke tror, allerede er dømt fordi han ikke trodde på Guds enbårne sønns navn.  Gjennom det har du selv brakt dommen over ditt liv.  Syndens lønn er døden.  Da snakker vi ikke først og fremst om en fysisk dødsstraff.  Da handler det om åndelig død - som er langt verre enn fysisk død.  Den fysiske død er bare et øyeblikk.  Åndelig død er ikke et øyeblikk, det er en evighet.